Å dele eller ikke dele 

Anne Rose Røsbak Feragen, Activa Humanistisk Akademi

Et kreativt arbeidsmiljø har vist seg å være viktig for virksomheter som vil gjøre det godt over tid. Der konkurransen er hard, eller der forutsetningene for suksess stadig er i endring, har det vist seg å være avgjørende at de som er med på laget evner å tenke nytt, enten det gjelder problemløsning, produktutvikling eller strategi. Google er ett eksempel på en bedrift som har klart å dyrke fram kreative miljøer, det norske Snøhetta et annet, og begge de to selskapene assosieres med stor forretningsmessig suksess. Så hvordan dyrke fram kreative miljøer? 

Prestasjonsklima eller mestringsklima

Forskerne Christina Nerstad, Anders Dysvik, Miha Škerlavaj og Matej Černe beskriver to slags klimaer som kan prege en arbeidsplass; prestasjonsklima og mestringsklima (forskning.no, 03.04 2013: ”Straffes for å skjule kunnskap på jobben”). Det første er en arbeidsplass der suksess defineres ved å sammenligne de ansattes prestasjoner. Det er de beste som får all oppmerksomheten. Det gjelder derfor å stå på for å bli en av de beste og samtidig forhindre at kollegene erobrer den posisjonen. Har du en god ide, vil det altså lønne seg å holde den for seg selv, for den kan hjelpe deg til toppen og sørge for at avstanden øker mellom deg og kollegene dine, som jo vil være dine konkurrenter.

Annerledes er det på de arbeidsplassene der det er mestringsklima som råder. Der defineres suksess gjennom innsats, selvutvikling, læring, oppgavemestring og samarbeid. Målet er å realisere den enkeltes potensial, uten sammenligning med andre.

Kunnskapsskjuling

Siden ansatte i en bedrift som preges av prestasjonsklima ser hverandre som konkurrenter, er de lite interessert i å dele den kunnskapen de besitter. De ovennevnte forskerne har sett på hva det gjør med en virksomhet. Etter å ha gjennomført feltstudier i to bedrifter med til sammen 240 ansatte, har de avdekket noen interessante sammenhenger. Det å holde kunnskap for seg selv oppfattes som dårlig oppførsel i et kollegium. Dersom en ansatt lar være å dele kunnskap og kollegene merker at det skjer, vil kollegene derfor miste tilliten til den som ikke deler. Det fører til at de slutter å dele den kunnskapen de selv besitter, og når de ansatte slutter å dele kunnskap med hverandre, går det ut over kreativiteten i arbeidsmiljøet.

Såkalt ”kunnskapsskjuling” går altså på bekostning av kreativiteten i et arbeidsmiljø, og naturlig nok er det særlig arbeidsplasser som preges av prestasjonsklima som er utsatt. På disse arbeidsplassene råder jo oppfatningen om at det lønner seg å holde kunnskapen for seg selv om en vil høste anerkjennelse og hevde seg. På arbeidsplasser med mestringsklima er situasjonen en ganske annen. Der oppfattes kunnskapsskjuling som destruktivt. Det er derfor færre eksempler på at ansatte holder kunnskapen sin for seg selv, og kreativiteten får fritt spillerom på arbeidsplassen.

Delingskultur

Denne høsten har vi spurt besøkende på hjemmesidene til Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere og Godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring om hva de de ville gjort dersom en yngre kollega strevde med å nå salgsmålene sine og de trodde de visste hva som skulle til for å bedre resultatene. Tallenes tale er klar: Av de 782 som har svart, sier til sammen 93 prosent (741 stemmer) at de ville ha gitt kollegaen sin noen relevante tips, for å bedre bedriftens resultater(48 prosent, 382 stemmer), eller fordi de forventer en gjenytelse (45 prosent, 359 stemmer). Det er et overveldende flertall.

Nå vet jeg ikke om norske finansbedrifter preges av prestasjonsklima eller mestringsklima, men det ser altså ikke ut til at de ansatte kvier seg for å dele kunnskap med kollegene sine. Om forskerne har rett, gir det kreativiteten gode levekår i bedriftene, og det lover godt for finansbedriftenes evne til å levere gode resultater, til tross for hard konkurranse og en verden i endring.