De siste ukene har DN gjennom en rekke gode artikler avdekket hvordan pågående og useriøse «finansrådgivere» har forledet særlig eldre til å sette sparepengene sine i uforståelige prosjekter der pengene ofte forsvinner. Norsk finansnæring tar avstand fra slike aktører.

 

Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge

Gry Nergård, styreleder i Finansnæringens autorisasjonsordninger

 

«Hvordan skal man forhindre at intetanende forbrukere gir bort pengene sine til finansielle lurendreiere»? spørres det på lederplass mandag 25. juni.

Svaret på det spørsmålet er: Kontakt oss! Finans Norge har gjennom Finansnæringens autorisasjonsordninger om lag 6300 autoriserte finansielle rådgivere som gir gratis rådgivning til forbrukere. De er ansatt i banker og forsikringsselskaper, og har eksamen i relevant fag- og produktkompetanse, etikk og kommunikasjon. Autorisasjonen fornyes hvert år. Produktene de rådgir om er transparente, og selskapene de er ansatt i forsvinner ikke. Første bud for en kunde bør derfor være å sjekke om man har med en autorisert rådgiver å gjøre.

Det er fint at DN og andre bidrar til å sette søkelyset på aktører som lurer forbrukerne. Samtidig er det en fare for at forbrukerne forledes til å tro at finansmarkedet kun består av uærlige finansrådgivere som gjør hva de kan for å lure fra folk sparepengene deres. Det er ikke tilfellet.   

Tillit

Finansnæringen, i denne betydningen Finans Norges om lag 240 finansbedrifter med rundt 50 000 ansatte rundt hele landet, skal sørge for økonomisk trygghet og forutsigbarhet, økt verdiskapning og håndtere viktige samfunnsoppgaver. Undersøkelser viser at finansnæringen i Norge nyter høy tillit. En grunn til det er at vi etter 2009 har gjennomført det største kompetanseløftet noen næring i Norge har gjort, ved å etablere autorisasjonsordningen for rådgivere.

Det er uheldig dersom forbrukerne mister tilliten til finansmarkedet, finansrådgivere og sparing i fond. Etter hvert som stadig flere av oss må ta større ansvar for sparing til egen pensjon, bør vi også aktivt oppsøke rådgivere for å snakke om og få råd om vår personlige økonomi. En autorisert rådgiver kan ikke gi deg en mirakelkur for god avkastning. Hos de useriøse, som ikke nødvendigvis planlegger å være der i morgen, sitter imidlertid løftene om superavkastning løst. Det har nok fristet mange.

Forskjell på useriøse og seriøse

I DN 22. juni sukker Forbrukerrådets fagdirektør Jorge Jensen over at «Det er grenser for hvor langt man kan drive forbrukeropplæring her, det er komplisert». Forbrukerrådet skal «gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg», og et åpenbart råd fra dem burde derfor være å råde folk til aktivt å oppsøke en autorisert rådgiver i bank eller forsikring for å få råd om sparing.

Også autoriserte rådgivere gjør feil. Det er imidlertid vesentlig forskjell på «lurendreierne» som har som strategi å lure folk, og et seriøst finansforetak som har gjort en feil. Et seriøst finansforetak har konsesjon fra Finanstilsynet og er underlagt deres tilsyn. Finanstilsynet kan korrigere atferden, og i verste fall frata konsesjonen. Selskapets rådgivere er autoriserte, og de kan fratas autorisasjonen. Forbrukere som mener selskapet har gitt et dårlig råd kan gratis klage saken inn for Finansklagenemnda, og ha trygghet for at selskapet vil være der når pengene eventuelt skal betales tilbake.

Dårlig reguleringsforslag

I forslaget til ny finansavtalelov foreslås det at det kun er virksomheter som ikke selv formidler finansielle produkter som skal kunne benytte tittelen finansrådgiver. De skal bare drive rådgivning, og kundene må betale for det. De driver ingen konsesjonsbelagt virksomhet, er ikke underlagt tilsyn, og det er ingen krav til at virksomheten er tilknyttet Finansklagenemnda. Det vil samtidig innebære at de mange tusen ansatte i seriøse finansforetak, og som har gjennomgått utdanning og blitt autoriserte, ikke lenger skal kunne gi råd som finansrådgivere.

Det er et forslag som bør legges på hylla umiddelbart, for konsekvensen kan bli at man sender kundene i armene på enda flere cowboyer.

Hva med motsatt løsning: Kun de som er autoriserte rådgivere bør få kalle seg finansrådgiver. Da vil Finanstilsynet kunne komme cowboyene til livs bare ved å bøtelegge dem for feil tittelbruk.

Saken er publisert i DN torsdag 5. juli 2018.

 

Sjekk om din rådgiver er autorisert.