Elisabeth Daae, Fremtind:

Omfang - næringsliv skade favner inntil 30 produkter inkludert forskjellige løsninger under flere av produktene, noe variasjon mellom selskapene. For person/personal er det ca.10 produkter med forskjellige under produkter og kombinasjoner. Variasjon mellom selskapene også her. I tillegg finnes et «hav» av bransjer i næringslivet og mange bedrifter jobber innenfor flere bransjer selv om de er registrert i Brønnøysund registrene med EN virksomhetskode. 

Kompleksitet - store variasjoner innenfor like bransjer, kompleks risiko vurdering på prosjektet særlig innenfor bygg og anlegg med NS kontrakter og ansvarsforhold. Takst og Indeks nemda i Finans Norge=komplekst.  

Samarbeid på tvers - i rådet er det godt klima, åpenhet, nysgjerrighet og engasjement. Opplever at det er vilje for å dele erfaringer på tvers av selskapene. Det er også utfordrende med deltakelse i rådet som et tillegg til daglig leveranser i eget selskap. 

Suksess - alt som diskuteres og gjøres i rådet er meget nyttig i det daglige arbeidet og ansvaret jeg har i eget selskap; Fremtind Forsikring. For min del er det en suksess at jeg etter iherdig arbeid over lang tid har etablert et sensornettverk i alliansen vår. 

 Vi ser nå at det er behov for revidering av oppgavene og her må vi vurdere nivået vi forventer at kandidat skal ligge på. Mulig vi har lagt oss noe høyere enn forventet av de som nå har gjennomført sensorkurs. 

Roy Ditlefsen, Fagrådsleder, Gjensidige Forsikring:

Jeg synes fagrådet hadde både gode og konstruktive diskusjoner i forhold til valg av prøveform for praktiske prøver. Flere av selskapene hadde ulikt syn på hva de mente var den beste prøveformen, i forhold til både nytte og ressursbruk. Kompromissløsningen ved å velge en prøveform som bygger på et fundament med rollespill og alternativer med enkel eller utvidet refleksjon, virker så langt å fungere godt og tilfredsstiller kravet til fleksibilitet hos det enkelte selskap.

Arbeidsmåten som ble benyttet ved etablering av «case», fungerte også godt, ved at vi jobbet enkeltvis og i mindre grupper på tvers av selskapene og til slutt oppsummerte og konkluderte med hver enkelt oppgave i fagrådet. Underveis i dette arbeidet, erfarte vi at det var fort gjort å få for stort fokus på det rent forsikringsfaglige i oppgaven, noe vi brukte tid på justere underveis, med tilbakemelding til hverandre. Dette ga etter hvert en naturlig god dreining over på hovedfokuset med oppgaven og det å teste God skikk i praksis.

I det videre arbeidet med evaluering og utvikling av pilot-casene og nye case, har det vært avgjørende å få etablert en mal for hvordan oppgavene skal utformes. Dette er vi nå i ferd med å få en god løsning på, men som fortsatt må evalueres i praksis. Deltagelse på de forskjellige sensorkursene som har vært og det å selv være sensor, har gitt uvurderlig innsikt i hvordan både prøveformen og de enkelte casene fungerer i praksis. Disse erfaringene tar vi også med oss i det videre arbeidet med praktisk prøve.