Etikk er en sentral del av FinAuts arbeid for trygg rådgivning. De etiske spørsmålene angår hele finansnæringen, fra møtet med kunden til beslutninger, arbeidsprosesser og bruk av ny teknologi.

Etiske dilemmaer er heller ikke alltid enkle å kjenne igjen. Noen ganger kan utfordringen være nettopp å oppdage at en beslutning også har en etisk side, særlig når måten vi gjør ting på har blitt en del av den vanlige arbeidshverdagen.

Øyvind Kvalnes, professor ved Handelshøyskolen BI, trekker frem habilitet og interessekonflikter som eksempel.

– Den som kikker inn, kan med en gang legge merke til at en beslutningstaker burde tre til side og overlate beslutningen til andre, men for vedkommende selv kan det være ren rutine å fortsette i det samme sporet. Slik er de vant til å håndtere saker av dette slaget.
Når vi ikke nødvendigvis ser våre egne blindsoner, mener Kvalnes at vi trenger mennesker rundt oss som tør å utfordre vurderingene våre.

– Uten friksjon overlever dårlige ideer, vaner og beslutninger.

Vi trenger motstemmer

Kvalnes bruker begrepet «vennlig friksjon», inspirert av filosofen Arne Næss. Det handler om å kunne stille spørsmål ved forslag, beslutninger og etablerte arbeidsmåter på en tydelig og konstruktiv måte.

– En ting er å skru opp tempoet og skape flyt i prosesser. Noe annet er å gjøre det til en belastning å yte motstand og være uenig.

Poenget er ikke uenigheten i seg selv, men hva den kan tilføre vurderingen.

– Vennlig friksjon går ut på at motstemmer ytrer seg på skarpe og presise, men vennlige måter. Da er det større sjanse for at kollegaer lytter og tar innvendingene på alvor.

Kolleger kan dermed hjelpe oss med å få øye på perspektiver vi selv har oversett. Men Kvalnes mener vi også trenger å utfordre vår egen første vurdering.

– Magefølelsen kan ikke uten videre fungere som et kompass for å ta beslutninger om rett og galt. Vi trenger verktøy for å analysere dilemmaene som oppstår på jobb.Ett slikt verktøy er Navigasjonshjulet, som Kvalnes har utviklet sammen med filosof Einar Øverenget. Det legger opp til å undersøke en beslutning fra flere perspektiver: jus, identitet, moral, omdømme, økonomi og etikk.

Når svaret ikke er hele vurderingen

I finansnæringen finnes det mye å støtte vurderingene på, fra regelverk og etablerte rutiner til stadig mer avanserte teknologiske løsninger. Kvalnes peker på at dette ikke fjerner behovet for etisk refleksjon. Når det gjelder regelverk, advarer han mot det han kaller «smutthullsetikk».

– Et regelverk kan aldri fange opp alt som har med rett og galt å gjøre. Der hvor regelverket er omfattende og komplekst, kan det oppstå smutthullsetikk. Folk kan begynne å tenke at alt som ikke står her, er greit.

Kvalnes mener derfor at ansvarlige aktører ikke bare kan forholde seg til reglenes bokstav, men også må forstå formålet og intensjonen bak dem.

Med KI oppstår noen av de samme spørsmålene i en annen form. Teknologien kan bidra til mer effektive og bedre tjenester, men et svar fra et system må fortsatt kunne forstås og vurderes av mennesker.

En utfordring oppstår når det er vanskelig å forstå hvordan en KI-løsning har kommet frem til en vurdering, det som gjerne omtales som «den sorte boksen».

– Forventningen om at beslutninger kan begrunnes på saklige måter vil fortsatt eksistere. Hvis en lener seg for mye på KI-løsninger, kan det være vanskelig å innfri denne forventningen, siden beslutningene kan bygge på kalkulasjoner i den såkalte sorte boksen.

Han peker også på risikoen for at KI-løsninger kan bære med seg skjevheter som kan føre til urimelige eller urettferdige beslutninger.

– Mennesket trenger å ha oppsyn med teknologibruken. Igjen handler det om åpenhet og innsyn i beslutningsprosesser.

Må være rom for å stoppe opp

Gode etiske vurderinger kan ikke være den enkelte rådgivers ansvar alene. Kvalnes mener ledelsen må være tydelig på hvilke etiske hensyn som skal ivaretas i rådgivningen, og skape rom for å reflektere over dem i arbeidshverdagen.

– Hvis ledelsen er tvetydig eller vag når det gjelder etikk, skaper det usikkerhet hos rådgiveren. Hvilke forventninger er det egentlig som formidles? I hvilken grad er det rom for å gjøre etiske overveielser i hverdagen?

For Kvalnes handler etisk praksis dermed ikke bare om å finne svaret når dilemmaet først er tydelig. Det handler også om å skape en arbeidshverdag der vi stopper opp, utfordrer det vi tar for gitt og undersøker vurderingene våre fra flere sider.

– Ledere som tar etikk på alvor, skaper handlingsrom for å reflektere sammen over tidligere hendelser: Er det etisk riktig å fortsette på denne måten?

Å stoppe opp, utfordre den første vurderingen og se saken fra flere sider kan derfor være avgjørende når svaret ikke er opplagt.