Sentrale temaer i 2026 

Etikk og God skikk er faste oppdateringstemaer hvert år. I 2026 rettes oppmerksomheten mot de etiske prinsippene; offentlighetsprinsippet og likhetsprinsippet. For God skikk rettes det søkelys på regel nummer 5 Informasjon: Informasjonen til kunden skal være korrekt, fullstendig og ikke misvisende.  

Det er flere nye temaer i fagplanene som krever at autoriserte rådgivere oppdaterer seg på. I sparing og investering er det nye skatteregler for verdipapirfond. I usikret kreditt er gambling/spillavhengighet, samt kunnskap om krypto nytt. Nytt krav i sikret kreditt er produktet grønne boliglån, samt nye måter å kjøpe bolig på. Regress er nytt tema for rådgivere i skadeforsikring privat, og styreansvar og forsikring er nytt tema i skadeforsikring næring. Kunnskap om yrkessykdommer og kapitaliseringsrente ved engangsutbetalinger er nye temaer for rådgivere i personforsikring næring. 

I tillegg har fagrådene vektlagt flere repetisjonstemaer innenfor de ulike fagområdene, som: 

• manglende regulering av samboerskap i grunnleggende personlig økonomi,  
• skatteregler for ASK og alternative investeringer i sparing og investering 
• rådgiverrollen og forklaringsplikt for usikret kreditt 
• advarsler mot reise til konfliktområder, reiseforsikring og behovsavdekking ved tilleggsbygg i skadeforsikring privat 
• arv og særkullsbarn, behovsavdekking ved bruk av beregningsmodeller, utvikling i risikobilde og prising i personforsikring privat 
• datakriminalitet/cyber i skadeforsikring næring 
• prisutvikling på forsikring som dekker uførhet, rådgivers rolle i endring, forholdet mellom folketrygd og forsikring i personforsikring næring  
   

Autoriserte rådgivere som er oppdaterte og har relevant kompetanse for rådgivningssamtaler bidrar til å skape Trygg rådgivning. 

Felles tverrgående temaer for alle ordninger  

Etikk: For å ivareta samfunnets tillit, er det avgjørende at de ansatte i finansnæringen håndterer etiske utfordringer profesjonelt og ansvarlig. Kjennskap til etikkens perspektiver og verktøy legger et godt grunnlag for å klare det. Skal en i tillegg kunne bruke kunnskapen i møte reelle etiske utfordringer, er det viktig å trene. Etikk er derfor blant temaene i kunnskapsoppdateringen hvert år. I 2026 repeteres offentlighetsprinsippet og likhetsprinsippet. 

God skikk: Bransjenormen God skikk gjelder for FinAuts medlemsbedrifter ved rådgivning, informasjon, veiledning og salg i forbrukermarkedet. Reglene gjelder både for personlig betjening og for digitale prosesser.  

Virksomheten skal påse at reglene følges. Ledere har et særlig ansvar for å unngå rutiner og systemer, herunder belønningssystemer, som ikke bygger opp under reglene. God skikk er fast oppdateringstema hvert år. For 2026 rettes det søkelys på regel nummer 5 Informasjon: Informasjonen til kunden skal være korrekt, fullstendig og ikke misvisende.  
  

Grunnleggende personlig økonomi 

Felles tema for personforsikring, kreditt, sparing og investering 

Tema: Manglende regulering for samboerskap (repetisjon) 

Et offentlig utvalg foreslår en ny, fravikelig samboerlov som regulerer økonomiske rettigheter og oppgjør ved brudd. Dette er første lovforslag om samboeres økonomi, nå på høring og tidligst aktuell i 2027. Frem til da gjelder ingen automatisk regulering (i motsetning til ekteskap), og det blir trolig mye debatt om den nye loven. Derfor er det ekstra viktig at rådgivere kjenner dagens regelverk og anbefaler samboerne å lage en samboeravtale. 
 

Sparing og investering 

Tema 1: Skatteregler for ASK (repetisjon) 

Aksjesparekonto (ASK) ble innført i 2017 og har etter hvert fått meget stor utbredelse. Det er derfor viktig at rådgiverne har meget god kjennskap til og forståelse av skattereglene for ASK. Rådgiver må også forstå og kjenne til hvordan skattereglene for ASK, samt andre vesentlige egenskaper ved ordningen, skiller seg fra relevante alternativer: (1) de alminnelige skattereglene for privatpersoners sparing i aksjer (aksjonærmodellen) og (2) sparing gjennom en forsikringsbasert investeringskonto, gjerne kalt fondskonto eller unit linked.   
 

Tema 2: Alternative investeringer  

En del kunder investerer, eller ønsker å investere i alternative investeringsprodukter som gull, ETF-er, kryptovaluta og private Equity. Rådgivere må derfor ha god kjennskap til disse produktene, inkludert forstå hvordan de påvirkes av faktorer som likviditet, transparens, etikk og bærekraft. Kunnskap om hvordan man kan oppnå eksponering i alternative plasseringer via fond og derivater, samt evnen til å veilede kunder i tråd med ESG-hensyn, er avgjørende for å bygge tillit og fremme bærekraftige og langsiktige investeringsmål. 

 

Usikret og sikret kreditt 

Tema 1: Gambling/spillavhengighet  

Forbruks- og kredittkortgjelden øker stadig, og det samme gjør inkassotallene. Mislighold av kreditt kan få store konsekvenser for den enkelte, både i form av økte kredittkostnader, betalingsanmerkning og i verste fall trekk i lønn/trygd og tvangssalg. Det er derfor viktig at kredittkunden er klar over disse konsekvensene, og at det er viktig å ta kontakt med kredittyter så tidlig som mulig for å diskutere mulige løsninger på betalingsutfordringen. Rådgivere på sin side må ha god kunnskap om de verktøyene kredittyter har for å hjelpe kunden, samt også aktuelle virkemidler som NAV har til rådighet.  
 

Tema 2: Rådgivningsrollen og forklaringsplikt  

Finansavtaleloven kapittel 5 regulerer forklaringsplikt, kredittvurdering og avslagsplikt ved kredittavtaler. Rådgiver må sikre at kunden forstår avtalens innhold og konsekvenser (bl.a. ved kontrollspørsmål) og forklare kredittvurderingen med «trafikklysmodellen» (jf. forskrift § 5-1). 

Selv om bankene ofte bruker standardiserte tilbudsdokumenter og digitale løsninger for å dokumentere oppfyllelse av forklaringsplikten, har rådgiver fortsatt et selvstendig ansvar etter loven og God skikk-regelverket for å: 

• ivareta kundens interesser, 
• tilpasse avtalen til kundens behov, 
• veilede i produktvalg, 
• sikre at kunden forstår vesentlige vilkår og risiko. 

Tema 3: Krypto  

Flere nordmenn investerer i kryptovaluta, ofte med lån. Rådgivere med kredittautorisasjon må være oppmerksomme på den høye risikoen: Markedet er i stor grad uregulert, det finnes ikke vanlig forbrukervern, og lånefinansierte krypto-investeringer kan gi store tap. 

Rådgiver skal ikke gi investeringsråd, men vurdere kundens totale situasjon og kryptoeksponering, og bidra til at kunden tar informerte og ansvarlige valg. 

 

Sikret kreditt 

Tema 1: Grønne lån 

Hva som kvalifiserer til et grønt lån i dag, er ikke regulert. Derfor er det opp til hver enkelt bank å vurdere selv hva som defineres som “grønt”. En undersøkelse fra Finans Norge (august 2024) viser en tydelig trend til en standardisering av kriteriene for grønne boliglån. De fleste bankene gir grønne boliglån til boliger med energimerke A og B. Det er også en tendens til at kriteriene i økende grad tilpasser seg EU-taksonomiens kriterier for bærekraftige aktiviteter. Flere av bankene i undersøkelsen tar utgangspunkt i taksonomiens tekniske kriterier for å bidra vesentlig til å redusere klimaendringer som førende for grønt boliglån.  

Tema 2: Nye måter å kjøpe bolig  

For mange er det vanskelig å spare opp nok egenkapital til sin første bolig. Både banken og utbyggere ser at dette er en økende utfordring. Spesielt for førstegangskjøpere. Boligkjøpere som mangler egenkapital finner i dag derfor tilbud om ulike nye måter å kjøpe bolig på, som for eksempel "leie til eie", "deleie" og "bostart". Målgruppen er primært folk som sliter med å oppfylle utlånsforskriftens krav til egenkapital eller gjeldsgrad ved kjøp av bolig. Rådgivere må kjenne til disse modellene, hvem de passer for (og ikke), og hvilke risikoer kjøper tar. 

 

Skadeforsikring privat 

Tema 1: Advarsler mot reise til konfliktområder 

Stadig mer konflikter i verden, også i våre nærområder, gjør at stadig flere kunder potensielt vurderer reise til områder rammet av konflikt og som også er på UDs liste over land/områder hvor det advares mot reiser. Rådgivere må kjenne unntakene i reiseforsikringen for konfliktområder, UDs reiseråd og kunne forklare kunden hva som skjer med dekningen hvis de reiser til rødt område uten utvidet forsikring. 

Tema 2: Reiseforsikring: Begrensninger ved eksisterende sykdom

Stadig flere reiser til stadig mer fjerntliggende strøk og sykdom på reise kan bli svært kostbart for den enkelte om man ikke har reiseforsikringen i orden. Reiseforsikringen dekker vanligvis ikke behandling av sykdommer som var kjent før avreise. Forsikringen gjelder kun for sykdommer som oppstår plutselig og uventet under reisen. Rådgivere skal kjenne begrensningene i reiseforsikringen ved eksisterende/underliggende sykdommer, kunne forklare konsekvensene for dekningen til kunden, og informere om muligheten for forhåndsvurdering hos forsikringsselskapet før reisen. 

Tema 3: Behovsavdekking mhp tilleggsbygg 

Automatisk innhenting av bygningsdata via eksterne registre kan medføre at bygg som ligger på annet bruks nr. ikke kommer med i avtalen. Innhenting av data må kontrolleres med kunden. Konsekvensen ved å ikke gjøre det, kan være at kundens tilleggsbygning(er) ikke blir forsikret. Det er viktig at rådgivere forstår at data fra eksterne registre aldri erstatter grundig behovsavdekking i samtale med kunden, og skal kjenne forskjellene mellom de ulike arealbegrepene og hva de inkluderer. 

Tema 4: Regress 

Rådgivere må kjenne til at regress er en måte for forsikringsselskaper å plassere det økonomiske ansvaret der det hører hjemme. Regress i forsikring betyr at forsikringsselskapet krever tilbake penger de har utbetalt i erstatning. Dette skjer typisk når en annen part er ansvarlig for skaden, eller hvis forsikringstaker har brutt vilkårene. Hvis skaden er forårsaket med vilje eller på grunn av grov uaktsomhet, kan forsikringsselskapet kreve regress fra skadevolderen. 

Personforsikring privat 

Tema 1: Arv og særkullsbarn 

Ulike familiesammensetninger stiller krav til rådgivers kunnskap om den økonomiske situasjonen til gjenlevende ved ektefelles/samboers død. Dette er særlig aktuelt der avdøde har særkullsbarn. Rådgivere skal ha god forståelse av forskjellene i juridiske og økonomiske rettigheter mellom ekteskap og samboerskap – spesielt ved arv og dødsfall – samt hvordan særkullsbarn påvirker arverekkefølgen og behovet for livsforsikring. Kunnskapen skal brukes aktivt i behovsavdekking og rådgivning for å sikre at kundens ønsker og økonomiske trygghet blir ivaretatt på best mulig måte. 

Tema 2: Behovsavdekking ved bruk av beregningsmodeller 

Bransjen opplever at kundene har lite kunnskap om de økonomiske konsekvensene ved død og uførhet. De ulike foretakene har ulike verktøy som rådgiver kan benytte. I tillegg finnes andre beregningsmodeller som blant annet SIFO sitt referansebudsjett og Nav sin beregning for uførhet. 

Rådgiver skal evne å få kunden til å se og forstå sitt behov, ved å bruke de nevnte beregningsverktøyene. Det er viktig at rådgiver setter kunden i stand til å forstå og ta et godt valg basert på økonomisk fakta. 

Tema 3: Utvikling i risikobilde og prising for personforsikringer 

De siste årene har det vært en kraftig økning i antall unge som faller ut av arbeidslivet grunnet helseproblemer, enten via AAP eller uføretrygd. Nav har strammet inn vurderingen av varig uførhet blant unge, med strengere krav til dokumentert behandling og utprøvd arbeidsevne. Samtidig har forsikringsselskapene satt i gang forebyggende tiltak for å hindre langvarig uførhet hos kundene. 

Økte utbetalinger på grunn av nedsatt arbeidsevne presser premiene oppover. Forsikringsbransjen svarer med å skjerpe tegningsretningslinjer og helsevurderinger for å oppnå en mer bærekraftig balanse mellom risiko og pris – noe som i praksis betyr strengere helsevurderinger for kundene. Rådgivere må kjenne hovedtrekkene i den norske uføreutviklingen og vite at selskapene løpende endrer tegningsrutiner, helsevurdering og vilkår. De må også forstå at forsikringsselskapene kan øke premien i eksisterende avtaler med hjemmel i forsikringsvirksomhetsloven når utbetalingene på uførhet stiger. 

Skadeforsikring næring 

Tema 1: Datakriminalitet/Cyber 

Cyberforsikring er essensiell i en stadig mer digitalisert verden og vokser raskt på grunn av økende datakriminalitet. Et cyberangrep rammer langt utover direkte økonomisk tap: det kan føre til tap av sensitive data, driftsstans, juridisk ansvar, omdømmeskade og ringvirkninger for ansatte, leverandører og samfunnet. Rådgivere må forstå og formidle dette helhetsbildet, kjenne produktet nøye – inkludert dekninger, unntak og tilpasningsmuligheter – og kunne resonnere rundt vanlige trusler i Norge, som ransomware og phishing. De må også forklare konkret hvordan forsikringen dekker kostnader som juridisk bistand, datarecovery og krisehåndtering. Ved å koble forsikringen til reelle risikoer og brede konsekvenser hjelper rådgiveren kundene med proaktiv og helhetlig risikohåndtering. 

Tema 2: Styreansvar  

Styreansvar oppstår ofte ved brudd på styrets plikter, og det kan være vanskelig å vite når man har gjort jobben «godt nok». Ansvaret er personlig – styremedlemmer kan bli holdt ansvarlige med egen privat formue. Dette gjelder alle selskapsformer: AS, borettslag, sameier, lag, foreninger og stiftelser. 

I profesjonelle AS-styrer er ansvaret ofte kjent, mens det i ikke-profesjonelle styrer (typisk borettslag, sameier, lag/foreninger og stiftelser) gjerne er ukjent. Derfor er disse styremedlemmene spesielt utsatt for erstatningskrav. Rådgivere må kjenne relevant lovverk, konsekvensene av personlig ansvar og hvilke situasjoner som typisk utløser krav. 

Personforsikring næring 

Tema 1: Yrkessykdommer  

Listen over yrkessykdommer er et svært viktig dokument som legger tydelige føringer på hvilke medisinske lidelser som kan kvalifisere til yrkesskadeerstatninger – dersom forsikrede gjennom sitt arbeid har vært eksponert på en slik måte at sykdommen anses å ære arbeidsrelatert. Yrkessykdomlisten er i stadig endring, og kan revideres på kort varsel. Slik man så under Covid. Den seneste tiden har fokus på revisjoner av denne listen vært svært aktuelt på politisk nivå, og man må regne med at nye endringer kan komme fortløpende. Det er viktig at rådgiverene holder seg oppdatert på eventuelle endringer i yrkessykdomlisten, slik at ny risiko kan identifiseres, samt at kunden får riktig informasjon om hva yrkesskade dekker - til enhver tid. 

Tema 2: Kapitaliseringsrente ved engangsutbetalinger 

Kapitaliseringsrenten kan endres av det offentlige, og med det endre dekningssummer og premie på Yrkesskadeproduktet – og tilsvarende dekninger med engangsutbetalinger ment for å dekke tap av fremtidig inntekt. I slike tilfeller må Rådgiveren kunne forstå og forklare til kunden hva årsaken til at dekninger og premier endres. Dette er spesielt viktig for lovpålagte dekninger, da kunden pålegges endringer de ikke har forespurt selv. Rådgiveren bør kjenne til hvordan erstatningsummer for tapt fremtidig inntekt er bygget opp, hvilke forutsetninger som ligger til grunn for erstatningssummen – og hvordan endringer i kapitaliseringsrenten påvirker skadeutbetalinger og premie. 

Tema 3:  Prisutvikling på forsikringer som dekker uførhet 

Antallet som faller utenfor arbeidslivet på grunn av nedsatt arbeidsevne, har steget betydelig de siste årene. Dette påvirker prisutviklingen på uføreforsikringer som igjen kan få betydning for hvilke forsikringer bedriften velger å tilby sine medarbeidere. Forsikringer med krav til varig nedsatt uførhet kan komme til utbetaling etter at medarbeider har avsluttet sitt ansettelsesforhold og kan være uføredrivende vs en helseforsikring som brukt riktig, kan forkorte en periode med nedsatt arbeidsevne og bidra til å holde medarbeider i jobb. Rådgivere må kunne gi råd og veiledning som sikrer bedriftens medarbeidere best mulig, innenfor den økonomiske rammen som bedriften har satt.  

Tema 4: Rådgivers rolle i endring 

I de senere årene er lovene og reglene for hvordan kunden skal ivaretas innskjerpet, både gjennom endringer i FAL og gjennom innføring av autorisasjoner for næringsliv med krav til etterlevelse av God Skikk regelverket. Lovgiver har ønsket et skjerpet profesjonsansvar, noe som har medført at et større ansvar er overført den enkelte rådgiver. 

Tema 5: Forholdet mellom folketrygd og forsikring 

Kunnskap om forholdet mellom folketrygd og forsikring er grunnleggende ved behovsavdekkingen, og for forståelsen av hvilke personforsikringer en bedriftskunde må/bør ha. Det er derfor viktig at rådgiver har kunnskap om hvilke trygdeytelser som finnes, særfordelene ved yrkesskade og hvordan rettighetene kan være ulike for selvstendig næringsdrivende og ansatte.