Når er en samtale med en rådgiver bare en samtale, og når får du et råd? Dette var en av flere problemstillinger styret i FinAut behandlet i mai.
Bedriften som meldte saken mente at en autorisert rådgiver AFR (sparing og investering) i e-poster og telefonsamtaler hadde gitt råd i enkeltaksjer uten produktgodkjenning og gitt rådgivning uten dokumentert egnethetsvurdering.
Bedriften mener dette er brudd på bransjenormen God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling, samt brudd på bedriftens egne retningslinjer.
Rådgiver på sin side mener at dette kun var innledende samtaler hvor rådgiver er kundens sparringspartner og gir generelle råd som ikke er for rådgivning å regne. Videre mener rådgiver at det ikke er formkrav til dokumentasjon i møter som ikke leder til salg.
Rådgiver mener også at opplæringen har vært mangelfull og at det har vært et høyt salgspress.
God skikk-regel nr. 2 om profesjonalitet og God skikk-regel nr. 4 om grunnlag og behovsanalyse
Styret skriver i sin vurdering:
Når det gjelder spørsmålet om rådgiver har gitt råd i enkeltaksjer selv om dette ikke inngår i bedriftens produktspekter, og om rådgiver har ytt rådgiving uten at det er gjennomført egnethetsvurdering, legger styret til grunn at God skikk-regel nr. 2 om profesjonalitet og God skikk-regel nr. 4 om grunnlag og behovsanalyse er særlig aktuelle.
Det første spørsmålet er om rådgiver har gitt investeringsråd knyttet til enkeltaksjer. Med investeringsrådgivning menes "personlig anbefaling" til en kunde, på kundens eller verdipapirforetakets initiativ, om en eller flere transaksjoner i forbindelse med "bestemte finansielle instrumenter", jf. verdipapirhandelloven § 2-3 fjerde ledd.
Det er ikke tvilsomt at rådgiver har anbefalt/foreslått investeringer i enkeltaksjer til kunder. Dette er heller ikke bestridt av rådgiver. Problemstillingen er om det er ytt investeringsrådgiving i lovens forstand.
Personlig anbefaling - kundens berettigede oppfatning
Det sentrale i vurderingen av om det er ytt investeringsrådgivning er at rådet må være en "personlig anbefaling", som da enten fremlegges som egnet for kunden eller basert på en vurdering av kundens omstendigheter, jf. blant annet kommisjonsforordning 2017/565. I vurderingen skal kundens perspektiv tas i betrakting, altså er det relevant om kunden berettiget oppfatter at den får et råd. Slik definisjonen blir praktisert, skal det etter omstendighetene ikke mye til før personlig kontakt med en kunde om konkrete finansielle instrumenter anses som en personlig anbefaling.
Styrets vurdering er at rådgiver har ytt investeringsrådgiving i enkeltaksjer. Bedriften har opplyst at enkeltaksjer ikke inngår i bedriftens produktspekter, og at det derfor ikke foreligger noen produktgodkjenning i henhold til verdipapirhandellovens regler. At det likevel er ytt investeringsrådgiving i enkeltaksjer, er etter styrets vurdering brudd på God skikk-regel nr. 2 om profesjonalitet og God skikk-regel nr. 4 om grunnlag og behovsanalyse.
Når skal det gjøres en egnethetsvurdering?
Det følger av verdipapirhandelloven § 10-15 første ledd at verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning, skal innhente nødvendige opplysninger om kundens eller den potensielle kundens kunnskap og erfaring fra det aktuelle investeringsområdet, samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål, herunder kundens risikotoleranse og evne til å bære tap. Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale den investeringstjenesten og de finansielle instrumentene som egner seg for vedkommende, og spesielt at de er i samsvar med kundens risikotoleranse og evne til å bære tap.
Styrets vurdering er at egnethetsvurdering skal gjennomføres før rådet gis, uavhengig av om kunden velger å investere på bakgrunn av rådet eller ikke. Kunden skal dessuten motta en skriftlig erklæring om egnethet, jf. verdipapirhandelloven § 10-17 tredje ledd.
På bakgrunn av ovennevnte er styrets vurdering at rådgiver har unnlatt å etterleve kravene til egnethetsvurdering. Dette er klare brudd på verdipapirhandelloven, og representerer også brudd på God skikk-regel nr. 2 om profesjonalitet og God skikk-regel nr. 4 om grunnlag og behovsanalyse.
Skal rådgiver fratas sin autorisasjon eller få en advarsel? Styrets vurdering av sanksjoner
Bruddene på God skikk er som nevnt vurdert å være alvorlige og gjentakende. Videre har rådgiver lang erfaring fra bransjen, og han burde være godt kjent med de reglene som gjelder på området. Styret understreker at autoriserte rådgivere gjennomgår opplæring, og har et selvstendig ansvar for å etterleve God skikk. Styret finner det kritikkverdig at rådgiver synes å mangle grunnleggende kunnskap om de kravene som gjelder for investeringsrådgiving, uavhengig av om kunden velger å investere.
Styret har vurdert om rådgiver bør fratas sin autorisasjon for en periode, men etter en samlet vurdering har styret kommet til at handlingene ikke er så grove at en så inngripende sanksjon som fratakelse av autorisasjon er nødvendig. Styret har her lagt vekt på at rådgiver ikke tidligere er ilagt advarsel eller andre sanksjoner fra FinAut.
På bakgrunn av ovennevnte er styrets konklusjon at rådgiver ilegges advarsel. Styret vurderer det også slik at rådgiver må avlegge og bestå kunnskapsprøven i sparing og investering (AFR) før rådgivers autorisasjon kan aktiveres på nytt.
Saken gjaldt også råd utenfor fast utsalgssted og at rådgiver har gitt misvisende, lite balansert og potensielt villedende informasjon om bedriften til potensiell kunde.