Upartiskhet – et gammelt ideal

Av Anne Rose Røsbak Feragen
Activa Humanistisk Akademi

5. november 2016

Resultatet av spørreundersøkelsen, avlest 4. november 2016

Er det nok å være i slekt for å få rabatt i finansbedriften? Det har vi spurt besøkende på hjemmesidene til Finansnæringens autorisasjonsordninger om. Vi beskrev to forskjellige kunder som begge ba om rabatt. Den eneste forskjellen mellom dem var at den ene kunden var fetteren til rådgiveren, den andre ikke.

Denne gangen ba vi de besøkende velge det svaret som lå nærmest opp til deres egen oppfatning av saken, og slik ser resultatet ut:

  • Slektskap er en relevant forskjell. Jeg kan derfor gi fetteren min rabatt uten at begge får det. (10 stemmer, mindre enn 1 prosent)
  • Slektskap er ikke en relevant forskjell. Jeg bør derfor gi rabatt til begge eller ingen. (307 stemmer, 28 prosent)
  • Begge kan få rabatt, dersom det er grunn til å tro at det vil styrke deres tilknytning til finansbedriften. (339 stemmer, 31 prosent)
  • Det er ingen relevant forskjell mellom disse to og andre kunder. De bør derfor begge betale full pris. (410 stemmer, 38 prosent)

Slektskap ikke en relevant forskjell

Det første som slår meg er at det kun er noen få, mindre enn én prosent av de som har stemt, som mener at slektskap er en relevant forskjell. Det store flertallet argumenterer i stedet for at slektskap ikke er en relevant forskjell. Med det som utgangspunkt, fordeler svarene seg bredt på alle de tre relevante alternativene. 28 prosent tar til orde for å behandle de to kundene likt, ved å gi begge eller ingen av dem rabatt. 31 prosent mener det er greit å gi rabatt til dem begge, men bare dersom det er grunn til å tro at det kan styrke kundens tilknytning til bedriften. Aller flest stemmer, 38 prosent, ble gitt til det siste alternativet: å kreve full pris av dem begge, siden det ikke er noen forskjell mellom disse kundene og bedriftens øvrige kunder.

Det er noen viktige nyanser mellom de tre mest populære alternativene som fanger opp ulike aspekter av saken. Det første dreier seg om at de to kundene bør behandles likt, siden slektskap ikke er noen relevant forskjell og siden vi ikke kjenner til noen andre relevante forskjeller mellom dem. Det andre fremhever spørsmålet om lønnsomhet på bekostning av andre ting. Vil det lønne seg på lang sikt å gi rabatt nå? Hvis svaret er ja, bør kundene få rabatt. Det tredje passer for dem som sammenligner disse to kundene med øvrige kunder i finansbedriften. Det at noen ber om rabatt er ikke noen relevant forskjell. De bør derfor betale full pris som alle andre kunder gjør.

Men det er altså noe som forener disse tre, nokså ulike, perspektivene, og det er oppfatningen om at slektskap ikke er noen relevant forskjell. Jeg hadde nok ventet at det var mange som ville svare det, men ikke at resultatet skulle være så entydig. Overraskende burde det kanskje likevel ikke være.

Intersubjektiv enighet

I vår tid, i vår del av verden, er upartiskhet et viktig ideal. I møte med etiske utfordringer skal vi forsøke, så godt det lar seg gjøre, å se på saken med et blikk utenfra, uten å la oss farge av vår egen interesse i saken. Det finnes ikke noen objektiv sannhet når det kommer til etiske spørsmål, men det finnes beslutninger som andre mennesker vil kunne forstå og si seg enig i. Vi kaller det intersubjektiv enighet. Det betyr at mennesker i et bestemt fellesskap har en felles forståelse av hva som gjelder.

I profesjonell sammenheng, når det er mye på spill, eller når saken har betydning for andre, forsøker vi å finne fram til beslutninger som vinner gjenklang hos andre, heller enn å la oss styre av vår egen interesse i saken. For å få til det, kan vi bruke etiske prinsipper, etisk teori, bransjenormer eller noen moralske rettesnorer som for eksempel den gylne regel. Likhetsprinsippet minner deg om å være rettferdig, selv om du kanskje har lyst til å gi fordeler til noen. Offentlighetsprinsippet hjelper deg til å se saken med et blikk utenfra. Utilitarisme er en etisk teori bygget opp rundt idealet om upartiskhet, og bransjenormen God rådgivningsskikk hjelper deg til å fokusere på oppgavene dine og kundene dine heller enn på dine egne interesser i saken.

Om vi holder bransjenormen God rådgivningsskikk utenfor, er resten av disse verktøyene, sammen med en rekke andre etikkverktøy, utviklet av europeiske menn som levde for ganske lenge siden og som ikke kjente den hverdagen som vi står i. Kan vi da stole på at de har fått med seg alt, eller iallfall det mest vesentlige?

Idealet om upartiskhet utfordres

Nei, svarer representanter for nyere etisk teori. Ta for eksempel idealet om upartiskhet. Tanken er jo god, men hva er det egentlig som er så bra med å være upartisk? Er det i det hele tatt mulig å oppfylle de moralske forpliktelsene vi har om vi går inn for å være upartiske? Hva da med de forpliktelsene vi har overfor våre nærmeste? Kjæresten, barna, syke eller gamle foreldre? Det kan da ikke være riktig at jeg skal la broren min drukne dersom broren min og en kamerat er i havsnød og jeg bare kan redde én? Selv om kameraten er i ferd med å gjøre et gjennombrudd innen kreftforskning og derfor kan gjøre større samfunnsnytte enn broren min om han overlever? Ønsker vi virkelig et samfunn der vi ofrer våre nærmeste for samfunnsnyttens skyld?

En av dem som stiller spørsmål ved idealet om upartiskhet er Janet Borgerson. Hun mener at klassisk etikk fremhever visse beslutningshensyn på bekostning av andre (Crane og Matten 2016:116). De klassiske tenkerne tok utgangspunkt i at det er den enkelte som skal forsøke å ta velbegrunnede valg . Det er, i beste fall, en forenkling av saken, hevder Borgerson. Hun minner om at beslutninger tas i bestemte sammenhenger av menneskelige bånd og at de påvirker nettverket til den som tar beslutningen. Da gir det ikke mening å se på handlingen isolert sett. Et etisk problem kan for eksempel være en konflikt mellom ansvar vi har overfor ulike personer eller aktører i nettverket vårt. Skal vi finne en harmonisk løsning på slike problemer, kommer vi ikke i mål med en upartisk vurdering, mener Borgerson og hennes likesinnede. Vi må i stedet slippe til den personlige og den subjektive vurderingen. Det kan også være verdifullt å lytte til følelsene våre og hva intuisjonen sier. Kanskje de kan veilede oss i riktig retning?

I eksempelet med de to kundene som ber om rabatt, kan den tilnærmingen Borgerson tar til  orde for bety at vi forsøker å forstå kunden bedre før vi bestemmer oss. Hvis fetteren er ensom og ønsker å få slektsbåndet mellom dere bekreftet, kanskje det er greit å gi han rabatt? Hvis den andre kunden har mistet jobben etter en nedbemanningsprosess i hjørnesteinsbedriften på stedet, kanskje det er han som skal få rabatt? Tenkere som Borgerson vil altså legge mindre vekt på abstrakte prinsipper som likhetsprinsippet enn sine forgjengere og langt større vekt på det ansvaret vi alle har overfor menneskene i nettverkene våre.

Hva ville de klassiske tenkerne ha sagt til dette? Platon, Kant og Mill? Det er nesten vanskelig å tenke seg, siden den verden de kjente må ha vært ganske annerledes i sammenligning med vår, men jeg skulle gjerne ha tatt diskusjonen med dem.