Av: Rolf Mæhle, medlem av Fagråd Sparing og Investering og Kreditt
Bak SIFOs referansebudsjett ligger mye ekspertkunnskap, oppdatert forbruksstatistikk og kjennskap til folks forbruksforventninger og faktiske forbruk. Det representerer således en gullstandard for budsjettering av husholdningers utgifter, men i en tid med store endringer i prisene på mange varer og tjenester er det ekstra viktig å kjenne til referansebudsjettets begrensninger.
Tar referansebudsjettet høyde for de skyhøye strømprisene. Hva med rekordhøye bensinpriser, og utsikter til økte lånerenter? Skiller referansebudsjettet på el- og fossilbil? Før jeg kommer inn på disse problemstillingene, la meg starte med et lite tilbakeblikk. SIFOs referansebudsjett fyller 35 år i år. Budsjettet så dagens lys i 1987, tilfeldig sammenfallende med året da vi fikk børskrakk og det som i ettertid viste seg å innevarsle en femårsperiode med kraftig fall i boligprisene, privatøkonomiske problemer for mange husholdninger og av den grunn store utlånstap og flere bankkonkurser.
I årene som fulgte økte oppmerksomheten om «realistisk budsjettering» som grunnlag for beregning av kundens betjeningsevne, og SIFOs referansebudsjett ble raskt en standard som stadig flere banker bygget sine likviditetsmodeller på.
Målestokk for Finanstilsynet
I dag er SIFOs referansebudsjett en målestokk også for Finanstilsynet. I flere mediesaker har vi kunnet lese om Finanstilsynets kritikk av bankers feil bruk av referansebudsjettet. I rundskriv om utlånsforskriften fra så sent som januar 2021, i tilknytning til forskriftens § 5 (betjeningsevne) slår tilsynet fast at: «Dersom livsoppholdsvurderingene baseres på SIFO-satser, må finansforetakene inkludere et tillegg utover SIFO-budsjettet som er tilstrekkelig til å ta hensyn til relevante utgiftstyper som ikke ligger inne i referansebudsjettet».
Viktige egenskaper ved referansebudsjettet bør være kjent for de fleste lesere av denne artikkelen:
- At det viser hva det koster å leve på et «akseptabelt forbruksnivå» for de fleste personer (som er i jobb), det vil si prisen på et forbruksnivå som de fleste nordmenn kan leve på uten å skille seg for mye ut.
- At det er et langtidsbudsjett, det vil si at det det forutsetter at det settes av penger hver måned til å erstatte dyre og varige forbruksgoder når disse må repareres eller erstattes, for eksempel vaskemaskinen. Eller buffersparing som bankene liker å kalle det.
- At det er et suppleringsbudsjett, det vil si at det ikke passer for folk i etableringsfasen som gjerne har et ekstra høyt forbruk, for eksempel i tilknytning til innredning av ny bolig. Hvor lenge etableringsfasen varer er ikke angitt, og må således vurderes individuelt.
- At utgiftene deles i to kategorier: Individspesifikke (utgiftene varierer kun med husholdsmedlemmet alder og kjønn) og husholdsspesifikke (utgiftene relaterer seg til varer og tjenester som kan benyttes av flere, for eksempel møbler og bredbåndsabonnement).
- At det tar høyde for stordriftsfordeler for enkelte utgifter, det vil si at disse utgiftene reduseres for gitte husholdningsstørrelser. Her ble det gjort en vesentlig endring i 2021, noe jeg kommer tilbake til avslutningsvis i denne artikkelen.
Mye faller utenfor
Men kanskje viktigst av alt for alle som vil benytte referansebudsjettet til å kartlegge sin egen eller kundens privatøkonomi, er hva det ikke tar høyde for:
- Bolig, strøm og andre boutgifter (for eksempel evt. kommunale avgifter og vedlikehold).
- Tobakk og alkohol.
- Helsetjenester utover ett lege- og tannlegebesøk i året.
- Kostbare/utstyrskrevende fritidsinteresser.
- Feriereiser.
- Feiring av begivenheter og kjøp av gaver.
- «Uteliv».
Dette er alle utgifter som er svært individuelle, og som det derfor er både unaturlig og umulig å inkludere i et referansebudsjett som skal vise hva det koster å leve på et akseptabelt forbruksnivå. Ikke desto mindre hører de hjemme i et individuelt budsjett hvis formål er å dokumentere betjeningsevne.
Store prisfluktuasjoner gjennom året
Så for å gå tilbake til problemstillingene innledningsvis: Den økte strømprisen inngår altså ikke i referansebudsjettet. Låneutgifter, og dermed også en renteoppgang, faller også utenfor. Hva så med bensinprisen? Og hva med elbil? Begge deler inngår, i form av utgifter til bilhold. Det vil også si at strømprisen inngår som del av utgiften til elbilhold. Når det gjelder bilhold, baserer SIFO seg for øvrig på årlige beregninger foretatt av Opplysningsrådet for veitrafikk. Selv om årlig oppdatering er relativt hyppig, har det vært store prisfluktuasjoner på bensin/diesel og strøm gjennom året. For eksempel kostet 95 oktan blyfri i gjennomsnitt 14,6 kroner per liter i mars 2021. I mars i år vil tilsvarende pris trolig ligge over 21 kroner (på grunn av Russlands angrepskrig). For en person med en årlig (nødvendig) kjørelengde på 20 000 kilometer, et forbruk på 0,7 liter per mil, vil dette utgjøre en forskjell på ca. 9 000 kroner i året.
De store prisfluktuasjonene på enkelte varer og tjenester som ikke inngår i referansebudsjettet gjør at alle som bruker budsjettet, det være seg på egen økonomi eller til å vurdere andres økonomi, må sørge for at dette gjenspeiles i det endelige budsjettet. Eller som Finanstilsynet krever: Et tillegg utover referansebudsjettet som dekker utgifter som ikke inngår.
Detaljerte endringer
Som nevnt innledningsvis: Det ligger mye ekspertise, forskning og erfaring bak SIFOs referansebudsjett. Arbeidet med konstruksjon og oppdateringer av de ulike forbruksområdene i budsjettet gjennomføres i hovedsak av forskere med fagkompetanse innenfor de respektive forbruksområder budsjettet består av.
- I tillegg benytter vi en rekke andre data- og informasjonskilder, som kunnskap og refleksjoner fra fokusgrupper og data om forbruksforventninger. Vi kartlegger også faktisk forbruk målt via spørreundersøkelser og annen tilgjengelig forbruksstatistikk, for å avgjøre hva som skal inkluderes i de ulike budsjettpostene. Referansebudsjettet inkluderes også i relevante forskningsprosjekter for å forbedre datagrunnlaget. Ved hjelp av denne informasjonen lager vi konkrete varekurver som tilpasses de ulike kjønns- og aldersgruppene. Prisene som legges til grunn for de påfølgende kostnadsberegningene måles i flere butikker, inklusive populære nettbutikker, påpeker Marthe Hårvik Austgulen, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet – SIFO, OsloMet – storbyuniversitetet. Sammen med flere kolleger står hun bak revisjonen og oppdateringen av referansebudsjettet for 2021.
I forbindelse med publiseringen av 2021-versjonen av referansebudsjettet har grunnlaget for to forbruksområder blitt revidert og oppdatert, «Personlig pleie» og «Spedbarnsutstyr». Nye priser er samlet inn for flere forbruksområder, mens de øvrige er oppjustert med konsumprisindeksen. For å illustrere detaljeringsgraden i dette arbeidet kan nevnes at innenfor «Personlig pleie» er en av endringene at «flytende håndsåpe» er lagt til, mens «fast såpestykke» er tatt ut. Innenfor «Spedbarnsutstyr» er for eksempel «stikkontaktbeskyttere» lagt til, mens «plastfrotélaken» er tatt ut.
Stordriftseffekten reduseres
Helt fra referansebudsjettet ble etablert har det blitt beregnet en såkalt stordriftseffekt for fire av de individspesifikke utgiftene. Dette gjelder «Mat og drikke», «Klær og sko», «Personlig pleie» og «Lek og mediebruk». Stordriftseffekten kommer til uttrykk ved at utgiftene til disse forbruksområdene reduseres med 20 prosent for parfamilier med mer enn ett barn og for enslige forsørgere med mer enn tre barn.
- I 2021-versjonen har vi endret beregningen av stordriftseffekten i referansebudsjettet til å kun beregnes for forbruksområdet «Mat og drikke». Videre beregnes stordriftseffekten kun for parfamilier med mer enn to barn, og størrelsen på denne effekten er en reduksjon på 12 prosent, påpeker Andreea Ioana Alecu, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet – SIFO, Oslomet.
Dersom du ønsker å lese mer om de grundige vurderingene bak endringene i 2021, anbefales denne rapporten, SIFO-Rapport 3-2021 SIFOs Referansebudsjett for forbruksutgifter 2021.pdf (oslomet.no).