Forbeholdne fagfolk

Anne Rose Røsbak Feragen, Activa Humanistisk Akademi

Like etter nyttår la vi ut en ny utfordring til besøkende på hjemmesidene til Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere og Godkjenningsordningen for selgere og rådgivere i skadeforsikring:

Det er lørdag, du er i familieselskap, og onkel Ole vil gjerne ha råd om valg av et finansielt produkt. For å få full uttelling, må han bestemme seg i løpet av mandagen. Hva gjør du?

Det har kommet inn 732 stemmer, og svarene fordeler seg slik:

-          5 prosent (42 stemmer) ville anbefalt den løsningen de mente var den beste.

-          21 prosent (158 stemmer) ville invitert han til å komme til finansbedriften mandag formiddag.

-          6 prosent (47 stemmer) ville foreslått å ta en prat dagen etter, på telefon eller hjemme hos seg selv.

-          66 prosent (486 stemmer) ville bedt en dyktig kollega ringe onkelen mandag morgen.

Det er altså bare et fåtall, 5 prosent, som ville tatt praten med onkel Ole der og da, i familieselskapet. Resten av stemmene, 95 prosent, har gått til svaralternativer som går på å utsette praten og legge den til et annet sted. Flertallet, 66 prosent, ville til og med bedt en kollega om å snakke med onkel Ole, heller enn å ta praten selv.

Feil arena

Det er sikkert flere forklaringer på at de fleste synes familieselskapet er feil arena for en sånn prat. De fleste er trolig innstilt på å koble helt ut når de blir bedt bort. De svarer onkel Ole som de gjør for å slippe å gå inn i en prat om produktegenskaper og avtalebetingelser på en lørdagskveld.

Noen tenker kanskje også på de andre rundt bordet. Om du snakker med onkel Ole om valg av finansielle produkter, er det kanskje verken mulig eller riktig å inkludere de andre i samtalen. Det kan derfor være usosialt å gå inn i en sånn samtale når familien er samlet.

Fagfolks ord veier tyngre

Så er det også noe annet om du som rådgiver/selger uttaler deg om saken, enn om de andre rundt bordet gjør det. De andre gjestene kan snakke helt fritt om hvorvidt de tror renta går opp eller ned, om tilleggsforsikringer virkelig er verdt prisen, og om det er nødvendig å opprette en ekstra pensjonssparing eller ei. Det forplikter dem likevel ikke til noe som helst.

Om du som rådgiver/selger i finansnæringen gjorde det samme, ville det vært ganske annerledes. Når du, som har utdannelse på feltet og jobber med rådgivning/salg til daglig, uttaler deg om et finansielt produkt, vil ordene dine veie tungt. Du kan også komme til å bli konfrontert med det du har sagt i ettertid. Om en av gjestene skulle tape penger på et valg du ga tommel opp for noen år tidligere, kan du regne med at vedkommende ville holdt deg iallfall delvis ansvarlig, selv om utfallet var både usannsynlig og umulig å forutsi.

Forbehold og forsiktighet

Det er vel ingen som er mer forsiktige i uttalelsene sine enn nettopp fagfolk. En lege fortalte meg en gang at jeg sannsynligvis hadde et brudd i håndleddet. Alt tydet på at det var nettopp det, men helt sikker kunne hun ikke være. Jeg har også vært i møte med en advokat som mente at jeg hadde en god sak, men at det var umulig å si noe om hvordan en rettsinstans ville se på den. Her om dagen snakket jeg med en venninne som venter barn og hadde vært til ultralydundersøkelse. Både hun og mannen kunne se at det var en gutt de skulle få. Jordmoren ville likevel ta forbehold og mente at det var 97 prosent sikkert at det var en gutt.

Sånn er det også med rådgivere/selgere i finansnæringen. Som fagperson vet du at markedet overrasker og at det som ser ut til å være en god løsning for en kunde kanskje likevel ikke er det, når en bare får samlet og vurdert all relevant informasjon om kundens økonomiske situasjon. Da kan det være lurt å ta forbehold, eller til og med utsette praten til en har roen over seg og all informasjon tilgjengelig. 

Alt kan overdrives

Men går det an å bli for forsiktig? Er det så galt å snakke med onkel Ole i familieselskapet om valg av finansielt produkt? Det er jo deg han vil rådføre seg med. Kontakt med en rådgiver/selger i finansbedriften har han sikkert allerede. Om du ber han komme til finansbedriften på mandag eller henviser han til en kollega, kan han til og med komme til å føle seg avvist.

I følge den greske filosofen Aristoteles kan selv de beste egenskaper overdrives. Både for lite og for mye av det gode er av det onde, sier han. Det er et sted midt i mellom for lite og for mye at vi finner passe dose, og det kaller han den gylne middelvei.

For lite forsiktighet har vi allerede et ord for. Det er uforsiktighet. Det kan være å snakke i vei om hvilket produkt onkel Ole bør velge, uten tanke på at en er i familieselskap en lørdag kveld, at den som spør er en slektning og at en ikke har tilstrekkelig informasjon til å kunne gi råd.

Men hva vil det si å være for forsiktig? Er det å avvise enhver uformell prat om valg av finansielle produkter? Jeg vet ikke, men jeg spør dere, for når en har et bilde av hva som er for mye, er en på god vei til å finne ut hva som er passe dose forsiktighet og dermed den gylne middelvei.