Vi er inne i en tid med lav forutsigbarhet og omskiftelige omgivelser som er preget av høy inflasjon og økende renter, dette påvirker investeringene. Det endrede virkelighetsbilde kan føre til økt behov for rådgivning. I denne artikkelen ser vi på hvordan økende inflasjon og renter påvirker investeringene, og hva man kan gjøre.
Bør jeg eie aksjefond når inflasjonen og renten øker?
Aksjemarkedet blir gjerne mer urolig når styringsrentene settes opp for å dempe prisvekst (inflasjon). Bedriftenes inntjening kan i enkelte sektorer trues, og investorer øker gjerne avkastningskravene sine. Da faller gjerne aksjeverdiene. Allikevel ser man at det ikke alltid er en fasit på hvilken retning aksjemarkedet tar, men at volatiliteten i markedene øker.
I et stigende rentescenario kan det av volatilitetsgrunner være lurt å se på innholdet i den delen av porteføljen som inneholder aksjefond.
Verdiaksjer eller vekstaksjer
I et slikt scenario med stigende rente foretrekker investorer selskaper som prises lavt i forhold til faktiske verdier eller inntjening som finnes i selskapene i dag. Det foretrekkes inntekter i dag, og det foretrekkes forutsigbarhet. Såkalte verdiaksjer er gjerne veletablerte selskaper med en kjent god kontantstrøm og ofte lav gjeld. En lav gjeldsgrad er fordelaktig når renten stiger.
Motstykket er vekstaksjer. Selskaper som prises basert på at det forventes høyere inntekter i fremtiden – disse har vært populære i en lang periode med lav rente. Spesielt teknologisektoren inneholder mye vekstselskaper. Ikke sjelden er dette yngre selskaper som vokser raskt, og som har anskaffet startkapital for å vokse fordi inntektene foreløpig uteblir.
Verdiaksjer gir mer forutsigbarhet
Ved å gå etter aksjefond som retter seg mot verdiaksjer vil aksjeporteføljen være mer forutsigbar. I en periode med høyere volatilitet vil forutsigbarhet være en måte å dempe risikoen i porteføljen uten å selge seg helt ut av aksjefond. Det er som kjent svært vanskelig å time hvorvidt vi er i et synkende eller stigende aksjemarked. Derfor kan det heller være bedre, i et marked med usikkerhet, å gå etter kjente faktorer – nemlig aksjefond som investerer i selskap som er priset basert på selskapenes situasjon i dag.
Sjekk aksjestilen til fondet
Hvis aksjestilen til fondene kommer utydelig frem i enten Nøkkelinformasjon eller på forvalterens nettsider, kan det være en idé å se på Morningstar sin Stylebox for å identifisere aksjestilen.
Typisk fond tiltet mot Vekst Typisk fond tiltet mot Verdi
Beskrivelse av modell finner du nederst i saken*
Hva skal jeg gjøre med obligasjonsfondene mine – er ikke stigende rente negativt for obligasjonsfond?
Det finnes mange forskjellige obligasjonsfond, og renten påvirker ulike obligasjoner på ulik måte. I et scenario med stigende rente kan det i den enkleste form tenkes at det vil være negativt for obligasjoner fordi økt rente gir lavere obligasjonskurs. Når renten har økt vil en investor heller kjøpe obligasjoner med den nye høye renten, enn å kjøpe en obligasjon med den lavere renten fra før renteoppgangen.
Det finnes dog obligasjonsfond med både fast og flytende rente. I et obligasjonsfond med flytende rente vil ikke obligasjonene påvirkes i like stor grad av stigende rente. Jo mindre rentedurasjon, jo mindre påvirkes obligasjonsfondet negativt av stigende rente. Veldig forenklet vil en rentedurasjon på for eksempel 2 år gjøre at en renteøkning i markedet på ett prosentpoeng føre til at fondet faller to prosent i verdi.
Fastrente og lang løpetid på obligasjonene bør unngås i et scenario med stigende markedsrenter.
*Beskrivelse av modell: x-aksen beskriver om fondet er orientert mot å investere i verdiaksjer eller vekstaksjer. Bestemmelsen på om det er verdiaksje eller vekstaksje er i Styleboxen basert på en scoremodell der Morningstar ser på flere faktorer innen blant annet prising av aksjen, løpende avkastning og selskapsvekst.
y-aksen ser på selskapsstørrelsen til selskapene fondet investerer i. Om et selskap er stort eller lite er ikke bestemt ut ifra absolutte tall, men ut ifra om selskapet er blant de største eller minste innenfor sitt geografiske område. For å havne i kategorien «stor», må selskapet være blant de 70 % største i sitt geografiske område, «medium» står for de neste 20 %, og «liten» står for resten.
Tallverdiene i Styleboxen viser hvor stor prosentandel av fondets forvaltningskapital som er plassert i de ulike aksjestilene.