Kommentar til spørreundersøkelse: ”Kron og mynt”

 Anne Rose Røsbak Feragen, filosof, Activa Humanistisk Akademi AS

28.05 2015



Tidligere i år kunne vi lese i Dagens Næringsliv om et interessant eksperiment som angår finansnæringen. Det var NHH-professor Alexander Cappelen som presenterte det, i fredagskronikken ”Uærlighet i finansbransjen” (Dagens Næringsliv, 27.02 2015). (Eksperimentet ble opprinnelig beskrevet i tidsskriftet Nature, i artikkelen ”Occupational Norms Implicitly Favor Dishonest Behavior in Bankers” av Alain Cohn, Ernst Fehr og Michel Maréchal)

Eksperimentet gikk ut på at bankansatte skulle slå kron og mynt ti ganger hver, og de fikk betalt for hver gang de fikk kron. Det var ingen som kontrollerte om de var ærlige da de oppga hvor mange ganger de fikk kron, og det var deltakerne klar over.

Det var 200 bankansatte som deltok i eksperimentet, og de ble delt inn i to grupper. Alle skulle gjennom en innledende samtale. Den første gruppa ble spurt om hva de gjorde på fritiden sin; den andre gruppa ble spurt om jobben i finansnæringen.

Dersom alle hadde vært ærlige da de oppga hvor mange ganger de hadde fått kron, ville det blitt rapportert inn omtrent like mange mynt og kron. Dersom det ble meldt inn flere kron enn mynt, ville det være et tegn på uærlighet.

Et nedslående funn

I dette eksperimentet, oppdaget forskerne en slående forskjell mellom de to gruppene; den gruppa som først hadde snakket om jobben sin i finansnæringen oppga at de hadde fått kron flere ganger enn den gruppa som hadde pratet om fritidsinteressene sine.

Når tilsvarende eksperiment blir utført i andre yrkesgrupper, er det ikke slik at de som blir minnet om hvilken jobb de har svarer mer uærlig enn andre. Dette tolker forskerne som et tegn på at det er større aksept for uærlighet i finansnæringen enn i andre næringer.

Dette eksperimentet reiser flere store spørsmål. Hvordan ville resultatet vært dersom forsøket ble utført med ansatte i norske finansbedrifter? Ville det vært noen forskjell på om det ble utført før eller etter at autorisasjonsordningene i finansnæringen ble etablert?

Spørreundersøkelsen

Vi har laget vår egen spørreundersøkelse, for å finne ut hva besøkende på Finansnæringens autorisasjonsordningers hjemmesider forbinder med finansnæringen. Spørreundersøkelsen har vært åpen for alle. Det vil si at svarene kan komme fra ansatte i næringen, så vel som fra befolkningen for øvrig. Etter fem uker hadde det kommet inn 474 stemmer, og her er resultatet (avlest onsdag 27.05 2015):

Hvilket ord mener du står sterkest i norsk finansnæring?

Lønnsomhet: 43 prosent (208 stemmer)

Ansvarlighet: 29 prosent (139 stemmer)

Grådighet: 11 prosent (54 stemmer)

Dyktighet: 15 prosent (73 stemmer)

Dette resultatet kan vi lese flere interessante ting ut fra. For det første har grådighet fått 11 prosent av stemmene. Det ser altså ut til å være et relevant ord, men det står betydelig svakere enn både lønnsomhet, som har fått 43 prosent av stemmene, og ansvarlighet, som har fått 29 prosent av stemmene. Det står til og med svakere enn dyktighet, som har fått 15 prosent av stemmene.

På topp, med nesten halvparten av stemmene, troner lønnsomhet. Noe annet ville vel vært rart, all den tid norske finansbedrifter er kommersielle virksomheter. Mer interessant er det at ansvarlighet har fått så mange som 29 prosent av stemmene. Nesten en tredjedel av stemmene har altså gått til ansvarlighet i stedet for til lønnsomhet, enda lønnsomhet er helt avgjørende for at en finansbedrift skal kunne eksistere.

Ville de som deltok i kron og mynt-eksperimentet ha svart som dette? Når nesten halvparten av stemmen (til sammen 44 prosent) har gått i favør av ansvarlighet eller dyktighet, tenker jeg at svaret på det er nei. Den som først og fremst forbinder arbeidet i finansnæringen med ansvarlighet eller dyktighet vil nok heller assosiere jobben med en viss yrkesstolthet enn med uærlighet.

Før og nå

Om vi holder oss til vår egen arena, finansnæringen i Norge, ville resultatet av undersøkelsen ha vært det samme om vi hadde gjennomført den for ti år siden, altså noen år før noen av autorisasjonsordningene ble etablert? Det har vi ikke noe vitenskapelig svar på, men det er lov å gjette, og det er iallfall tre ting vi er sikre på. Etableringen av autorisasjonsordningene i finansnæringen har ført til at:

  • alle rådgivere/selgere har gjennomført og bestått et felles kompetanseprogram
  • de ansatte har fått en felles forståelse for hva rollen som rådgiver/selger innebærer
  • det er mindre variasjon i hvordan rådgiverne/selgerne utøver yrket sitt nå enn før

Når ansatte går gjennom et kompetanseløft, redefinerer den profesjonelle rollen sin og finpusser rådgivningen i henhold til en felles beskrivelse av hva god rådgivning er, er det sannsynlig at det også skjer noe med hvordan en forstår seg selv som yrkesutøver og hvordan en ser på det fellesskapet en er en del av. Med høyere kompetanse blir gjerne yrkesstoltheten forsterket. Med en felles forståelse av at rådgivning handler om å gi kunnskapsbaserte, gode råd, ikke bare om salg, er det ikke rart at ansvarlighet og dyktighet står sterkere enn grådighet.

Helt sikre kan vi ikke være på at rådgivere/selgere fra norsk finansnæring ville ha kommet bedre ut av eksperimentet enn de 200 bankansatte vi har hørt om. Og skulle resultatet være like nedslående, ville det slått beina under det arbeidet som er lagt i å styrke næringens omdømme. Jeg er likevel så sikker på at rådgivere/selgere fra norsk finansnæring ville ha opptrådt ærligere enn kollegene i eksperimentet, at jeg hadde vært villig til å ta sjansen.