En kopp kaffe?

Anne Rose Røsbak Feragen, ACTIVA Humanistisk Akademi

Mange virksomheter har satt en øvre grense for hvor verdifulle gaver en kan ta i mot i jobbsammenheng. En gave som koster mindre enn f eks 500 kroner er grei, men en gave som er verdt mer skal en takke nei til. På den måten håper en å unngå smøring og samtidig sende et tydelig signal om redelighet til omverden, til samarbeidspartnere, leverandører og kunder.

Mye er likevel overlatt til skjønn. For hva gjør du med en gave under beløpsgrensen hvis den kommer like før du skal gi en kunde et tilbud på en spareløsning? Og hva om du med jevne mellomrom får gaver av samme leverandør? Hjelper det da at gavene er verdt mindre enn 500 kroner?

Mange mener giverens intensjoner er avgjørende. Stort sett må vi likevel fatte en beslutning uten å vite om giveren ønsker å oppnå noe med gaven. Det kan vel også tenkes at en gave som er gitt som uttrykk for takknemlighet, uten tanke på noen gjenytelse, faktisk er egnet til å påvirke mottakeren?

Markant uenighet

Er det i det hele tatt mulig å ta i mot en gave eller en hyggelig gest uten å bli påvirket av det? I løpet av de siste par ukene har 132 personer svart på spørsmål om påvirkning. Vi beskrev tre situasjoner: en kunde som tilbyr en kopp kaffe i egen restaurant, en produktleverandør som spanderer lunsj, og en fornøyd kunde som kommer med blomster. Og det er flere interessante funn.

For det første: 31 prosent (31 personer) av dem som har svart mener at de er særlig utsatt for påvirkning når en produktleverandør spanderer lunsj. De mener altså at denne typen situasjoner skiller seg fra de to andre eksemplene på relevant måte. Noen få, 3 prosent (5 personer), mener derimot at det er den første situasjonen som peker seg ut, når en kunde byr på kaffe i egen restaurant. 1 prosent (2 personer) har gitt sin stemme til alternativ tre, når en fornøyd kunde kommer med blomster.

Spørreundersøkelsen avdekker også en markant uenighet blant respondentene – 38 prosent (51 personer) svarer at de er utsatt for påvirkning i alle de tre situasjonene, mens en betydelig andel, 25 prosent (33 personer), hevder at de ikke er utsatt for påvirkning i noen av eksemplene.

Gavens påvirkningskraft

Forskning viser at vi blir langt mer påvirket av gaver enn det vi liker å tro. Selv gaver av minimal kommersiell verdi, som en nøkkelring, en kulepenn, eller en kopp kaffe kan ha stor innvirkning på hvordan vi oppfatter et produkt eller en avtale, sier Magne Jørgensen, professor i informatikk ved UiO. Denne typen gaver får forbrukere til å kjøpe et bestemt produkt, leger til å foreslå et spesifikt legemiddel, og ansatte til å gi høyere skår i medarbeiderundersøkelser. Gaver av liten økonomisk verdi kan altså ha stor betydning i menneskelige relasjoner.

I møte med folk i norsk arbeidsliv møter jeg stadig mennesker som tror at de uhildet kan ta  beslutninger, uten å la seg påvirke av gaver eller annen hyggelig oppmerksomhet. Men i lys av forskningen som er presentert over, er det altså grunn til å tro at det å fristille seg er vanskeligere enn vi er klar over.

Regel gjør blind

Forskningsresultatene utfordrer dessuten regler av den typen som er beskrevet over. Kan hende er det ikke så stor forskjell på en gave som er under beløpsgrensen og en gave som er over? Og kanskje bidrar en sånn regel til å gjøre oss blinde for hvor stor påvirkning små gaver kan ha?

Så hva slags regel bør innføres i stedet? Nulltoleranse for gaver av alle slag? Bør vi heretter takke nei til kaffe i møte med en leverandør eller samarbeidspartner?

En stram linje overfor alle typer gaver har vært utprøvd i enkelte norske virksomheter, men erfaringen er at en sånn regel mer enn noe annet er egnet til å svekke viktige relasjoner. Folk blir rett og slett fornærmet om du takker nei til det som er ment som en hyggelig gest.

Å erkjenne gavens kraft

Hvis det ikke nytter med verken beløpsgrense og nulltoleranse, betyr det at vi er maktesløse overfor gavenes påvirkning? Ikke nødvendigvis, men det gjelder å ta regien selv. Og for å få til det, er det avgjørende at vi tar inn over oss gavenes påvirkningskraft – i stedet for å benekte at påvirkningen finner sted. Det er først ved å erkjenne at vi er utsatt for påvirkning at vi kan finne ut om gaven har bidratt til å endre den oppfatningen vi har av et produkt, et tilbud, eller en søknad. Og når vi vet det, er vi også i stand til å frigjøre oss fra gavens mulige innvirkning på beslutningsprosessen.

Det er altså ikke sikkert at det er galt å ta i mot gaver eller si ja takk til en enkel lunsj – det er overbevisningen om at vi ikke påvirkes av det som kan bære galt av sted.

Så er det også et spørsmål om hvordan vi tar i mot gaven. Jeg hører noen arbeidsfellesskap gjerne tar i mot gaver, men at de konsekvent deler den hyggelige oppmerksomheten med de andre i kollegiet. Blomsterbuketten settes på personalrommet, og vinflaska loddes ut under lunsjen. Dette passer de også på å fortelle giveren om, for å kunne vise takknemlighet –samtidig som at de signaliserer at gaven ikke oppfattes som en oppfordring til en gjenytelse.