Etikk og yrkesstolthet

Anne Rose Røsbak Feragen, ACTIVA Humanistisk Akademi

Månedens artikkel er skrevet i København i forbindelse med en jobbreise. Etter noen dager i Danmarks hovedstad er det særlig én ting som har gjort inntrykk på meg: Uansett hvilken butikk, hvilket hotell eller hvilken restaurant jeg oppsøker, blir jeg møtt av ekspeditører, resepsjonister og servitører som tilsynelatende går helt opp i den profesjonelle rollen de har.

De er, som den franske filosofen Jean Paul Sartre ville sagt det, ekspeditører, resepsjonister eller servitører ”på sin hals”. De bestreber seg på å gi gode svar på de spørsmålene jeg måtte ha, og det er tydelig at de har satt seg inn i det som er verdt å vite om de varene eller tjenestene de tilbyr. Selv han som selger kule-is på Nyhavn i turistsesongen, utstråler en klar yrkesstolthet.

Jeg lar meg fascinere og lurer på hva som kan forklare at yrkesstoltheten er så utbredt her, også i yrker som ikke krever verken fagbrev eller studier. I de eksemplene jeg har nevnt over, ser det ut til at det å ha god greie på det produktet eller den tjenesten en selger er en viktig del av det. Men kan etikk også spille en rolle i etableringen av yrkesstolthet? Etter å ha undervist i etikk for mennesker i arbeid i en årrekke, tror jeg at svaret på det spørsmålet er ja.

Alle som er yrkesaktive har sikkert opplevd å stå i et dilemma i jobbsammenheng og måtte velge mellom viktige hensyn. Selv med de beste intensjoner, vil en sannsynligvis ikke finne noen lykkelig løsning på et dilemma, ettersom dilemmaet i sitt vesen krever at en velger bort noe viktig til fordel for noe annet. Så hva skal en gjøre som samvittighetsfull arbeidstaker når en plutselig og uventet befinner seg i et dilemma og er nødt til å ta en rask beslutning?

Det er her etikken kommer inn – ikke som et tilleggspensum for de spesielt interesserte, men som et grunnleggende verktøy som kan være til hjelp i møte med utfordrende situasjoner. Mange kursdeltakere forteller også at de er mindre engstelige for arbeidshverdagens dilemmaer etter endt kurs. Etikkfaget byr nemlig på noen solide prinsipper som setter oss i stand til å navigere på en profesjonell og forsvarlig måte.

En beslutning som er tatt på grunnlag av saklige, systematiske overveielser, er ikke lenger personlig, tilfeldig eller impulsiv, og tåler derfor både ettersyn og motstand. Den som har anvendt etikkens verktøy i vurderingen av aktuelle handlingsalternativer, er når som helst rede til å begrunne valget sitt på en saklig måte, også i pressen, dersom saken skulle kreve det. Og den vissheten gjør det mulig å stå rakrygget dersom kritikken skulle komme.

Den som vet hvordan et dilemma bør håndteres, vil sannsynligvis bli tryggere i utøvelsen av yrket sitt. Tenk deg at alle de valgene du tok var i tråd med offentlighetsprinsippet; da ville du ha vært rede til å fortelle andre om de begrunnelsene du måtte ha for samtlige beslutninger. Med det sier du at du ikke har noe å skjule, men at handlingene dine tåler dagens lys. Og det å være trygg på hvordan en skal håndtere dilemmaer og det å kunne stå for sine handlinger, bereder grunnen for yrkesstolthet.

Nå er det ikke sikkert at alle de ekspeditørene, resepsjonistene eller servitørene med utpreget yrkesstolthet som jeg har møtt i København alle har et bevisst forhold til etikk, eller at de alle kjenner etikkens verktøy. Det finnes derfor sannsynligvis andre veier til yrkesstolthet enn gjennom etikk. Men i arbeidet med å etablere yrkesstolthet, kan praktisk etikkompetanse spille en viktig rolle, for ved å bli trygg på hvordan en skal håndtere etiske utfordringer, styrkes den profesjonelle selvtilliten og etter hvert også evnen til å utvise godt skjønn.