Det representerer således en gullstandard for budsjettering av husholdningers utgifter, men i en tid med store endringer i prisene på mange varer og tjenester er det ekstra viktig å kjenne til referansebudsjettets begrensninger.
Tar referansebudsjettet høyde for de skyhøye strømprisene. Hva med rekordhøye bensinpriser, og utsikter til økte lånerenter? Skiller referansebudsjettet på el- og fossilbil? Før jeg kommer inn på disse problemstillingene, la meg starte med et lite tilbakeblikk. SIFOs referansebudsjett fyller 35 år i år. Budsjettet så dagens lys i 1987, tilfeldig sammenfallende med året da vi fikk børskrakk og det som i ettertid viste seg å innevarsle en femårsperiode med kraftig fall i boligprisene, privatøkonomiske problemer for mange husholdninger og av den grunn store utlånstap og flere bankkonkurser.  
I årene som fulgte økte oppmerksomheten om «realistisk budsjettering» som grunnlag for beregning av kundens betjeningsevne, og SIFOs referansebudsjett ble raskt en standard som stadig flere banker bygget sine likviditetsmodeller på.

Det representerer således en gullstandard for budsjettering av husholdningers utgifter, men i en tid med store endringer i prisene på mange varer og tjenester er det ekstra viktig å kjenne til referansebudsjettets begrensninger.

Det representerer således en gullstandard for budsjettering av husholdningers utgifter, men i en tid med store endringer i prisene på mange varer og tjenester er det ekstra viktig å kjenne til referansebudsjettets begrensninger.

• At det viser hva det koster å leve på et «akseptabelt forbruksnivå» for de fleste personer (som er i jobb), det vil si prisen på et forbruksnivå som de fleste nordmenn kan leve på uten å skille seg for mye ut.
• At det er et langtidsbudsjett, det vil si at det det forutsetter at det settes av penger hver måned til å erstatte dyre og varige forbruksgoder når disse må repareres eller erstattes, for eksempel vaskemaskinen. Eller buffersparing som bankene liker å kalle det.
• At det er et suppleringsbudsjett, det vil si at det ikke passer for folk i etableringsfasen som gjerne har et ekstra høyt forbruk, for eksempel i tilknytning til innredning av ny bolig. Hvor lenge etableringsfasen varer er ikke angitt, og må således vurderes individuelt.
• At utgiftene deles i to kategorier: Individspesifikke (utgiftene varierer kun med husholdsmedlemmet alder og kjønn) og husholdsspesifikke (utgiftene relaterer seg til varer og tjenester som kan benyttes av flere, for eksempel møbler og bredbåndsabonnement).

Store prisfluktasjoner gjennom året

Så for å gå tilbake til problemstillingene innledningsvis: Den økte strømprisen inngår altså ikke i referansebudsjettet. Låneutgifter, og dermed også en renteoppgang, faller også utenfor. Hva så med bensinprisen? Og hva med elbil? Begge deler inngår, i form av utgifter til bilhold. Det vil også si at strømprisen inngår som del av utgiften til elbilhold. Når det gjelder bilhold, baserer SIFO seg for øvrig på årlige beregninger foretatt av Opplysningsrådet for veitrafikk. Selv om årlig oppdatering er relativt hyppig, har det vært store prisfluktuasjoner på bensin/diesel og strøm gjennom året. For eksempel kostet 95 oktan blyfri i gjennomsnitt 14,6 kroner per liter i mars 2021. I mars i år vil tilsvarende pris trolig ligge over 21 kroner (på grunn av Russlands angrepskrig). For en person med en årlig (nødvendig) kjørelengde på 20 000 kilometer, et forbruk på 0,7 liter per mil, vil dette utgjøre en forskjell på ca. 9 000 kroner i året.
De store prisfluktuasjonene på enkelte varer og tjenester som ikke inngår i referansebudsjettet gjør at alle som bruker budsjettet, det være seg på egen økonomi eller til å vurdere andres økonomi, må sørge for at dette gjenspeiles i det endelige budsjettet. Eller som Finanstilsynet krever: Et tillegg utover referansebudsjettet som dekker utgifter som ikke inngår.

1. At det viser hva det koster å leve på et «akseptabelt forbruksnivå» for de fleste personer (som er i jobb), det vil si prisen på et forbruksnivå som de fleste nordmenn kan leve på uten å skille seg for mye ut.
2. At det er et langtidsbudsjett, det vil si at det det forutsetter at det settes av penger hver måned til å erstatte dyre og varige forbruksgoder når disse må repareres eller erstattes, for eksempel vaskemaskinen. Eller buffersparing som bankene liker å kalle det.
3. At det er et suppleringsbudsjett, det vil si at det ikke passer for folk i etableringsfasen som gjerne har et ekstra høyt forbruk, for eksempel i tilknytning til innredning av ny bolig. Hvor lenge etableringsfasen varer er ikke angitt, og må således vurderes individuelt.