For medlemmer

• Fagplan for kompetanseoppdatering 2023
• Kompetanseoppdateringer fem siste år (samlet dokument)

Gå til kompetanseoppdatering for 2023 (du må være medlem i FinAut for å få tilgang) 

 

Sentrale temaer i 2023

Det stilles krav til oppdateringer eller repetisjon og trening i etikk og dilemmaer og i bransjenormen God skikk hvert år. FinAut leverer opplæringsmateriell til disse to temaene. For øvrige oppdateringstemaer bestemmer bedriftene selv metode og opplæringsmateriell. 
Andre sentrale temaer i 2023 er:

• konsekvenser av økonomiske utfordringer som preger forbrukernes økonomi og hva dette kan bety for rådgivningen 
• bærekraft og betydning for kundesamtalene
• endringer i lovverk og regelverk, økt fokus på forbrukervern

Noen av autorisasjonsordningene har også fått nye temaer inn i sine fagplaner som autoriserte rådgivere må oppdateres på.  
 

Felles tverrgående temaer for alle ordninger 

Tema 1: Etikk

Etikk er fast årlig oppdateringstema. Gode kunnskaper i etikk legger et godt grunnlag for å 
håndtere etiske utfordringer på profesjonelt og ansvarlig vis. Dette er avgjørende for at 
finansnæringen skal kunne løse oppgavene sine og nyte samfunnets tillit. 
Oppdateringen i etikk for 2023 er et nettbasert og mobiltilpasset spill som kretser rundt følgende temaer:

1. Saklige og usaklige begrunnelser 
2. Blindpunkt og tilbakemeldinger 
3. Næringens oppgave og samfunnsansvaret

Informasjon blir gitt når etikkspillet lanseres av FinAut våren 2023.

Tema 2: Generelt om bransjenormen God skikk

Bransjenormen God skikk er fast årlig oppdateringstema. Det er viktig å ha gode kunnskaper om God skikk og alle autoriserte rådgivere og godkjente informasjonsgivere skal repetere God skikk. Kravet til repetisjon er å gjennomføre nytt generelt læringsmateriell med korte videoer om hver regel, relevante cases og oppgaver i 2023. 
Informasjon blir gitt når opplæringsmateriellet lanseres av FinAut våren 2023.

Tema 3: Bærekraft – nye kompetansekrav

Fagplanen er oppdatert med flere elementer om bærekraft som autoriserte rådgivere og godkjente informasjonsgivere skal oppdateres på. 
 

Felles tema for personforsikring, kreditt, sparing og investering

Tema: Grunnleggende personlig økonomi

Tema 1: Økonomisk planlegging og budsjett 

Høye strømpriser, stigende rente og økende utgifter skaper privatøkonomiske utfordringer for mange husholdninger. Rådgivere vil derfor oftere stå overfor kunder som er bekymret for egen økonomi eller som allerede er rammet av økonomiske problemer. Kunnskap om økonomisk planlegging/budsjettering som et ledd i arbeidet med å bistå kunden med å få oversikt, styring og kontroll over privatøkonomien, vil derfor være særlig viktig fremover.

Tema 2: 18 år og privatøkonomi 

«Over natten» blir man 18 år og myndig – ung voksen. Det betyr at man kan bestemme det meste selv, men også at man blir fullt ut ansvarlig for det man gjør. Dermed er det viktig å forstå hvordan økonomiske beslutninger kan få virkning langt frem i tid, og eventuelt torpedere senere ønsker og muligheter. For eksempel ved inngåelse av avtaler med bindingstid, låneopptak eller ved å inngå nedbetalingsavtaler fremfor å kjøpe kontant.

Tema 3: Flytte for seg selv: Hva er det viktig å tenke på? 

Etablering i egen bolig innebærer for de fleste store økonomiske forpliktelser, enten man kjøper eller leier. Som leietaker er det viktig å kjenne til hvordan sikre sine rettigheter i form av en husleiekontrakt, som boligkjøper hvilke krav bankene stiller til inntekt og egenkapital. Forskjell i risiko mellom å leie og kjøpe er også sentralt i denne sammenheng. Uansett eie eller leie, er riktig forsikringsdekning viktig.

Tema 4: Folketrygdens ytelser til kunder med barn 

Familieforøkelse innebærer en betydelig utvidelse av husholdningsbudsjettet, men for å få den hele og fulle oversikten over de økonomiske konsekvensene, er det også viktig å kjenne til aktuelle ytelser i folketrygden, samt omfang og vilkår for disse.
 

Sparing og investering

Tema 1: Likviditetsstyring, nedbetaling av gjeld og finansiell sparing

Rentenivået har det siste året steget betydelig, fra rekordlave nivåer. Gitt nordmenns relativt høye gjeldsgrad (gjeld i forhold til inntekt) og belåningsgrad (gjeld i forhold til boligverdi), stiller mange seg spørsmålet om det nå er mer fornuftig å nedbetale ekstra på boliglånet (for eksempel ved å redusere nedbetalingstiden og dermed øke terminbeløpet) fremfor å spare i aksjefond eller i andre finansielle plasseringsprodukter. Kundens bekymring kan være at en videre renteoppgang kan gi ytterligere svekket likviditet, og dermed en lavere fri disponibel inntekt til evt. sparing i finansielle produkter. Derfor vurderes ekstra nedbetaling på lånet som aktuelt. En annen begrunnelse kan være et ønske om å beskytte (minst opprettholde) egenkapitalen i boligen dersom boligprisene fortsetter å falle. Spørsmålet er altså om kundene bør endre sine spare-/plasseringsvaner som følge av renteøkningen og usikkerheten i boligmarkedet.
 

Tema 2: Kundens bærekraftspreferanser

EU-kommisjonen fastsatte felleseuropeiske regler om bærekraft for verdipapirforetak i 2021. Reglene er nå tatt inn i EØS-avtalen, og trådte i kraft ved endring av verdipapirforskriften fra 5. januar 2023. Verdipapirforskriften oppstiller krav om at bærekraftsfaktorer integreres i verdipapirforetakenes organiserings- og virksomhetskrav, herunder egnethetstesting av kunder, og i verdipapirforetakenes produkthåndtering. 

Dette innebærer at rådgivere som gir investeringsråd skal forklare kundene hva bærekraftspreferanser er, kartlegge og innhente informasjon om kunders bærekraftspreferanser, og anbefale finansprodukter som imøtekommer disse preferansene. Rådene som gis skal reflektere både de økonomiske målene og bærekraftspreferansene til kunden. Autoriserte rådgivere må med dette oppdatere sine kunnskaper knyttet til bærekraftspreferanser. 

 

Kreditt

Tema 1: God skikk i kreditt

Det er lagt til et nytt kunnskapskrav om God skikk spesifikt i fagplanen for kreditt under emneområde Rammebetingelser for kreditt. Kravet skal dekke kunnskaper om God skikk angitt i kommentarutgaven om God skikk som gjelder produktområdet kreditt. I løpet av våren publiserer FinAut læringsmateriell om God skikk spesifikt for kreditt hvor gjennomføringen blir obligatorisk for alle autoriserte i kreditt.

Tema 2: Kredittvurdering og trafikklyssystem

Senest fra 1. juli 2023 skal kredittkundene motta resultatet av kredittvurderingen i form av trafikklys: Grønt, gult eller rødt. Trafikklysene skal vise risikoen for at kundene ikke kan overholde forpliktelsene etter kredittavtalen. Hensikten er å formidle denne risikoen til kundene på en gjenkjennelig og forståelig måte. En kredittsøknad vil imidlertid likevel kunne avslås selv om kredittvurderingen resulterer i grønt eller gult lys.  
 

Skadeforsikring privat

Tema 1: Dokumentasjon av forsikringsavtales innhold

Endringer i forsikringsavtaleloven (FAL) trådte i kraft 1.7.2022. Selv om det er gitt opplæring i det nye
regelverket, er det viktig å ha fokus på og repetere lovens bestemmelser. En av endringene i loven er 
bestemmelsen i FAL § 21-2 som pålegger selskapet erstatningsplikt ved brudd på de plikter selskapet 
har overfor kundene, herunder selskapets informasjonsplikt (tidligere FAL § 2-1). Det fremgår av 
annen ny bestemmelse i loven; FAL § 21-1, at det er forsikringsforetaket som har bevisbyrden for at 
forsikringsforetakets plikter er oppfylt. Selskapet må derfor kunne dokumentere/bevise at selskapets 
plikter, herunder informasjonsplikten, er overholdt.

Tema 2: Avklaring av kundens behov ved tegning av forsikring

Endringer i forsikringsavtaleloven (FAL) trådte i kraft 1.7.2022. En av endringene i loven er 
bestemmelsen i § 1B-1 som pålegger selskapet å identifisere kundens krav og behov før en avtale 
inngås. Kundens krav og behov avdekkes ved å innhente opplysninger fra kunden, herunder 
opplysninger om kundens økonomiske situasjon i den utstrekning det er relevant. Tilbud og 
anbefalinger som gis kunden skal være i samsvar med kundens krav og behov.  

Tema 3: Bærekraft i skadeforsikring 

Med økt klimarisiko blir det stadig viktigere å forebygge og unngå skader. Skadeforsikring kan bidra til et mer bærekraftig samfunn gjennom skadeforebyggende arbeid og bærekraftige produkter. Når skader likevel skjer, er det viktig å håndtere dem på en mest mulig bærekraftig måte gjennom for eksempel gjenbruk og valg av materialer. Rådgivere i skadeforsikring har en viktig rolle i dette arbeidet i møtet med kunder.
Det er derfor viktig at rådgivere forstår hvordan skadeforsikringsprodukter bidrar til et mer bærekraftig samfunn, at de kan vurdere hvorvidt et skadeprodukt er bærekraftig og at det å redusere risiko med skadeforebyggende arbeid er bærekraftig.

Tema 4: Informasjonsplikt ved kunders ønske om å endre forsikring

Et stigende rentenivå og økende priser innebærer at noen kunder vil ønske å redusere kostnader, herunder si opp forsikringer, evt. redusere dekningsomfang på forsikring. Konsekvensene av slike valg vil innebære at kunden står helt uten dekning, evt. får mindre utbetalt forsikring, hvis skade oppstår. Forsikringsavtalelovens (FAL) bestemmelser om informasjonsplikt vil gjelde i slike situasjoner. Det følger av forsikringsavtaleloven (FAL) § 1B-1 at selskapet i nødvendig utstrekning skal legge forholdene til rette for at kunden skal kunne vurdere forsikringstilbudet, herunder gi informasjon og veiledning om alternative dekningsformer og om aktuelle tilleggsdekninger. Videre pålegger bestemmelsen selskapet å avdekke kundes krav og behov ved å innhente opplysninger fra kunden. Tilbud og anbefalinger som gis kunden skal være i samsvar med de krav og behov som er avdekket hos kunden.

Tema 5: Bransjenorm vedrørende forsikring for liten elektrisk motorvogn

Bilansvarsloven gjelder for små elektriske kjøretøy (el-sparkesykler etc.) og fra 1. januar 2023 vil det være lovpålagt å tegne ansvarsforsikring for privateide kjøretøy. Forsikringsbransjen har et stort behov for ensartet praksis når det gjelder tegning av forsikring, håndtering av kjøretøy med hastighet på mer enn 20 km/t og kommunikasjonen rundt forsikringsplikten og helårsforsikring. Bransjen har derfor utviklet en bransjenorm for å fange opp dette behovet. Normen vil gjelde fra 1. januar 2023.
 

Personforsikring privat

Tema 1: God skikk i personforsikring

Det er lagt til et nytt kunnskapskrav om God skikk spesifikt i fagplanen for Personforsikring under emneområde 5 – Regelverk og bransjeavtaler. Kravet skal dekke kunnskaper om God skikk angitt i kommentarutgaven om God skikk som gjelder produktområdet personforsikring. I løpet av våren publiserer FinAut læringsmateriell om God skikk spesifikt for personforsikring hvor gjennomføringen blir obligatorisk for alle autoriserte i personforsikring.

Tema 2: Bærekraft i personforsikring

Forsikringsforetakene spiller sammen med den øvrige finansnæringen en nøkkelrolle i Norges omstilling til et bærekraftig samfunn. Det er lagt inn 4 nye kunnskapskrav knyttet til fagplanen for Personforsikring under emneområde 2 - Rådgivning i personforsikring. Målet er at rådgivere skal kunne identifisere kundens preferanser knyttet til bærekraft, og skal kunne forklare hvordan de enkelte personprodukt kan svare til kundens bærekraftsbehov. Rådgiver skal være bevisst bransjens ansvar for å utfylle folketrygdens ytelser, og at det ikke bør tilbys forsikringsløsninger som motarbeider det bærekraftige velferdssamfunn.

Tema 3: Rådgiverplikt og konsekvenser ved endring av personforsikringer

Den økonomiske situasjonen i Norge har endret seg, og vi må bruke mer av inntekten vår på renter, strøm, drivstoff og matvarer. Det betyr mindre økonomisk overskudd og tøffere prioriteringer.  
Som rådgiver er det uansett viktig å finne ut av og vise kundens totale forsikringsbehov først.
Hvis en ny eller eksisterende kunde forteller at det er begrenset med midler som kan brukes på personforsikringer, så er det viktig å tydeliggjøre konsekvensen av å stå uten dekning – og heller foreslå reduserte forsikringssummer slik at kunden har en viss sikkerhet dersom noe skjer.

Tema 4: Behovsavdekking og dokumentasjon

Det er mange relevante forhold som må kartlegges for å kunne avdekke kundens forsikringsbehov. Et viktig punkt er dekninger via arbeidsgiver eller forbund. 
Rådgiveren skal forstå at forsikring via arbeidsgiver, fagforening og/eller forbund er kollektive og standardiserte dekninger som ikke nødvendigvis er tilpasset kundens livssituasjon. Avtalene kan være prisgunstige, men kan også inneholde nedtrappinger som gjør at dekningen ikke er så god som det kan virke ved første øyekast. Videre må Rådgiveren forstå at forsikring via arbeidsgiver opphører ved skifte av jobb, og hvis kunden har nådd en viss alder når dette skjer kan det være for sent å tegne private dekninger. Arbeidsgiver kan også endre eller si opp gruppelivsavtaler underveis i et ansettelsesforhold. Rådgiveren bør tilstrebe å få informasjon om hvilke dekninger som gjelder for kunden.
For eksisterende kunder med personforsikring er det viktig at rådgiveren har fokus på om behovet for personforsikring har endret seg. Hvis kunden har en ny livssituasjon, det har skjedd en endring i økonomien eller kunden har ny arbeidsgiver må behovskartleggingen gjøres på nytt slik at personforsikringene kan tilpasses dagens situasjon. 
Rådgiveren må forstå at behovskartleggingen og rådgivningen skal dokumenteres. Like viktig er det å dokumentere hva slags dekninger kunden velger og hvorfor disse er valgt.

Felles tema skade- og personforsikring næring

Tema 1: Skjerpede lovkrav ved forsikringsdistribusjon 

IDD eller forsikringsdistribusjonsdirektivet som det også kalles, er et EU-direktiv (2016/97/EU) som har medført endringer i Forsikringsavtaleloven, Finansforetaksloven og Forsikringsformidlingsloven med forskrifter. Reglene har som formål å styrke rettighetene til forbrukere og næringslivskunder. 

Endringene i Forsikringsavtaleloven gjelder fra 1 juli 2022, mens endringene i de andre lovene gjelder fra 1. januar 2022.

Selv om det er gitt opplæring i det nye regelverket for noen rådgivere, er det viktig å ha fokus på og repetere lovens bestemmelser. 
 

Skadeforsikring Næring

Tema 1: Miljøansvar/miljøforsikring 

Naturmangfoldloven gir bedrifter et objektivt erstatningsansvar for skade på naturen. Det vil si at bedriften er ansvarlig for miljøskader, enten den kan klandres eller ikke. Bedriften kan dessuten bli ansvarlig hvis den ikke i tilstrekkelig grad har prøvd å unngå en skade. I henhold til naturmangfoldloven kan bedriften blant annet bli pålagt å betale for opprydding, i tillegg til kostnadene med å tilbakeføre naturen til slik den var før skaden. 

Tema 2: Cyberforsikring 

Datakriminalitet rammer tilfeldig og uavhengig av type virksomhet det er snakk om. De fleste bedrifter har lagret mye digitalt, som kundeavtaler, oppdragslister, prosjekt, informasjon osv. Et dataangrep vil med andre ord ramme hardt. En Cyberforsikring reduserer bedriftens risiko for tap og kostnader knyttet til dette og hjelper bedriften med rask tilgang til IT-konsulenter med ekspertkompetanse.

Tema 3: Bærekraft ved skadeforebyggende tiltak og skadeoppgjør 

Gjennom skadeforebygging, klimatilpasning, reparasjoner og gjenbruk ønsker forsikringsbransjen å legge et godt grunnlag for å bli en bransje som leder ann på bærekraft. En samlet bransjen vil med dette styrke sitt omdømme og troverdighet i markedet samtidig brukers muligheten til å påvirke utviklingen, holdninger og handlinger i en sirkulær retning hos medarbeidere, eiere, kunder, leverandører og ikke minst myndighetene. 
 

Personforsikring næring

Tema 1: HMS og bærekraft

Forsikringsbransjen utgjør en stadig viktigere rolle inn mot bærekraft, og det er viktig at rådgiver forstår bransjens rolle i dette arbeidet. Ingen skader er bærekraftige, og kundenes evne til å arbeide målrettet med HMS og skadereduserende tiltak bør kunne identifiseres i informasjonsinnhentingen. Rådgiver bør også kunne evne å kommunisere sammenhengen mellom HMS, risikoreduserende tiltak, bærekraft og premiesetting. 

Tema 2: Forskrift om hjemmekontor

Ny forskrift om hjemmekontor trådte i kraft 01.07.22, og fastsetter nye særregler for hjemmearbeid. Kandidaten bør kjenne til disse endringene, og kunne reflektere over eventuelle endringer i forsikringsbehov i lys av økende bruk av hjemmekontor.