Finansnæringen er full av forkortelser, og blant de mest aktuelle i disse dager er PSD2. Her får du vite hva dette egentlig vil bety når direktivet trer i kraft 1. april.

 

Deler av betalingstjenestedirektivet, PSD2, trer i kraft i norsk rett fra 1. april 2019. Dette gjelder de offentligrettslige delene. Fristen for ikrafttredelse for de tekniske løsningene er ikke satt i Norge, men i EU er dette 14. september. Norske banker er forberedt på at dette kommer og arbeider med å få begge deler på plass innen fristen. 

Hensikten er enklere og rimeligere tjenester

Ønsket bak direktivet er å gi finansielle tjenestetilbud som er hurtigere, mindre formelle, mer personliggjorte, enklere tilgjengelige og rimelige. Det vil føre til konkurranse og innovasjon knyttet til betalingstjenester og nye forretningsmuligheter ved å selge verdiøkende tjenester basert på transaksjonsdata.

PSD2 gir to nye typer tjenester: En tjeneste som iverksetter betalinger fra en konto og en informasjonstjeneste basert på tilgang til saldo- og transaksjonsopplysninger. Tjenestene vil kunne samle data og opplysninger fra flere aktører i et nytt brukergrensesnitt. Banker må altså, dersom kunden ønsker det og samtykker, gi kontoinformasjon med transaksjonshistorikk til autoriserte tredjeparter. Disse aktørene kan både være konkurrerende banker og andre foretak.

Tilgang til data 

Det er tilgangen til data som er nytt, pengene vil fortsatt ligge i banken og betalingstransaksjonen vil fortsatt gå i bankens systemer.

Det er kun betalingskonti det kan gis tilgang til. Det gis ikke tilgang til opplysninger om lån, forsikring eller fond.

For å tilby denne tjenesten må man ha konsesjon fra Finanstilsynet. PSD2 medfører to nye konsesjonstyper: Betalingsfullmektig (PISP) og opplysningsfullmektig (AISP).

Relevante eksterne lenker: