Arbeidet med ny finansavtalelov fortsetter, men lite tyder på at Stortinget får lovforslag på bordet før tidligst tredje kvartal 2018. Signaler fra Justis- og beredskapsdepartementet tyder på at sentrale avtalerettslige regler fra det reviderte betalingstjenestedirektivet, PSD2, blir gjennomført i gjeldende finansavtalelov. 


av: Rolf Mæhle, fagråd AFR og Kreditt
 

Forslag til ny finansavtalelov ble sendt ut på høring i september 2017 med høringsfrist desember samme år. Lovrevisjonen har to formål: For det første å gjennomføre tre EU-direktiv, og for det andre å «modernisere» loven. Sistnevnte i betydningen å utvide lovens virkeområde ved blant annet å lovfeste ulovfestede regler om reklamasjon, mislighold og erstatning, samt å inkludere avtaler om individuelle pensjonsordninger, avtaler om investeringstjenester og «lignende avtaler, så langt det passer».

De tre direktivene – det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD2), betalingskontodirektivet (PSD) og boligkredittdirektivet (MCD) – skal være gjennomført i EU-landenes nasjonale lovgivning. Alle direktivene er EØS-relevante, hvilket innebærer at de i utgangspunktet også skal implementeres i Norge.

Lovforslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet ble i høringsrunden møtt med massiv kritikk i de fleste av de til sammen 67 høringssvarene som ble avgitt. Kritikken er hovedsakelig rettet mot den ovennevnte «moderniseringen» som flere tunge høringsinstanser mener er utilstrekkelig utredet. Det hører også med til historien at Kapitaltilgangsutvalget, som har utredet næringslivets tilgang til kapital, anbefaler at forslaget til ny finansavtalelov tas opp til ny vurdering, og at det bør gjøres en full konsekvensutredning. I utredningen, som ble avgitt til Nærings- og fiskeridepartementet 1. mars 2018, heter det at «det er viktig at reguleringen av kapitalrelaterte avtaler ikke medfører unødvendige handlekostnader for aktørene. Ved innføring av viktige EU-direktiv bør norsk regulering normalt ikke avvike fra EØS’ rammer og regler».

PSD2 prioriteres

Justis- og beredskapsdepartementet har signalisert at det vil ta sikte på å få på plass sentrale avtalerettslige bestemmelser fra PSD2 i gjeldende finansavtalelov. Dette vil antageligvis innebære at de offentligrettslige reglene i PSD2 (Finansdepartementet har ansvaret for *) og de avtalerettslige reglene i PSD2 (som Justisdepartementet har ansvaret for) vil kunne vedtas og tre i kraft samtidig i Norge. Tidspunktet er ikke kjent.

For ordens skyld kan nevnes EU-kommisjonen vedtok 27.11.17 kommisjonsforordning (2018/389) om tekniske standarder for sterk kundeautentisering og felles og sikre standarder for kommunikasjon. Kommisjonsforordningen er en såkalt regulatorisk teknisk standard som gir utfyllende bestemmelser til det reviderte betalingstjenestedirektivet, PSD2 (EU/2015/2366). 

Forordningen inneholder utfyllende og detaljerte sikkerhetskrav, herunder krav til hvordan gjennomføre sterk kundeautentisering, samt krav til felles og sikre åpne standarder for kommunikasjon mellom betalingstjenestetilbydere. Som en følge av disse bestemmelense må bankene tilpasse sine systemer for at andre tilbydere av betalingstjenester, herunder betalingsfullmektiger og opplysningsfullmektiger, kan knytte seg til kundenes betalingskontoer for å initiere betalinger eller hente ut kontoopplysninger.  

Forordningen trådte i kraft 14.03.2018, og reglene skal, gjelde fra 14.09.2019 med unntak av artikkel 30 nr. 3 og 5 om etablering av testsystemer og support, som skal tre i kraft et halvt år tidligere, dvs. fra 14.03.2019. Dette for å gi tredjepartene tid til å tilpasse sine systemer innen ovennevnte frist, 14.09.2019.  

Proposisjon til ny finansavtalelov

Det må antas at departementet parallelt med arbeidet med implementering av PSD2 i gjeldende rett vil arbeide med proposisjonen til ny finansavtalelov, herunder implementering av de nevnte direktivene.

På kredittområdet isolert er det EUs boligkredittdirektiv som er retningsgivende for de fleste forslag til lovendringer. Direktivet er innført i EU, med frist mars 2016 for implementering i nasjonal lovgivning. Som omtalt i en tidligere artikkel, se https://www.finaut.no/artikler/kunden-skal-fa-betenkningstid-radgiver-avslagsplikt/, innebærer direktivet flere nyheter i forhold til dagens kredittregulering. Samtidig har Norge gjennom boliglånsforskriften, retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån og forskrift om markedsføring av kreditt et solid fundament å bygge lovendringene på.

Det er ikke kjent om departementet vil følge opp alle moderniseringsforslagene i lovutkastet.

Krav til kunnskap og kompetanse

For Autorisasjonsordningen i kreditt er det av særlig interesse å følge med på hvordan boligkredittdirektivets spesifikke krav til kunnskap og kompetanse implementeres i norsk lovgivning. Trolig vil Justisdepartementet delegere denne oppgaven til Finansdepartementet, som igjen vil sende ballen videre til Finanstilsynet.

Hjemmelsgrunnlaget for å fastsette tilsvarende spesifikke krav som i EU-direktivet antas å bli finansforetaksloven § 16-1 første ledd: «Finansforetak skal organisere sin kundebehandling slik at kundene blir behandlet av ansatte som har nødvendig kompetanse og fagkyndighet, og som kan gi kundene forsvarlig rådgivning og veiledning ved valg av produkter ut fra kundens opplysninger og det finansforetaket for øvrig kjenner til om kundens situasjon.»

Spørsmålet blir da om det vil gis ytterligere krav i forskrifts form, og eventuelt hva disse kravene vil være.

Spenning knyttet til ny boliglånsforskrift

Ny finansavtalelov er satt opp som et oppdateringstema i kreditt i 2018. Med den usikkerheten som nå råder med hensyn til det videre lovarbeid og fremdrift, er det for øyeblikket lite konkret å henge denne oppdateringen på. I stedet retter vi oppmerksomheten mot ny boliglånsforskrift som skal gjelde fra 1. juli 2018. Også her er det betydelig spenning knyttet til hva sluttresultatet blir etter at Finansdepartementet har mottatt en rekke tunge og velbegrunnede innspill til forskriftsforslaget i høringsrunden.

(*) Finansdepartementet har i denne sammenheng ansvar for markeds- og virksomhetsreguleringen. Departementet sendte ut sitt høringsnotat om dette i april 2017, med høringsfrist i august samme år.

Rolf Mæhle

emneansvarlig, Fagråd AFR og Kreditt