Penger er ikke alt - det finnes gull og diamanter også

Einar Øverenget – Filosof -ACTIVA Humanistisk Akademi

Utsagnet stammer fra Onkel Skrue. Han er glad i penger. Veldig glad i penger. Med et mulig unntak av Onkel Skrue, som faktisk liker å bade i pengene sine, betrakter nok de fleste av oss penger først og fremst som midler. Det er noe vi trenger for å oppnå noe annet, vanligvis for å tilfredsstille forskjellige behov og ønsker.

Mens Onkel Skrue, som ønsker å holde pengebingen på et stabilt nivå av 34 meter, liker pengene i seg selv – han har ikke noe ønske om å bruke dem – anskaffer vi andre oss penger nettopp for å bruke dem. Det er det vi kan få for penger som interesserer oss – ikke pengene i seg selv.           

Dette er et interessant spørsmål i disse dager. Det nærmer seg nemlig den store dagen. Jeg ser at det begynner å krible i min eldste datter på syv år. Det er mye å se frem til. Ferie, feiring, familie, god mat og godteri – og, ikke minst, gaver: Disse små og store hemmelighetene som man etter hvert skal få lov til å finne ut av.

Men hva skal man egentlig gi hverandre – vi som allerede har alt? ”Hva ønsker du deg til jul”, spurte en venn av meg sin tenåringssønn. Svaret var: ”Ingenting, jeg har allerede alt”. Og om barn og unge allerede har alt, hva da med oss voksne? Hva gir man mannen som har alt? Bokettersyn, var det en som foreslo – det må være en grunn til at han har alt.

Her forleden hørte jeg en mulig løsning på problemet fra en som lenge hadde slitt med å finne den rette gaven til menneskene rundt seg. Ikke bare hadde de alt, men det var også vanskelig å finne noe de likte. ”Jeg har funnet løsningen”, hevdet han, ”jeg gir dem penger – så kan de selv finne ut hva de vil ha”.

Hm, tenkte jeg for meg selv – er det en god løsning da? Er penger en grei form for gave? Er ikke gaver nettopp bestemte ting som vi gir hverandre for å bekrefte relasjonen, og for å vise at vi har tenkt spesielt på hverandre i valget av nettopp denne tingen? Kan penger være en form for universalgave som erstatter alle slike hensyn? Kan det være en slags invitasjon vi gir hverandre for å kjøpe gaver til oss selv?

Spørsmålet har blitt stilt til leserne av autorisasjonsordningen.no: ”Er det greit å gi hverandre penger i julegave?”. Svaralternativene har vært følgende: (i) Ja; (ii) Ja, men bare til barn; (iii) Nei. Jeg må innrømme at jeg hadde en klar forventning om at flertallet fordelte seg på svaralternativene (iii) Nei, og (ii) Ja, men bare til barn. Så hvordan gikk det?

Til min store overraskelse fordelte flertallet seg på en helt annen måte. Et overveldende flertall – 103 av 143 – har klikket på svaralternativ (i): Ja. Med andre ord, 72% av respondentene mener det er greit å gi hverandre penger i julegave. Kun 25 respondenter – hvilket vil si 17% – svarte alternativ (iii): Nei. Og enda færre, 15 respondenter – 11% – svarte at det var greit, men bare til barn.

Så, hva er det vi ser her? Er det slik at en stadig større del av befolkningen begynner å likne på Onkel Skrue og faktisk ønsker seg penger fordi de er fine og flotte i seg selv – og derfor en fin gave å få? Jeg tror ikke det. Jeg tror fortsatt Onkel Skrue er alene om et slikt pengesyn. Da er det nok mer slik at selve gavebegrepet er i ferd med å bli utvannet, og at det i større grad dreier seg om å gi hverandre anledning til selv å kjøpe oss ting vi trenger.

Kall meg gjerne gammeldags og romantisk, men det opprører meg litt at gavebegrepet er i ferd med å bli utvannet på denne måten. Kanskje det ikke skyldes et bevisst opprør mot gavefenomenet, kanskje skyldes det travel ubetenksomhet – men her må refleksjonen inn. Det å gi og motta gaver er noe helt annet enn å gi hverandre kjøpekraft.

De fleste av oss har mer enn nok. Vi trenger ikke flere ting for å leve eller leve godt. Men kanskje vi allikevel trenger gaver. For hva er egentlig gaver? Er det bare innpakkede ting? Jeg tror gaver først og fremst er gaver – og det er noe mer enn å være en innpakket ting.

Gaver har med relasjoner å gjøre. De bekrefter at vi har et forhold til hverandre og de sier noe om intimitetsnivået. Er vi i familie? Er vi i nær familie? Er vi bekjente – og kanskje i ytterkanten av i det hele tatt å kunne gi hverandre gaver? Er vi nyforelskede?

Det å gi og motta gaver dreier seg i det hele tatt mindre om ting enn det vi tror. Jeg tror ikke de er viktige for oss bare fordi vi kan øke vår beholdning av materielle goder. Gaver har betydning også på psykologisk, sosialt og eksistensielt plan: Det dreier seg om å se og bli sett, om å bekrefte relasjoner og inngå i et fellesskap.

Jeg har en datter på tre år som stadig kommer hjem med tegninger hun vil gi oss – rullet godt sammen med rød hyssing rundt. Når disse tegningene blir gaver, så blir de mer enn tegninger: med ett blir de magiske innretninger som lar henne bli sett. De gir henne muligheten til å vise seg frem, og også velge hvem hun vil vise seg frem for.

Jeg tror pakkene under juletreet rommer den samme magien. Men jeg er ikke sikker på at magien opprettholdes om det ligger penger i hver eneste gave.