Bærebjelken i autorisasjonsordningen

Anne Rose Røsbak Feragen, Filosof, ACTIVA HA

I løpet av 2009 var det 583 kandidater som ble autoriserte finansielle rådgivere. I år skal disse rådgiverne opp til oppdateringsprøven. Neste år er det en ny pulje som skal prøves. Alle som vil beholde tittelen autorisert finansiell rådgiver må avlegge en oppdateringsprøve hvert annet år.

At rådgiverne må holde seg oppdatert på lovendringer eller nye produkter er ikke vanskelig å forstå. Innenfor etikkfaget er det imidlertid ikke store endringer å spore, så hvorfor skal rådgiverne prøves også i dette emnet så ofte som annethvert år?

Sammen med god rådgivningsskikk anses etikk som en bærebjelke i Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere, og bransjen har satt et ambisiøst mål på egne vegne: Finansielle rådgivere skal ha meget høy etikkompetanse. I tillegg til å teste kjennskap til fagfeltet gjennom kunnskapsprøven, skal kandidatene gjennom en praktisk prøve, en samtale om et etisk dilemma.

Finansbedriftene har lagt store ressurser i ulike opplæringstilbud. Når rådgiverne har bestått både kunnskapsprøven og den praktiske prøven, lurer mange på hvorfor dette ikke er tilstrekkelig.

”Bedre, ikke bra”

Det er helt klart at det i løpet av de to årene som har gått har skjedd et betydelig kompetanseløft, også på etikkfeltet. Rådgiverne kjenner sentrale etiske prinsipper, de har fått en innføring i etisk teori, de er klar over aktuelle profesjonsetiske problemstillinger, og de har satt seg inn i ytringsetikk. Resultatene på kunnskapsprøven viser at kandidatene kjenner fagstoffet godt. Finansiell rådgivning blir likevel av og til satt under kritisk lys i norske medier.

For kort tid siden skrev Dagens Næringsliv på lederplass om resultatene av en kartlegging av salg av spareprodukter som Finanstilsynet sto for. Kartleggingen viser at salget av kompliserte eller lånefinansierte spareprodukter i norske finansbedrifter i praksis har opphørt. Den avdekker også at finansbedriftene fortsatt prioriterer salg av fond med høye forvaltningshonorarer framfor andre og rimeligere fond. Det siste beskriver Dagens Næringsliv som eksempler på rådgivning som fremmer bedriftens interesse på bekostning av kundens interesse, og artikkelen har den talende tittelen ”Bedre, ikke bra”.

Denne artikkelen aktualiserer to viktige temaer innenfor etikk. For det første viser den at det er en viktig sammenheng mellom de beslutningene vi tar og andres oppfatning av oss. Dersom enkelte finansielle rådgivere legger fram plasseringsløsninger som gagner egen bedrift i stedet for kunden, svekker det finansielle rådgiveres troverdighet og bransjens omdømme.

 

For det andre viser den hvor viktig det er å bygge praktisk etikkompetanse. En finansiell rådgiver som behersker etikkfaget godt, er ikke avhengig av å bli fortalt hva han eller hun bør gjøre. Den rådgiveren som er fortrolig med etiske verktøy og prinsipper, er godt rustet til selv å komme fram til at det er uklokt å foreslå en spareløsning som kunden ikke er tjent med, uavhengig av om en leder, media eller andre har kommentert denne konkrete spareløsningen spesielt. Da holder det imidlertid ikke å kjenne teorien. Rådgiveren må også kunne anvende stoffet i møte med reelle problemstillinger.

Faglig modning

Heller enn å fokusere på personlige oppfatninger om en sak, skal en autorisert rådgiver kunne bruke de verktøyene og prinsippene som etikken tilbyr. I møte med et etisk dilemma skal rådgiveren kunne vurdere handlingsalternativene på en systematisk måte og fatte en god beslutning som lar seg begrunne på en saklig måte.

For å utvikle denne ferdigheten, kreves jevnlig trening og erfaring med reelle utfordringer der kompetansen settes på prøve. Det kan ta tid før rådgivere er fortrolig med metoden, for etikk er et fag som krever modning. Det er først når rådgiveren kan bruke etikkens verktøy i møte med en utfordring som plutselig og uventet oppstår, at rådgiveren kan sies å ha oppnådd praktisk etikkompetanse.

Etikk vil alltid være et av Autorisasjonsordningens fokusområder. Gjennom dette oppmuntres finansbedriftene og de finansielle rådgiverne til å vedlikeholde og fortsette å utvikle rådgivernes evne til å anvende etikkens verktøy i møte med arbeidshverdagens dilemmaer.