Mapping av lover og regler

Rundskriv 6/2019 Finanstilsynet publisert 10.05.2019

Finansforetak som har tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet kan ha finansagenter. Dette vil f.eks. omfatte banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Rundskrivet vil også omfatte utenlandske finansforetak som kan drive virksomhet i Norge gjennom filial.

Mappet 10.05. 2019

Etiske retningslinjer for kunstig intelligens

COM (2019) 168

Meddelelse lagt fram av Kommisjonen 8.4.2019. Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 10.4.2019.

De syv centrale krav er følgende:

·Menneskelige aktiviteter og tilsyn udført af mennesker

·Teknologisk robusthed og sikkerhed

·Privatlivets fred og datastyring

·Gennemsigtighed

·Mangfoldighed, ikkediskrimination og retfærdighed

·Social og miljømæssig velfærd

·Ansvarlighed

Mappet 14.05.2019

EU -  Ethics Guidelines for Trustworthy AI

On April 8, 2019, the European Commission High-Level Expert Group (the “HLEG”) on Artificial Intelligence released the final version of its Ethics Guidelines for Trustworthy AI (the “Guidelines”).

The Guidelines outline a framework for achieving trustworthy AI and offer guidance on two of its fundamental components: (1) that AI should be ethical and (2) that it should be robust, both from a technical and societal perspective. The Guidelines intend to go beyond a list of principles and operationalize the requirements to realize trustworthy AI.

The Guidelines consist of three chapters:

Chapter I outlines ethical principles and values that must be respected in the development, deployment and use of AI systems.

Chapter II details seven requirements that AI should meet to ensure it is trustworthy (i.e., human agency and oversight; technical robustness and safety; privacy and data governance; transparency; diversity, non-discrimination and fairness; environmental and societal well-being; and accountability).

Chapter III sets out a trustworthy AI assessment list reflecting Chapter II’s requirements. The list is non-exhaustive and intended to apply in a flexible manner depending on the AI use at hand.

Mappet 14.05.2019

USA - Algorithmic Accountability Act (AAA)

On April 10, U.S. lawmakers introduced the Algorithmic Accountability Act (the AAA). The AAA empowers the Federal Trade Commission (FTC) to promulgate regulations requiring covered entities to conduct impact assessments of algorithmic “automated decision systems” (including machine learning and artificial intelligence) to evaluate their “accuracy, fairness, bias, discrimination, privacy and security.” The bill is evocative of a significant trend and strategy to regulate technology and the use of personal data while reinforcing regulatory power at the federal level and promoting industry self-regulation. The proposed AAA is at least some indication that Congress has determined the FTC needs more specific authority to adequately regulate in this space.

Mappet 16.05.2019

Strategi Finanstilsynet

Forbrukervern – ett av seks delmål.

«Krav til informasjon og rådgivning ved salg av verdipapirfond og andre spareprodukter er nødvendig for å sikre at kundene kan ta gode valg. Kravene til finansielle rådgiveres markedsatferd økes gjennom innføring av en rekke nye regler på området. Pensjonsprodukter med investeringsvalg overtar gradvis markedet, og kundene får et større ansvar for hvordan pensjonsmidlene forvaltes. Behovet for informasjon om risiko og avkastningsmuligheter ved ulike alternativ øker. En økt andel av salget av finansielle produkter foregår på internett med automatiserte løsninger. Tilsyn med salg av finansielle produkter blir en stadig viktigere del av Finanstilsynets aktiviteter.»

Mappet 22.02.2019

EBAs annual work programme for 2019

In 2019, the EBA will focus on five high level priorities:

leading the Basel III implementation in the EU;

understanding risks and opportunities arising from financial innovation;

collecting, disseminating and analysing banking data;

ensuring a smooth relocation of the EBA to Paris; and

fostering the increase of the loss-absorbing capacity of the EU banking system.

Mappet 29.01.2019

EBA - FinTech

The European Commission’s action plan on Fintech 

FinTech Roadmap

Mappet 29.01.2019

EBA Guidelines on outsourcing arrangements

Directive 2013/36/EU (Capital Requirements Directive; CRD) strengthens the governance requirements for institutions and Article 74(3) CRD gives the EBA the mandate to develop guidelines on institutions’ governance arrangements. Outsourcing is one of the specific aspects of institutions’ governance arrangements. Directive 2014/65/EU (Markets in Financial Instruments Directive; MiFID II) contains explicit provisions regarding the outsourcing of functions in the field of investment services and activities. Directive 2015/2366/EU (Revised Payment Service Directive; PSD2) sets out requirements for the outsourcing of functions by payment institutions.

The guidelines will enter into force on 30 September 2019.

The 2006 guidelines on outsourcing and the EBA’s recommendation on outsourcing to cloud service providers will be repealed at the same time.

Mappet 15.05.2019

forordning 1093/2010 (EBA), forordning 1094/2010 (EIOPA), forordning 1095/2010 (ESMA), forordning 345/2013 (EUVECA), forordning 346/2013 (EUSEF), forordning 600/2014 (MIFIR), forordning 2015/760 (ELTIF), forordning 2016/1011 (benchmark), forordning 2017/1129 (prospekt).

EU-kommisjonen har foreslått endringer i rollen og oppgavene som tilligger EUs finanstilsynsmyndigheter EBA (bank), ESMA (verdipapir), EIOPA (forsikring og pensjon) og ESRB (makrotilsyn). Kommisjonen foreslår at EUs finanstilsyn skal få ytterligere fullmakter og virkemidler for å samordne tilsynspraksis i Europa. I tillegg vil ESMA få direkte tilsynsansvar for flere typer foretak og produkter. Videre foreslås endringer i EU-tilsynenes organisering og styring, og en ny finansieringsløsning.

Kommisjonen viser til at formålet med forslaget er å oppnå mer enhetlig tilsynspraksis gjennom mer sentralisert, uavhengig og handlekraftig tilsyn på europeisk nivå. Forslaget skal bygge opp under målet om mer integrerte markeder og en felles finansiell union, bestående av bankunionen og kapitalmarkedsunionen. Kommisjonens ambisjon er å legge til rette for utviklingen av ett kapitalmarkedstilsyn.

Mappet 29.01.2019

Bærekraft - Samfunnsansvar - FN - Parisavtalen

United Nations Environment Programme – Finance Initiative (UNEP FI) 
Principles for responsible banking:

As society’s expectations change, banks must be transparent and clear about how their products and services will create value for their customers, clients, investors, as well as society. The Principles for Responsible Banking will help any bank – whatever its starting point – to align its business strategy with society’s goals.

The Principles provide the framework for the sustainable banking system of the future, and help the industry to demonstrate how it makes a positive contribution to society.

They will accelerate the banking industry’s contribution to achieving society’s goals as expressed in the Sustainable Development Goals and the Paris Climate Agreement.

The Principles are open for consultation until 31 May 2019.

Mappet 26.02.2019

EU-rammeverk for fremme av bærekraftige investeringer KOM (2018)353

Forslag til europaparlaments- og rådsforordning om opprettelsen av en ramme for å tilrettelegge for bærekraftige investeringer (Proposal for Regulation of the European Parliament and of the Council on the establishment of a framework to facilitate sustainable investment) Europaparlamentets plenumsbehandling 28.3.2019

I mars 2018 lanserte EU-kommisjonen sin handlingsplan for bærekraftig finans. Initiativet er knyttet til Paris-avtalen og FN 2030. EUs handlingsplan inkluderer totalt 10 handlingspunkter av både lovgivende og ikke- lovgivende karakter, med overordnet mål om

• å vri kapitalflyten i en mer bærekraftig retning,

• få finanssektoren til i større grad å ta miljø og klimarisiko- og hensyn inn sine beslutninger, og

• øke gjennomsiktiget og få det langsiktige perspektivet bedre inn i investeringer. Se egen lenke til EUs handlingsplan.

EU-kommisjonen la i mai 2018 fram forslag til en pakke med tre forordninger som er fremmet som en del av oppfølgingen av handlingsplanen.

Mappet 16.05.2019

EU-miljøhandlingsplan for en sirkulær økonomi

Gjennomføringsrapport lagt fram av Kommisjonen 4.3.2019

KOM (2019) 190 av 4.3.2019

Mappet 15.05.2019

EIOPA's technical advice on integrating sustainability risk and factors under the Solvency II

Directive and the Insurance Distribution Directive (IDD)

On 3 May, EIOPA published the final version of its technical advice (dated 30 April) on integrating sustainability risks and factors into the delegated regulations made under the Solvency II Directive and the IDD.

Part of EIOPA's advice is concerned with the integration of sustainability in the ‘prudent person principle’ for investments under the Solvency II Directive. In particular, insurers should reflect the impact of their investments on sustainability, promoting a stewardship approach.

Mappet 16.05.2019

ESMA’s final reports on technical advice on integrating sustainability risks and factors in the UCITS Directive, AIFMD and MiFID II

On 3 May, ESMA published two final reports on technical advice to the EC on integrating sustainability risks and factors in: (i) the UCITS Directive and AIFMD; and (ii) MiFID II.

ESMA consulted on the draft technical advice in December 2018. To ensure consistency, ESMA has developed its final report in cooperation with EIOPA, which has received a similar mandate regarding the Solvency II Directive. ESMA's initial consultations contained a separate paper on guidelines for disclosure requirements applicable to credit ratings, including the consideration of environmental, social and governance factors. It expects to publish the final report of this paper by the end of July.

Mappet 16.05.2019

Programmet Digitalt Europa for perioden 2021-2027

Sammendrag av innhold:

EU-kommisjonen la 6. juni 2018 fram forslag til et Digital Europe Programme (DEP) for perioden 2021-27. DEP er et nytt program som bygger på EUs Digital Single Market Strategy og som skal understøtte digital transformasjon i bred forstand. Programmet er foreslått å ha en ramme på 9,2 milliarder euro fordelt på fem hovedområder: High Performance Computing (2,7 mrd euro), Artificial Intelligence (2,5 mrd euro), Cybersecurity & trust (2 mrd euro), Digital Transformation & Interoperability (1,3 mrd euro) og Digital Skills (0,7 mrd euro). EU-programmene CEF Telecom og ISA2 som Norge nå deltar i, løper ut i 2020 og vil bli videreført som del av Digital Europe Programme fra 2021.

Rettslige konsekvenser Dersom Norge beslutter å delta i DEP vil forordningen tas inn i EØS-avtalens protokoll 31. Det vil ikke være behov for lov- eller forskriftsendring.

Mappet 15.05.2019

Rapport: Fremtidens arbeidsliv i finansnæringen Publisert 13.09.2018 av Finans Norge  

Denne rapporten belyser noen sentrale problemstillinger knyttet til digitalisering og fremtidens arbeidsliv i finans. Vi gir en nærmere beskrivelse av digitaliseringens andre bølge, samtidig som vi skuer til relevant litteratur og analyserer hvordan utviklingen vil påvirke samfunnet generelt, og finansnæringen spesielt.

s.34: Utvikling av høy etisk rådgivning i en digitalisert verden, ivaretas av datterselskapet FinAut.

Mappet 29.01.2019

Utlevering av opplysninger fra Folke-registeret

Finansdepartementet foreslår endringer i finansforetaksloven om utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret til finansforetak. En slik endring vil forenkle prosessen med å innhente opplysninger om foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo. Finans Norge støtter forslaget. 

Høringsfrist 05.11.2018

Mappet 29.01.2019

Agenda 2019

Fokusområder bla.: Strengere regler for markedsføring av kreditt, salg og markedsføring av bolig

Mappet 29.01.2019

Finanstilsynet Rundskriv 4/2019

Retningslinjer for klagebehandling i bank-, finans-, forsikrings- og verdipapirverksemd

Retningslinjer for klagebehandling i bank-, finans-, forsikrings- og verdipapirverksemd

Formålet med retningslinjene er å bidra til tilstrekkeleg forbrukarvern. For å sikre dette, stiller retningslinjene:

a) klare krav til føretaka si organisering av klagebehandlinga

b) krav om rettleiing til klagarane

c) krav til rutinar for å svare personen som klagar

d) krav til føretaka om å harmonisere klagebehandlinga

Retningslinjene er i samsvar med retningslinjene for klagebehandlinga til føretaka som er

fastsett i EU.

Mappet 14.05.2019

Lov om Finansforetak og finanskonsern (10.4.15) (Finansforetaksloven).

Erstatter sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og banksikringsloven samt deler av

forsikringsvirksomhetsloven.

Hensikt: Bidra til finansiell stabilitet

Definisjon av: finansforetak, finanskonsern, kredittinstitusjon, pensjonsforetak,

§13.5.: God forretningsskikk

Kap 16: Forholdet til kunder, markedsføring mv

§16.1.: Org av kundebehandling: kundene behandles av ansatte som har nødvendig kompetanse og fagkyndighet, og som kan gi kundene forsvarlig rådgivning og veiledning ved valg av produkter ut fra kundens behov.

Departementet kan gi forskrift om organisering av kundebehandling og krav til fagkyndighet for kundebehandlere.

§16.2. Taushetsplikt: hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders personlige forhold. Skal ha kontrollordninger.

§16.3 Klagenemnd, inkl regler dekninger av omkostninger

§ 16-5.Opplysningsplikt om garantiordninger mv.

(1) Finansforetak som tar imot innskudd, skal skriftlig informere om innskuddsgarantiordningen for virksomheten, og om hvilken garanti for innskudd ordningen gir. 

§16.8: Opplysningsplikt priser, produktpakker. gi kundene opplysning om renter/provisjoner/priser på sine tjenester. Opplyse om tjenester som inngår i en produktpakke, tilbys enkeltvis, og oppgi prisen på enkelt tjenester i pakken.

Finansforetaksloven lovfester en plikt for banker til å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter i samsvar med kundenes forventninger og behov. Bankene har frist til 1. januar 2017 med å oppfylle dette kravet.

Forarbeidene til finansforetaksloven forutsetter at det er opp til bankene å sørge for at kundenes behov for kontantinnskudd og kontantuttak dekkes på en hensiktsmessig måte.

Etter § 16-4 annet ledd kan departementet gi «forskrift om bankers plikt til å ta imot og til å gjøre kontanter tilgjengelig for kundene». Det er per i dag ikke gitt en forskrift.

Regjeringen fremmet 22.06.18 forslag til endringer i bl.a. finansforetaksloven knyttet til PSD2-regelverket.

(oppdatert 6.8.18)

Nye regler om innskuddsgaranti og krisehåndtering av banker (Lov om endringer i finansforetaksloven mv.)

(Kunngjort 23.03.18)

For å gjennomføre EUs reviderte innskuddsgarantidirektiv fra 2014 er det vedtatt endringer i lovreglene om innskuddsgarantien. Det mest vesentlige er å innføre ubegrenset garanti for visse typer av innskudd i inntil 12 måneder, blant annet for innskudd knyttet til boligkjøp, særlige livshendelser, forsikringsutbetalinger og erstatninger. Den generelle innskuddsgarantien på to millioner kroner per innskyter per bank videreføres.

Norge har i dag et av de best kapitaliserte banksikringsfondene i Europa. Fondet utgjorde om lag 32,5 milliarder kroner ved utgangen av 2016. I tråd med EU-direktivene foreslår Finansdepartementet å overføre disse midlene til to nye fond som skal finansiere innskuddsgarantien og krisetiltak. Det videreføres krav om årlige innbetalinger fra bankene til fondene.

Loven bygger på Banklovkommisjonens utredning NOU 2016: 23. Utredningen var på høring fra oktober 2016 til januar 2017.

Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet utarbeide et høringsnotat med forslag til utfyllende forskriftsregler til de nye lovreglene, samt forestå en alminnelig høring av forslagene. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftsregler som kan tre i kraft samtidig med lovreglene.

Endringen trådte i kraft 1. januar 2019.

(oppdatert 8.1.19)

Lov om finansavtaler og finansoppdrag, sist endret 1.7.14 (finansavtaleloven)

Loven gjelder for avtaler om finansielle tjenester med finansieringsinstitusjonene (§1) Loven gjelder også overføring av penger elektronisk og for bruk av bankkort m.v. Loven gjelder ikke forsikringsavtale, pensjonsspareavtale, innskudd i verdipapirfond.

Kap. 2: Innskudd og betalingsoppdrag
§15: opplysningsplikt: Skal veilede kunden i valg mellom ulike kontoer og betalingstjenester, innhold i kontoavtalen før avtale inngås. To ukers individuelt varsel om rentesenkning,

Kap 3: Kredittavtaler: Definisjon av kredittkunde, kredittgiver (fysisk eller juridisk person som gir kreditt), kredittformidler

§46a: Opplysningsplikt før inngåelse av avtale,

§46b: plikt til å vurdere kredittverdighet

§46c: forklaringsplikt: gi forbrukeren fyllestgjørende forklaring slik at han eller hun er i stand til å vurdere om kredittavtalen passer til behov og finansielle situasjon.

§47: frarådingsplikt,

(1) Dersom kredittgiveren, må anta at økonomisk evne tilsier at denne bør avstå fra å ta opp kreditten, skal kredittgiveren underrette forbrukeren om dette skriftlig/muntlig. Dersom forbrukeren inngår kredittavtale på tross av frarådingen, skal han ved signatur bekrefte at han er kjent med at kredittgiveren har frarådet ham å oppta kreditten.

(3) Har kredittgiveren eller kredittformidleren ikke frarådet forbrukeren å ta opp kreditten, kan forbrukerens forpliktelser lempes.

Regjeringen fremmet 22.06.18 forslag til endringer i bl.a. finansavtaleloven knyttet til PSD2-regelverket.

Se Høring: Ny finansavtalelov

(oppdatert 6.8.18)

Under behandling: Ny finansavtalelov (7.9.17)

Revisjonen av finansavtaleloven behandler i hovedsak tre ulike direktiver; Det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD2),

boliglånsdirektivet (MCD) og betalingskontodirektivet (PAD). I tillegg er det foreslått flere endringer som ikke følger av disse.

Lovforslaget tar sikte på et sterkere vern for kredittkunder og gir enkelte særskilte regler for boliglån. Lovforslaget skal sikre tilgang til moderne konto- og betalingstjenester, kundens erstatningsrettslige vern skal styrkes, og det klargjøres hvilke plikter tjenesteyteren har ved finansavtaler og ved virksomhet som utøves av finansmeglere, finansagenter og finansrådgivere. Loven regulerer i utgangspunktet finansnæringens forhold til forbrukere, men foreslås utvidet til også å gjelde næringslivet. Den berører med andre ord om lag alle norske borgere på svært viktige områder.

Departementet har mottatt ca 67 høringsuttalelser, herunder fra Finans Norge og FinAut. FinAut uttaler bl.a. (21.12.17):

-det er hensiktsmessig fortsatt å regulere mest mulig i særlovgivning, slik at man kan være sikker på at reglene er tilpasset den til enhver tid gjeldende regulering for vedkommende område. -dette vil også gi størst trygghet for de forbrukerne som skal rådgis.

- det er av svært stor betydning for FinAut hvordan «rådgivning» og «rådgiver» behandles i finansavtaleloven.

- «Rådgivning» bør defineres i finansavtaleloven. Det bør også «veiledning»/ «kundeveiledning». -- Definisjonen bør ikke knyttes eksplisitt til «rolle» («rådgiver»), men til selve tjenesten som utføres (funksjonen rådgivning). Da kan definisjonene også benyttes uavhengig av om veiledning og rådgivning skjer gjennom heldigitale kundeløsninger eller når en ansatt utfører dette.

- FinAut er imot at tittelen «finansrådgiver» om en person ansatt i banken forelås å opphøre.

Regjeringen fremmet 22.06.18 forslag til endringer i bl.a. finansavtaleloven knyttet til PSD2-regelverket. Det er ikke kjent når proposisjon om ny finansavtalelov fremmes for Stortinget (mulig januar 2019).

(oppdatert 5.8.18)

Under behandling

Forskrift om kredittavtaler mv. (2010, sist endret 2013)

Forskriften gjelder for kredittavtaler som omfattes av finansavtaleloven kapittel 3.

Innhold:

§ 3.Bruk av formularet Standardiserte europeiske opplysninger om forbrukerkreditt (SEF): Opplysningene etter finansavtaleloven § 46a første ledd skal gis ved bruk av formularet i vedlegg I til denne forskriften.

§ 4.Opplysningsplikt forut for inngåelse av visse særlige kredittavtaler.

SEF-skjema er vedlagt forskriften

Ikrafttredelse 11.6.10

Veiledning til finansavtaleloven § 46 

- krav til opplysninger ved markedsføring av lån og kreditt (Sept.2013)

Omhandler markedsføring av låne- og kredittavtaler. Gjelde for alle aktører som tilbyr slike produkter til forbrukere. Utarbeidet gjennom et samarbeid mellom bransjen (Finans Norge, Finansieringsselskapenes Forening og Forbrukerombudet).

Utgitt september 2013

Forskrift om lenke til Finansportalen (22.4.16)

Fra 1. juli er alle finansforetak som tilbyr produkter det informeres om på Finansportalen pålagt å lenke til portalen. Forskrift om dette ble fastsatt av Finansdepartementet 22. april 2016.

Forskriften angir at lenken skal oppgis på et standard sted som er på forsiden på hjemmesidene og «på alle øvrige digitale plattformer hvor priser eller produkter presenteres». Forskriften oppstiller også en standard lenketekst som alle skal bruke.

4.1.18 fastsatte Finansdepartementet forskriftsbestemmelser om plikt også for verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond om å lenke til Finansportalen på sine nettsider.

De skal ha godt synlige lenker til Finansportalen på alle digitale plattformer. Lenkene skal plasseres på forsiden av selskapets hjemmesider og der hvor priser presenteres.

Forskriftsbestemmelsene stiller krav til hvordan lenken skal utformes. For å sikre at alle typer foretak stilles ovenfor likelydende krav, har Finansdepartementet fastsatt forskrift om endring i finansforetaksforskriften. Forskriftsendringene trer i kraft 31. mars 2018.

(oppdatert 01.08.18)

krafttredelse 1.7.16

Verdipapir-foretak: Ikrafttredelse 31.3.18.

Lov om EØS-finanstilsyn (17.6.16)

EU’s finanstilsyn for bank, forsikring og verdipapirer har anledning til å gi bindende pålegg til nasjonale finanstilsyn og selskaper.

Norge må pga EØS-avtalen ha en tilknytning til EUs finanstilsynssystem.

Dette innebærer at forordningene om EUs finanstilsynsmyndigheter, shortsalgforordningen, EMIR og endringene i kredittvurderingsbyråforordningen innlemmes i EØS-avtalen.

Norge ønsket å bli et fullverdig medlem av tilsynene, men det gikk ikke EU med på.

Eftas overvåkningsorgan (ESA) skal i nært samråd med EUs finanstilsyn kunne fatte beslutninger rettet mot Efta-landene,for å sikre et enhetlig tilsyn i hele EØS-området. Finanstilsynene i Norge, Island og Liechtenstein vil imidlertid delta i arbeidet i EUs tre finanstilsyn.

EUs finanstilsyn overtar ikke tilsynet med norske finansmarkedsaktører. Det meste av tilsynet med norske finansmarkeder og finansaktører vil fortsatt utføres av det norske finanstilsynet. Håndtering av en eventuell krise i norsk finansnæring vil bli håndtert av norske myndigheter. Løsningen betyr heller ikke at Norge vil bidra finansielt ved bankkriser i EU.

(mappet 28.11.16)

Ikrafttredelse: 3.10.16

Forordning: EUs forbrukerprogram 2014-20

Formål:

-sette den «bevisste forbruker» i sentrum

Viktigste punkter:

-produktsikkerhet

-informasjon om forbrukernes rettigheter

-konsolidere forbrukernes rettigheter (regelverk, tvisteløsning)

-styrke håndheving av regelverket

- Konsolidere forbrukernes rettigheter; særlig gjennom regelverk og forbedring av mulighet til tvisteløsning, inkludert alternativ tvisteløsning;

EU: Vedtatt 11.2.14 

Nasjonalt: Ikrafttredelse 13.11.14

Consumer Rights Directive (23.6.11) Forbrukerrettighets-direktivet

Omfatter regler om informasjonskrav ved forbrukerkontrakter, opplysningsplikt og angrerett ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted, regulering av risikoens overgang i forbrukerkjøp samt visse andre enkeltstående forbrukerrettigheter.

Se angrerettloven

Innlemmet i EØS-avtalen 28.9.12

EUs forbrukerpakke (New Deal for Consumers) (11.4.18)

Finansrett, juni 2018, nr 75

Ny giv for å styrke forbrukervernet i det indre marked.

Forbrukervern står høyt på dagsorden i indre markeds-politikken. Pakken "New Deal for Consumers",

som er ment å heve nivået på og styrke håndhevingen av EUs forbrukerregelverk.

Forslaget består av:

- forbrukervern i forbindelse med netthandel,

- urettferdig handelspraksis og klageordninger,

- regler for erstatningskrav.

-regulering av adgangen til å reise gruppesøksmål innen EU.

Forslagene vil modernisere de generelle forbrukerbeskyttelsesreglene og avhjelpe mangler i eksisterende direktiver.

Konkrete forslag (bl.a.):

-forslag om endringer ved at markedsføring på via søkemotorer på internett skal klart merkes som reklame, bl.a.

hvor søkeresultater påvirkes av leverandører.

- forslag om å regulere bruken av "gratis" digitale tjenester i bytte mot persondata.

Deler av forslagene også berøre finansnæringen.

Insurance Europe gått sterkt imot deler av forslaget, med støtte fra de andre finansorganisasjonene i Brussel.

Hovedinnvendingen er at forslaget på noen områder går lenger i å tillate gruppesøksmål enn eksisterende europeiske institutter.

Det anføres at de såkalte «safe guards» som skal motvirke misbruk av instituttet ikke er godt nok utredet.

Særlig er det bekymring for at de foreslåtte kravene til en kvalifisert enhet (som bl.a. omfatter forbrukerorganisasjoner)

er for lette å oppfylle og at man på denne måten kan sette opp organisasjoner med saksøkingsformål.

(Mappet 12.8.18)

Forbrukerpolitiske prinsipper for finansnæringen i Norge (3.6.16)

Finans Norge ønsker å arbeide systematisk med å styrke forbrukerinteressene i de ulike delene av kjøpsprosessen («forbrukerhjulet»).

Støttes gjennom:

-Reguleringer av forbrukernes stilling gjennom lovverk og forskrifter

-Selvpålagte bransjestandarder og etiske retningslinjer i næringen (både på bransjenivå og selskapsnivå)

-Kompetansetiltak i næringen for å sikre god kunnskap hos rådgivere

-Kontrollmekanismer gjennom bl,a, Finanstilsyn og forbrukerombud

Prioriterte aktiviteter:

-Bransjestandard forbrukerkreditt
-Introduksjonsprogram for nyansatte inkl etikk og God skikk)
- Personlig økonomi i skolen
- Rådgivningskompetanse (Opprettholde styrken i autorisasjonsordningen og fokus på god rådgivningsskikk).
- Klarspråk (forenklet språk i vilkår og markedskommunikasjon)

- Sterkt forbrukerombud
- EU-regulering (harmonisere norsk regelverk med regelverket i EU).

(mappet 17.11.16)

Vedtatt Hovedstyret Finans Norge (3.6.16)

Lov av 21. juni 2002 nr. 34 om forbrukerkjøp, sist endret 2014 (forbrukerkjøpsloven)

§ 1.Virkeområde

Loven gjelder forbrukerkjøp.

Kapittel 6. Forbrukerens krav som følge av mangler ved salgsgjenstanden

Relevant hvor det selges forsikring sammen med selve forsikringsobjektet.

§27 Reklamasjon: må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år.

Nasjonalt: Ikrafttredelse 1.7.02,

Sist endret 2014

Lov om klageorganer for forbrukersaker (gjennomføring av direktiv 2013/11/EU og forordning (EU) nr. 524/2013)

Loven inneholder en offentlig godkjenningsordning for nemnder og meklingsorganer som behandler tvister mellom næringsdrivende og forbrukere. For å bli godkjent klageorgan og meldt

inn til EU-Kommisjonens liste over klageorganer i EØS-området som oppfyller kravene i direktivet, må klageorganene oppfylle enkelte krav om bl.a. organisering, upartiskhet, kompetanse og saksbehandling.

Loven inneholder en plikt for Forbrukerrådet til å tilby mekling i nærmest alle forbrukersaker som ikke dekkes av et annet klageorgan som er ført opp på EU-kommisjonens liste.

Loven inneholder plikt for næringsdrivende ved netthandel å ha lenke til europeisk klageportal (paragraf 10a).

Finansklagenemnda er godkjent som klageorgan.

(mappet 21.2.16)

(oppdatert 17.11.16)

01.07.16 eller ved nærmere angitt dato.

Den europeiske klageportalen: (The Online Dispute Resolution (ODR-plattformen))

(lansert 15.2.16)

EU-forordning nr. 524/2013 av 21. mai 2013 om nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker

Innlemmet i Lov om klageorganer for forbrukersaker

En nettbasert klageportal, kalt ODR- plattformen (Online Dispute Resolution), ble lansert i EU den 15. februar 2016.

Både næringsdrivende og forbrukere kan legge inn klager via ODR-plattformen. Den kan benyttes i grenseoverskridende forbrukersaker hvor varen eller tjenesten er kjøpt på nettet. Etter at en klage er registrert på plattformen, kan partene bli enige om at nemnd eller annet klageorgan som kan behandle saken. Målet er at tvister mellom næringsdrivende og forbrukere skal kunne løses raskere og rimeligere enn å gå veien om domstolene.Forbruker Europa, som administrativt er en del av Forbrukerrådet, er kontaktpunkt.

Næringsdrivende som inngår avtaler med forbruker på Internett, eller nettbaserte markedsplasser, skal på sine hjemmesider ha en lett tilgjengelig elektronisk lenke til plattformen for nettbasert tvisteløsning. Den næringsdrivende skal også informere forbrukere om at plattformen kan anvendes ved behandling av sak mellom partene.

Der tilbudet til forbruker fremsettes ved bruk av e-post, skal e-posten inneholde en elektronisk lenke til plattformen. Den næringsdrivende skal på sine hjemmesider på Internett også opplyse om sin e-postadresse.

(mappet 21.2.16)

(oppdatert 6.8.18)

Norge: vedtatt, i drift 25.8.17.

Guidelines for complaints-handling for the securities (ESMA) and banking (EBA)

Rundskriv 12/2014: Retningslinjer for klagebehandling i bank-, finans-, forsikrings- og verdipapirvirksomhet

Formål: bidra til tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse, bl.a.:

-krav til foretakenes organisering av klagebehandlingen

-krav om veiledning til klagerne

-krav til rutiner for å besvare klager

-krav til foretakenes harmonisering av klagebehandlingen

Retningslinjene er i samsvar med retningslinjene for foretakenes klagebehandling som er

fastsatt i EU. Se lenke til de ulike EU-retningslinjene under pkt. V.

(Oppdatert 17.11.16)

Fjernsalg av finansielle tjenester (Direktiv 2002/65/EF)

Formål: Fastsetter felles regler for leverandørers salg av finansielle tjenester til forbrukere i EU for å forbedre forbrukervernet.

Anvendelsesområde: Alle finansielle tjenester er omfattet av direktivet (salg av kredittkort, investeringsprodukter, forsikrings- og individuelle pensjonsordninger via fjernsalgskanaler (telefon, fax og internet).

Direktivet garanterer forbrukerbeskyttelse:

-leverandørens ansvar for å gi forbrukerne omfattende opplysninger før inngåelse av en avtale

-forbrukerens rett til å angre på en avtale innen 14 dager

-forbud mot overdreven markedsføringspraksis som presser forbrukerne til å kjøpe en tjeneste man ikke har anmodet om

-regler som begrenser uoppfordrede telefonoppringninger og e-mails («cold calling» og spamming)

-mulighet for å klage, også utenomrettslig

Se angrerettsloven

2002

Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) (1.6.09) (sist endret 2018)

Forskrift om urimelig handelspraksis (1.6.09)

Gjelder kontroll med markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forbrukerforhold.

§ 2.God markedsføringsskikk mv. Markedsføring må ikke stride mot god markedsføringsskikk. Ikke krenke allmenne etikk- og moraloppfatninger.

§ 6.Urimelig handelspraksis Urimelig handelspraksis er forbudt, dvs strider mot god forretningsskikk.

§ 7.Villedende handlinger; inneholder uriktige opplysninger

§ 8.Villedende utelatelser; utelater eller skjuler vesentlige opplysninger eller presenterer opplysningene på en uklar, uforståelig, tvetydig eller uhensiktsmessig måte.

§ 9.Aggressiv handelspraksistrakassering, tvang, utilbørlig påvirkning inkl utnytting av en maktposisjon for å utøve press

Revisjon i lov på bakgrunn av EU-direktivet: Bedre reservasjon mot telefonsalg, kriftlig bekreftelse på avtalen, bedre vern av barn og unge, sanksjonsmuligheter Næringsdrivende skal ikke lenger kunne drive telefonsalg overfor forbrukere som har reservert seg mot dette i Reservasjonsregisteret, med mindre kundene har bekreftet at de ønsker det.  (Oppdatert 2.6.17)

Nasjonalt: Ikraft-tredelse 2009,

Sist endret 2017, Ikraft-tredelse 1.1.18.

Forbrukertilsynet lanserer ny veiledning om markedsføring av bolig

Forbrukertilsynet lanserte ny veiledning om markedsføring av bolig

18.10.2018. Utviklingen i markedsføringen av boliger har skapt et behov for nye retningslinjer. Nå lanserer Forbrukertilsynet en ny veiledning om boligmarkedsføring.

(Mappet 03.01.2019)

Lov om opplysningsplikt og angrerett mv. (angrerettsloven) (ny lov 20.6.14)

Gjelder fjernsalg eller salg utenfor fast utsalgssted.

Ny angrerettlov 2014: Forbrukere kan handle på nettet i hele EU-området med fjorten dagers angrerett og like returregler. Tidligere var det forskjellige regler om angrerett i de ulike EU/EØS- landene. Det vil fortsatt være enkelte forskjeller. Deler av regelverket fra EU er valgfritt å ta med i den nasjonale lovgivningen, med angrefristens lengde og returreglene er de samme.

forbrukerne skal ikke bare få informasjon om angreretten, produkt- eller tjenesteinformasjon, men også hva du skal gjøre hvis varen eller tjenesten ikke fungerer som den skal. Loven setter større krav til selger om å gi forbrukeren viktig og utfyllende informasjon om varen eller tjenesten du har kjøpt. Ved siden av håndtering av klager skal selger etter den nye loven også informere om garantier, ettersalgservice, klageordninger og hvordan du skal klage.

-Formålet med opplysningsplikten er at forbrukeren lettere skal kunne forstå at hun inngår en avtale og på hvilke vilkår. Får forbrukeren ikke de nødvendige opplysningene vil angreretten være inntil 12 måneder og fjorten dager.

-  hvis ikke selger opplyser om at du må betale for returen får du den gratis.

Flere unntak fra loven (bl.a. strømming)(Oppdatert 19.4.16)

Ikraft-tredelse 20. juni 2014.

Veileder til Lov om Opplysningsplikt og Angrerett ved fjernsalg (2014)

Forbrukerrådet har gitt ut en veileder om ny angrerettlov (2014). Inneholder henvisninger til lover, forarbeid etc. Innhold (bl.a.):

Avtaler som omfattes av loven og unntak, Opplysningsplikt før avtaleinngåelse, krav til avtalen, Krav, plikter og gjennomføring

-Finansielle tjenester (del 4)

-Angrerett ved finansielle tjenester (del 4)

-Tilsyn og håndhevelse

-Kommentarer til forbrukere

(Mappet 19.4.16)

20.6.14

Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer [avtaleloven] sist endret 01.11.2014

§36: avtalen kan settes til side hvis urimelig eller i strid med god forretningsskikk 

4de kapitel. Særlige bestemmelser for forbrukeravtaler (§38 a og b)

Nasjonalt: Ikraft-tredelse

Sist endret 2014

EDPB Veileder (bransjenorm) om atferdsnormer

Det europeiske datatilsynet, EDPB, sendte 19.02.19 den ventede veilederen om atferdsnormer på høring. Veilederen vil være sentral for alle næringer som utarbeider atferdsnormer (tidligere kalt bransjenormer). Formålet er å gi praktiske retningslinjer og tolkningshjelp ved anvendelse av art. 40 og 41 i personvernforordningen (GDPR) om «code of conduct». En atferdsnorm er et regelsett for en spesifikk bransje, og skal gi konkrete regler og retningslinjer for hvordan virksomhetene skal innrette seg for å etterleve kravene i personvernforordningen.

Datatilsynet opplyser på sine nettsider at de ikke vil formelt godkjenne noen nye atferdsnormer før EDPB har ferdigstilt sine retningslinjer.

(Finansrett nr. 78 april 2019)

Mappet 16.05.2019

Brudd på GDPR bot

21 January 2019 Google was fined 50 million euros by France’s Data Privacy Authority, CNIL, for breaching Europe’s General Data Protection Regulation. According to the CNIL, Google did not obtain sufficient user’s consent prior to collecting information for the purpose of showing personalized ads. The CNIL also concluded that Google failed to properly disclose to users how their personal information is collected by the company, and how it is used. The French privacy regulator found issues with a variety of Google’s practices such as placing information regarding data processing purposes, data storage periods, or the categories of personal data used for ad personalization in locations “excessively disseminated” across various documents and requiring the user to follow many different links; the lack of clarity (read: transparency) of the explanatory materials provided to users; requiring users to accept all terms and conditions in order to create accounts, the alternative to which would be not to use any of Google’s many services at all; and burying the options to change settings for ads personalization, as well as pre-ticking the box to allow it. As a result, the CNIL found that the legal basis for processing personal data was unclear, was not necessarily for the legitimate interest of the company, and that any consent provided by users was not obtained pursuant to the requirements under the GDPR.

Mappet 31.01.2019

Lov om behandling av personopplysninger (personopplysnings-loven) (15.06.18)

Den nye personopplysningsloven trådte i kraft 20. juli 2018. Den nye personopplysningsloven består av nasjonale regler og EUs personvernforordning (GDPR - General Data Protection Regulation). Loven handler om behandling (innsamling og bruk) av personopplysninger. Reglene gir virksomhetene plikter, og enkeltpersoner (registrerte), rettigheter.

Personopplysningsloven sier at forordningen gjelder som norsk lov, og går foran norsk lov. Lovforslaget viderefører hovedprinsippene i den gjeldende personopplysningsloven, men styrker personvernet på viktige punkter. Virksomhetene får et større ansvar for å ivareta personvernet, og må jobbe systematisk for å sikre at personopplysningene behandles i tråd med regelverket. Også aktører utenfor EU vil bli omfattet av det europeiske regelverket når de tilbyr varer og tjenester til personer i EU/EØS.

Banker og forsikringsselskaper behandler personopplysninger i stor grad, og har til nå hatt konsesjon fra Datatilsynet for dette. Disse konsesjonene bortfaller med den nye loven. Datatilsynet skal godkjenne normene. Finans Norge har utarbeidet bransjenormer basert på den nye personopplysningsloven. Regelverket for bankers og forsikringsselskapers behandling av personopplysninger er ikke endret i vesentlig grad, men det er flere nye forhold som følge av ny lovgivning. Flere notater om dette er tilgjengelig for Finans Norges medlemmer på medlemssidene.

(Oppdatert 6.8.18)

Ikrafttredelse 20.7.18

Bransjenormer for behandling av personopplysninger i finansnæringen

(Finansrett Juni 2018, nr. 75)

Finans Norge arbeider med å utarbeide bransjenormer for behandling av personopplysninger i finansnæringen.

Bakgrunnen for å utarbeide bransjenormer er bl.a. å sikre gode konkurransevilkår, men også å sikre godt personvern i næringen.

Det utarbeides i første omgang to normer, en for bankvirksomhet og en for forsikring. I tillegg til bransjenormer utarbeides det underliggende veiledere. Iht. personvernforordningen skal bransjenormer godkjennes av Datatilsynet.

I tillegg til arbeidet med bransjenorm har en ekspertgruppe i Finans Norge utarbeidet en rekke hjelpedokumenter og notater som skal være til hjelp for medlemmenes implementering av GDPR i bank og forsikring. Bl.a. er det publisert en mal for databehandleravtale og en oversikt over «saklige formål» for behandling av personopplysninger innen finansnæringen. Dokumentene er publisert på Finans Norges medlemsnett.

Det er også utarbeidet generell info om GDPR i finans - spørsmål og svar – som er publisert på Finans Norges åpne nettsider.

(Mappet 12.8.18)

2018 

I prosess

Veiledere i personvernloven og GDPR

Datatilsynet har gitt ut ulike veiledere knyttet til den nye personvernforordningen i EU, bl.a.:

- informasjon og åpenhet (4.6.18) - databehandleravtale (18.6.18) - vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) (19.6.18)

- grunnleggende personvernprinsipper (25.6.18) - behandlingsgrunnlag (28.5.18) - programvareutvikling med innebygd personvern (20.6.18)

- retten til dataportabilitet (26.6.18) - internkontroll og informasjonssikkerhet (19.6.18)

(Mappet 20.6.17) (Oppdatert 6.8.18)

Publisert pr juli 2018

Personvern og forbrukervern

Forbrukerombudene i Danmark, Finland, Norge og Sverige er blitt enige om styrke samarbeidet for å sikre forbrukervernet i den digitale økonomien. Hvordan persondata samles inn, bearbeides og brukes kan ha stor betydning for forbrukernes adferd, men er i dag ofte uklart for forbrukerne. Når forbrukerne gir fra seg personopplysninger, blir de en handelsvare som til en viss grad kan erstatte penger. Dette gjør det vanskeligere å sammenligne de faktiske kostnadene ved ulike tjenester, og om verdien av det du gir vekk gjenspeiler verdien av hva du får i retur.

(Mappet 28.11.16)

Ny lov om reelle retighetshavere

Ny lov om register over reelle rettighetshavere («registerloven») ble sanksjonert 01.03.19. Loven gjennomfører resterende deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv (direktiv 2015/849) i norsk rett, samt anbefalinger fra Financial Action Task Force (FATF).

Registerloven innebærer at alle juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i Norge, i utgangspunktet vil ha plikt til å innhente og registrere opplysninger om reelle rettighetshavere. Registeret kan brukes av rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven for å innhente informasjon om reelle rettighetshavere hos kundene.

Loven inneholder ellers et stort antall forskriftshjemler, og det gjenstår en rekke spørsmål som må løses gjennom forskrift. Ikrafttredelsestidspunkt er ikke avklart.

Finansrett nr 78 april 2019.

Mappet 16.05.2019

Ikraft-tredelses-tidspunkt ikke avklart

Femte antihvitvaskings-direktiv EU 2018/843

The Fifth Money Laundering Directive (EU 2018/843) (MLD5) came into force on 9 July 2018. It amends the Fourth Money Laundering Directive (EU 2015/849) (MLD4), and Member States must transpose this into domestic legislation by 10 January 2020.

MLD5 was produced following the Paris terrorist attacks and the Panama Papers leak, and is designed to combat terrorist financing, including its use of anonymous payment methods and opaque business structures.

It sets out various ‘additional measures to better counter the financing of terrorism and to ensure increased transparency of financial transactions and legal entities’, by amending and supplementing MLD4.

10. januar 2020

Sjette antihvitvaskings-direktiv

The sixth anti-money laundering directive (MLD6), which complements the criminal law aspects of the fifth anti-money laundering directive, was published in the Official Journal of the European Union on 12 November 2018. All EU member states are expected to bring into force the laws and administrative provisions necessary to comply with this directive by 3 December 2020.

3. desember 2020

AML/CFT

EUs finanstilsynsmyndigheter EBA, ESMA og EIOPA har utarbeidet utkast til anbefaling om tilsynssamarbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering. Utkast til anbefaling er nå sendt på høring av EBA, ESMA og EIOPA. Når anbefalingen er vedtatt, ventes det at de også vil følges i Norge.

Utkastet utgjør en del av finanstilsynsmyndighetenes bredere arbeid med å bidra til en felles tilnærming til arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering i EU/EØS. Høringsfrist 8. februar 2019 (Finanstilsynet nyhet publisert 14. november 2018)

Mappet 29.01.2019

Hørings-frist 8. februar 2019

Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) (1.6.18)

Stortinget vedtok 22.05.18 ny lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven). Loven ble sanksjonert i statsråd 01.06.18. Loven gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett. Loven innebærer i stor grad en videreføring av gjeldende rett, men også en innstramming av reglene på sentrale punkter. Loven vil erstatte dagens hvitvaskingslov fra 2009.

Mappet 6.8.18)

Oppdatert januar 2019

Oppdatert 14.05.2019

Veiledning om hvitvasking og terrorfinansiering (rundskriv 24/2016) (23.12.16)

Foretak under tilsyn skal forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller med tilknytning til terrorfinansiering (ref. hvitvaskingsregelverket). Veiledningen inneholder Finanstilsynets vurderinger av hvordan enkelte av lovens bestemmelser skal forstås. Veiledningen gjelder for finansforetak, verdipapirforetak og fondsforvaltningsselskaper.

Finanstilsynets veiledning om forståelse av hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften erstatter rundskriv 8/2009.

I Finans Norges fagutvalg for økonomisk kriminalitet og hvitvasking arbeides med en Q&A til Finanstilsynets rundskriv. Q & A tar for seg de vanligste spørsmål i forbindelse med etterlevelsen og som rundskrivet ikke løser. Q & A er ferdig ca medio 2017.

(Mappet 18.1.17)

(Oppdatert 2.6.17)

Desember 2016

Veiledninger og retningslinjer for hvitvaskingsregelverket

Finans Norge har utarbeidet retningslinjer og veiledninger om forskjellige deler av regelverket: Disse ligger på Finans Norges medlemssider.

Finans Norges fagutvalg for økonomisk kriminalitet og hvitvasking arbeider med en Q&A til Finanstilsynets rundskriv. Rundskrivet er nokså kortfattet, og Q & A tar for seg de vanligste spørsmål i forbindelse med etterlevelsen og som rundskrivet ikke løser.

(Mappet 13.8.18)

Veiledning i identitetskontroll (22.12.15)

I følge hvitvaskingsregelverket har alle finansforetak en plikt til å gjennomføre kontroll av de personer/bedrifter som ønsker å etablere et kundeforhold. Lister opp legitimasjonsdokumenter som tilfredsstiller kravene i hvitvaskingsloven:

• Gyldig pass eller dokumenter likestilt med pass (Reisebevis for flyktninger/ utlendingspass). • Bankkort med bilde (norsk)

 • Førerkort – utstedt etter 1.1.1998 •  Forsvarsdepartementets ID-kort • Postens ID-kort utstedt etter 1. oktober 1994

• Nasjonale ID-kort utstedt innenfor EØS-området.

I tillegg har Finanstilsynet akseptert noen dokumenter som er tilstrekkelige til å få tilgang til grunnleggende banktjenester (dvs ordinær bankkonto og betalingsformidlingstjenester for trygt å kunne oppbevare penger, gjøre daglige innkjøp og betale regninger). 

(Mappet 18.2.16)

Desember 2015

Legitimasjonskontroll og flyktningers tilgang til banktjenester mv. (13.6.18) Finansrett juni 2018, nr 75.

Finans Norge publiserte 19.05.17 et rundskriv om legitimasjonskontroll og tilgang til banktjenester for utlendinger (flyktninger mv.) som har fått opphold i Norge.

Veiledningen omhandler bl.a. etablering av kundeforhold til den aktuelle kundegruppen, og angir hva som er gyldig legitimasjon, hvilken dokumentasjon som ellers må vises, og hvilke grunnleggende banktjenester kundegruppen minimum skal ha.

På bakgrunn av innspill fra medlemsforetak, og i samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Utlendingsdirektoratet (UDI), har Finans Norge utarbeidet nye versjoner av rundskriv og veileder. Endringene gjelder bl.a. en presisering av hvilke grupper veiledningen gjelder for, hvilken dokumentasjon som skal fremlegges, samt presiseringer av hvem som mottar vedtaksbrev fra IMDi mm.

(Mappet 12.8.18)

2018

Virtuell valuta

Finansdepartementet har fastsatt ny hvitvaskingsforskrift som gjelder fra 15. oktober 2018. Endringene omfatter blant annet norske tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester for virtuell valuta. Disse tilbyderne vil bli omfattet av pliktene etter hvitvaskingsloven og må registreres hos Finanstilsynet. Fra 15. oktober må tilbydere som omfattes av nytt regelverk følge hvitvaskingslovens krav. Det er gitt en overgangsperiode for registrering hos Finanstilsynet frem til 15. januar 2019. Forskriften er kunngjort på Lovdata.no.  (Mappet 03.01.2019)

Pengeoverføring

Pengeoverføringsforordningen: opplysninger om oppdragsgiveren som skal følge med pengeoverføringer. Norsk forskrift kunngjort 17.09.2018 (Regulation no 1781/2006)

Forordningen krever at opplysninger om betaleren (avsenderen) skal følge pengeoverføringer som blir formidlet av betalingsformidlere som er etablerte i EØS-området. 

Mappet 29.01.2019

Høring om nytt fødselsnummer (personidentifikator) (23.3.17)

Fordi Norge rundt 2040 går tom for nye fødselsnumre sender Finansdepartementet forslag til ny personidentifikator (fødselsnummer) på høring. Departementet foreslår å videreføre dagens ordning men ta bort opplysninger om kjønn og endre kontrollnummeret.

Forslaget innebærer at innbyggere født før 2032 vil beholde sitt eksisterende fødselsnummer, men opplysningen om kjønn vil bli «slått av» som bærende informasjonselement i fødselsnummeret registrert i Folkeregistret. Dette er en teknisk endring i oppbygningen av fødselsnummeret som ikke medfører direkte konsekvenser for borgerne. Opplysningen om kjønn vil i stedet registreres i et eget felt i Folkeregistret. De to siste sifrene i fødselsnummeret benyttes i dag til å kontrollere om det er feil i fødselsnummeret. Forslaget innebærer også at den matematiske kontrollberegningen i det nestsiste sifferet endres. Ved å endre måten dette beregnes på, kan kapasiteten også økes i nummerserien. Løsningen foreslås innført i 2032, senest i 2036.

Finans Norge støtter i sitt høringssvar hovedlinjene i Finansdepartementets forslaget, inkludert forslaget om at kjønn ikke lenger skal kunne leses av fødselsnummeret. For at samfunnet skal få tilstrekkelig tid til omlegging, mener Finans Norge at ny personidentifikator ikke bør innføres før i 2036.

(Mappet 20.6.17)

Status: Under behandling

Finansveileder rettet mot personlige skattytere

Formålet med veilederen er å gi skattyterne hjelp til å fylle ut skattemeldingen (selvangivelsen) dersom skattyter eier, har eid eller handlet verdipapirer i skatteåret. I veilederen forklares steg for steg hvordan skattemeldingen skal fylles ut for hhv.

•Aksjer, bligasjoner, CFD (contracts for difference) - derivater som skal speile utviklingen i en aksje, en indeks, eller andre aktiva

•Fond, aluta/valutalån, psjoner, Fradrag for tap ved svindel

 (Mappet 2.6.17)

Bransjestandard Etikk

Ferdighetsmål;

1.være i stand til å identifisere etiske dilemmaer i egen virksomhet og arbeidssituasjon

2.kunne anvende etikkens begrepsapparat og rammeverk for å ta begrunnede valg

3.kunne forklare egne etiske standpunkter og være i stand til å diskutere etiske dilemmaer med kollegaer i egen virksomhet

4.kunne anvende God skikk, samt lovverk og retningslinjer i sitt daglige arbeid

FinAut

Finansnæringens etikkplakat (2015)

Bl.a.:

• etterleve bransjestandarder - herunder God skikk og næringens felles kompetansestandarder for rådgivning og salg

• unngå rutiner og systemer, herunder incentivsystemer som fremmer kortsiktig tenkning og på lengre sikt skader bedriftens interessenter, bedriften og finansnæringen

• følge opp brudd på bransjestandarder og interne standarder

Vedtatt 2015

Bransjenorm: Forsikrings-selskapenes felles retningslinjer innen utredning ved mistanke om forsikringssvindel (12.12.2014)

Normen fastsetter rettslige og etiske prinsipper for utredning av saker ved mistanke om

forsikringssvindel.

Forsikringsselskapene ønsker med normen å skape åpenhet om utredervirksomheten og om

de standardene selskapene henstilles til å arbeide etter ved mistanke om forsikringssvindel.

(se kap. 1.4. Regelverk Forsikring)

(Mappet 28.11.16)

Dom Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) (22.10.16)

Den 22. oktober behandlet Menneskerettsdomstolen et tilfelle hvor et sveitsisk forsikringsselskap filmet en kvinne i skjul. Ifølge Menneskerettsdomstolen var overvåkningen uten lovhjemmel, og innebar derfor et brudd på kvinnens rett til privatliv etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjon artikkel åtte. Finans Norge har utarbeidet en bransjenorm for hvordan selskapene skal gå frem ved mistanke om svik. Bransjenormen bygger på at personopplysningsloven tillater skjult filming (se eget punkt).

(se kapittel 1.4. Regelverk forsikring)

(Mappet 28.11.16)

Bransjestandard God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling (God skikk)

FinAut Kommentarutgave 

Finans Norges hovedstyre besluttet 9.november 2017 at FinAuts fremlagte forslag til «God skikk ved rådgivning og annen kundebehandling» (God skikk) erstatter «God rådgivningsskikk», og at God skikk skal være en bransjenorm forvaltet av FinAut.

Virkeområdet for bransjenormen utvides til å gjelde ved rådgivning, informasjon, veiledning og salg i forbrukermarkedet. Reglene gjelder både for personlig betjening og for digitale prosesser.

De viktigste endringene er: -utvidelse av målgruppen (alle i kundeposisjon, både salg, informasjon, veiledning og rådgivning)

- gjelder for alle produktområder (verdipapir, ulike typer forsikringer, ulike typer kreditt etc.)

-fokus på det som gjøres, uavhengig av om det utføres av ansatt eller gjennom digitale kanaler

-tydeliggjøring av lederansvar, inkludert belønningssystem.

Det er utarbeidet en kommentarutgave tilpasset alle målgrupper, med søkefunksjonalitet og lovhenvisninger for å sikre ensartet tolkning av bransjenormen.

FinAut utvikler og oppdaterer: -fagplaner og innhold til kunnskapsprøver

-materiell til oppdateringskrav for 2018, -sensorveiledning og innhold til praktiske prøver

-annet aktuelt materiell etter behov

(oppdatert 6.8.18)

Ikraft-tredelse 1.10.18

Brudd på God skikk. Saker som er behandlet finnes på FinAut.no God skikk 

Brudd på God skikk 

Veiledning: «På egne ben – bankens informasjon til unge voksne»

Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet en veiledning som er ment som en anbefaling til hva banken og bankens rådgivere bør informere om og diskutere med sine unge kunder (16-25 år), uavhengig av lovkrav. Økonomilappen.no bygger på innholdet i veiledningen.

Inneholder bl.a.

• Hva innebærer det å bli myndig,
• Hvordan kan du planlegge og styre økonomien din?
• Daglig bruk av banken
• Når du flytter hjemmefra
• Hvorfor bør du, og hvordan kan du spare?
• Hvor mye har du råd til å låne?
• Hvordan bør du forsikre deg?
• Hvis du mister kontroll over økonomien

(Mappet 18.2.16)

Februar 2016

Network for Greening the Financial System (NGFS)

Finanstilsynet

Network for Greening the Financial System (NGFS) har publisert sin første rapport med anbefalinger om tiltak for å fremme et grønnere finansmarked.

“The NGFS, as a coalition of the willing and a voluntary, consensus-based forum provides six recommendations

for central banks, supervisors, policymakers and financial institutions to enhance their role in the greening of the

financial system and the managing of environment and climate-related risks.»

“the NGFS is planning to develop: (i) a handbook on climate and environment-related risk

management for supervisory authorities and financial institutions;

(ii) voluntary guidelines on scenario-based risk analysis;

(iii) best practices for incorporating sustainability criteria into central banks’ portfolio management

(particularly with regard to climate-friendly investments).”

Rapporten ligger på Finanstilsynet sine sider. Mappet 14.05.2019

EU Finansrett nr. 77

EU-kommisjonen la 08.03.18 frem en handlingsplan om finansiering av bærekraftig vekst. Arbeidet har sammenheng med EUs mål om kutt i klimautslipp på 40 prosent innen 2030. Planen omfatter 26 mulige tiltak, der oppfølgingen avhenger av kommende konsekvens-analyser, se Finansrett nr. 74 pkt. 72. Tiltakene i handlingsplanen skal sikre at finanssektoren bidrar til «grønne» investeringer og at det finansielle systemet er robust mot klimarelatert risiko.

I mai 2018 vedtok Kommisjonen en pakke med legislative tiltak for å implementere handlingsplanen. Regelverkspakken består av: I) Et forslag til forordning om etablering av et rammeverk for å fasilitere for bærekraftig investeringer ved å opprette et enhetlig klassifikasjonssystem ("taxonomy"). Systemet skal bidra til en felles begrepsbruk og forståelse av hva som kan betraktes som en miljømessig bærekraftig økonomisk aktivitet.

Videre er det II) fremmet et forslag til en ny forordning om opplysninger («disclosures») om bærekraftige investeringer og bærekraftrisiko. Bl.a. foreslås opplysninger om hvordan institusjonelle investorer og kapitalforvaltere integrerer miljø-, sosiale og styringsfaktorer (ESG) i deres risikovurderinger.

Som siste pkt. er det III) foreslått endringer i referanseverdiforordningen (2016/1011) for innføring av såkalte «carbon benchmarks». Den foreslåtte endringen vil skape en ny kategori av referansepunkter som omfatter lavkarbon og positive karbonpåvirknings-referanser, noe som vil gi investorer bedre informasjon om karbonavtrykket av sine investeringer.

Regelverksforslagene behandles nå i Rådet og EU parlamentet. Målet er ferdigstillelse våren 2019.

Mappet 07.02.2019

Finansrett nr. 77

I etterkant av regelverkspakken om bærekraftig finans, har EU kommisjonen også foreslått endringer i delegerte rettsakter under MiFID II- og IDD-direktivene knyttet til investerings- og forsikringsrådgivning.  Kommisjonen frem to forslag til forordninger som gjør endringer i MiFID II regelverket og (kommisjonsforordning EU 2017/565) og IDD regelverket (kommisjonsforordning EU 2017/2359). Forslaget gjør endringer i den såkalte egnethets-vurderingen som gjøres ved rådgivning om kjøp av finansielle instrumenter eller forsikringsprodukter, jf. vphl § 10-11 fjerde ledd.  Etter forslaget skal foretaket også hensynta kundenes bærekraftpreferanser i rådgivningen

felles referanseverk for hva som er bærekraftige investeringer

De europeiske bransjeorganisasjonene innen bank og forsikring har under den formelle høringsprosessen i forkant av forslagene bl.a. påpekt at regelverks-endringene forutsetter at EU etablerer et klart felles referanseverk for hva som er bærekraftige investeringer. Et slikt referanseverk («taxonomy») er en del av hovedforslagene i implementeringstiltakene som ble fremmet i mai 2018, men vil ta tid å utvikle. Før dette er på plass vil kundepreferanser ift. bærekraft være vanskelig å implementere i rådgivningen.

Kommisjonen har for øvrig opprettet en teknisk ekspertgruppe for bærekraftig finans (TEG) for å bistå i utviklingen av et enhetlig klassifikasjonssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet og metoder for å beregne lavkarbonutslipp. TEG arbeider også med en EU-standard for grønne obligasjoner og om beregninger for klimarelatert rapportering.

Under behandlingen av ovennevnte regelverks-forslag har EU parlamentet foreslått å utvide virkeområdet til å gjelde alle finansielle produkter, herunder kreditt og lån.

Mappet 07.02.2019

Rundskriv 3/2019 Finanstilsynet

Veiledning om taushetsplikt etter finansforetaksloven, verdipapirhandelloven (verdipapirforetak), verdipapirfondloven og lov om forvaltning av alternative investeringsfond

Veiledningen behandler enkelte problemstillinger vedrørende taushetsplikten om kunders forhold og erstatter Finanstilsynets rundskriv 11/2000 og 10/2007. Den omfatter taushetsplikten etter finansforetaksloven, verdipapirhandelloven (så langt det gjelder

verdipapirforetak), verdipapirfondloven og lov om alternative investeringsfond.

Fremstillingen avgrenses mot pliktene som følger av personopplysningsloven og andre spesialregler slik som kravene til forsvarlig behandling av innsideinformasjon etter verdipapirhandelloven, se Finanstilsynets rundskriv 4/2015.

Mappet 14.05.2019

Finanstilsynet, veileder til hvitvaskingsloven

Rundskriv 8/2019 - 31.05.2019

Rundskrivet er en veileder som gir uttrykk for Finanstilsynets vurderinger av hvordan hvitvaskingsregelverket er å forstå. Rundskrivet gjelder for rapporteringspliktige under Finanstilsynets tilsyn. For eiendomsmeglingsforetak og advokater som driver eiendomsmegling, revisorer og regnskapsførere, vil det publiseres særskilte rundskriv som gjelder for disse. Dette rundskrivet erstatter rundskriv 24/2016.

07.06.2019: Barne- og familiedepartementet la i dag fram den nye stortingsmeldinga om forbrukarpolitikk, som har fått tittelen «Framtidas forbrukar – grøn, smart og digital».

St. 25 (2018-2019)

Forbrukarpolitikken skal hjelpe til med å styrkje forbrukarane si stilling som den svakare parten i marknaden. I marknaden står forbrukaren som oftast overfor ein profesjonell, kommersiell aktør som har betre informasjon og kunnskap om produktet, avtalevilkår, prissetjing og andre marknadstilhøve. Eitt av hovudføremåla med forbrukarpolitikken er å vege opp for denne ubalansen. Ein godt fungerande marknad for forbrukarane får vi mellom anna ved å

• gi forbrukarane gode rammevilkår og rettar

• sikre at forbrukarane sine rettar blir handheva

• gi forbrukarane tilgang på informasjon og hjelpemiddel til å gjere gode val

• sikre trygge produkt som ikkje er til skade for helse og miljø

• leggje til rette for god og effektiv løysing av forbrukartvistar                                                             Mappet 07.10.2019

Gjennomføring av direktiv 2017/2399/EU (kreditorhierarkidirektivet) i norsk rett

Finansdepartementet ba i brev av 7. februar 2019 Finanstilsynet om å utrede og foreslå hvordan forventede EØS-regler som svarer til kreditorhierarkidirektivet, kan gjennomføres i norsk rett. Finanstilsynet har i brev og høringsnotat av 3. juni 2019 besvart henvendelsen fra Finansdepartementet. 

Forslaget innebærer en klargjøring av prioritetsrekkefølgen ved insolvens i kredittinstitusjoner og verdipapirforetak

                                                                                                                                                                                      Mappet 07.10.2019

Finansdepartementet fremmet 26.04.19 den årlige Finansmarkedsmeldingen til Stortinget Meld. St. 24 (2018–2019) 

Finansdepartementet fremmet 26.04.19 den årlige Finansmarkedsmeldingen til Stortinget. I meldingen – som er publisert i Meld. St. 24 (2018–2019) – redegjøres for utsiktene for finansiell stabilitet, regelverksutvikling og næringspolitikk på finansmarkedsområdet. Årets melding inneholder også en utfyllende beskrivelse av arbeidet med å sikre gode og trygge finansielle tjenester til forbrukerne.

I meldingen understrekes at gjelden til norske husholdninger har kommet opp på et høyt nivå, både historisk og sammenlignet med andre land. Dette tilsier at finansielle ubalanser har bygget seg opp i Norge og dette gjør det norske finanssystemet sårbart. Myndighetene har derfor iverksatt flere tiltak for å begrense risikoen, bl.a. gjennom forskriftsregler om bankenes utlånspraksis for bolig- og forbrukslån 

Finansrett 79 2019 

Finansdepartementet har i en forskriftsendring 26.04.18 klargjort rammene for konsesjonsplikt ved låneformidling gjennom såkalt folkefinansiering («Crowdfunding»). Forskrift 26.04.19 nr. 539

Finansrett 79 2019 

Finansdepartementet har i en forskriftsendring 26.04.18 klargjort rammene for konsesjonsplikt ved låneformidling gjennom såkalt folkefinansiering («Crowdfunding»). Forskrift 26.04.19 nr. 539 endrer finansforetaksforskriften § 2-18 og gir unntak fra konsesjonsplikt for långivere som yter lån gjennom plattformer for lånebasert folkefinansiering.

Unntaket er begrenset til utlån gjennom plattformer som drives av et låneformidlingsforetak eller finansforetak. Långivers samlede utlån gjennom plattformene kan ikke overstige 1 mill. kroner per år. Endringen trådte i kraft 01.06.19.                         Mappet 07.10.2019

I kraft 01.06.2019

Finanstilsynet publiserte 09.04.19 reviderte retningslinjer for klagebehandling på finansområdet.  Rundskriv 4/2019

Rundskrivet fastsetter bl.a. at foretakets ledelse skal etablere skriftlige rutiner for klagebehandling som sikrer at alle klager undersøkes grundig og at interessekonflikter identifiseres og begrenses. Klager skal registreres hos foretaket, og foretakene skal årlig rapportere antall klager og avgjørelsene til Finanstilsynet.

Materielt er det ingen endringer i rundskrivet, bortsett fra at virkeområdet er utvidet som følge av gjennomføringen av det reviderte betalingsdirektivet (PSD2). Dette innebærer at kravene om klagebehandling også nå gjelder for opplysningsfullmektiger, samt låne og kredittformidlere (typisk foretak som driver folkefinansieringsplattformer). Rundskrivet har også en ny henvisning til ESMA og EBAs nye generelle retningslinjer for klagebehandling publisert 04.10.18.

For øvrig har Finansdepartementet i Finansmarkedsmeldingen 2019, jf. pkt. 5-7, varslet at man vil foreslå lovendringer på finansområdet for å sikre at alle aktører er underlagt en godkjent klageordning. Dette vil innebære at også de foretak som ikke er medlemmer av Finans Norge eller andre næringsorganisasjoner må slutte seg til Finansklagenemnda (FinKN) eller tilsvarende ordninger.  Mappet 07.10.2019

Innskuddspensjonsloven (egen pensjonskonto mv.) Endringsloven - lov 03.05.19 nr. 14 - er nærmere omtalt i Prop. 40 L (2018-2019) og Innst. 224 L (2018-2019).

Finansrett nr 79 2019 

Stortinget vedtok 09.04.19 endringer i innskuddspensjonsloven (egen pensjonskonto mv.) som  ble sanksjonert i statsråd 03.05.19. Endringsloven - lov 03.05.19 nr. 14 - er nærmere omtalt i Prop. 40 L (2018-2019) og Innst. 224 L (2018-2019).

eglene innebærer at arbeidstakere i bedrifter med innskuddspensjonsordninger skal få samlet sine pensjonskapitalbevis og forvaltet disse sammen med sin aktive pensjonsopptjening på én pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning, evt. hos en selvvalgt leverandør. Det er også vedtatt å oppheve den såkalte 12-månedersreglen, slik at arbeidstakere i innskudds-pensjonsordninger skal ha rett til å få med seg sin opptjente pensjonskapital uavhengig av lengden på arbeidsforholdet.

Innføring av egen pensjonskonto vil kreve ulike forberedelser, som utarbeiding av forskrifter, bransjestandarder, retningslinjer mv. samt systemendringer. Finansdepartementet tok i brev av 05.06.19 initiativ til å opprette en gjennomføringsgruppe for å forberede iverksetting av reglene om egen pensjonskonto. Her er pensjonsleverandørene, arbeidslivets parter og Forbrukerrådet representert.

                                                                                                                                                                                    Mappet 11.10.2019

Ikrafttredelse ikke fastsatt 

Finansdepartementet sendte 12.12.18 på høring en omfattende utredning om klimarisiko og norsk økonomi publisert i NOU 2018:17.

TCFD («Task Force on Climate-related Financial Disclosures»)

Finansrett 79 2019 

Finansdepartementet sendte på høring en omfattende utredning om klimarisiko og norsk økonomi . Utredningen er utarbeidet av Klimarisikoutvalget (oppnevnt 2017) for å vurdere klimarelaterte risikofaktorer og betydning for norsk økonomi, herunder finansiell stabilitet. Utvalget konkluderer med at Norge har et godt utgangspunkt for å håndtere klimarisiko, men konsekvensene av alvorlige klimaendringer kan være store og vanskelige å overskue. En ambisiøs og effektiv klimapolitikk er det viktigste grepet norske myndigheter kan ta for å møte risikoen, sammen med gode analyser av klimarisikoen, spesielt i petroleumssektoren. Det vises til at anbefalingene fra TCFD («Task Force on Climate-related Financial Disclosures») er et godt rammeverk for selskapenes rapportering. Utvalget legger til grunn at store norske virksomheter bør rapportere i tråd med anbefalingene. Finans Norge har i høringssvar 12.03.19 støttet utvalgets anbefalinger til tiltak. I høringssvaret understrekes at finansnæringen allerede i dag merker konsekvensene av klimautfordringene fordi mange av bankene og forsikringsselskapenes kunder påvirkes av omstillingen til lavutslippssamfunnet. Dette er noe finansbedriftene må ta hensyn til når de gir lån, forsikrer verdier og investerer penger i ulike selskaper. Finans Norge deler utvalgets vektlegging av betydningen av å bygge kompetanse og bedre data om klima som en risikofaktor. Samtidig minnes om at norske analysemiljøer må gis rom og insentiver til å utvikle modeller som kombinerer klimavitenskap og økonomi. I tillegg bør myndighetene se på insentiver til å investere i skadeforebyggende tiltak. Mappet 11.10.2019

Stortinget fattet 16.05.19 lovvedtak om enkelte endringer i avhendingsloven (tryggere bolighandel). Lov 07.06.19 nr. 20 gjør endringer i avhendingsloven kap 1, 3, 4 og 7. Prop 44. L (2018-2019)

Finansrett 79 2019 

Lovendringene er i samsvar med et lovforslag fremmet i Prop 44. L (2018-2019). Endringene har til formål å bedre informasjonsgrunnlaget ved boligsalg. Lovendringene skal å stimulere til økt bruk av tilstandsrapporter med høy kvalitet, gjøre regelverket enklere samt å redusere konfliktnivået i bolighandelen.

Endringene innebærer bl.a. at det ikke lenger vil være mulig å ta «som den er»-forbehold («as is») overfor en forbrukerkjøper, jf. § 3-9 (2). Videre er det alminnelige mangelsbegrepet presisert, herunder er det foreslått endringer i reglene om arealmangler. Når det gjelder kjøperens undersøkelsesplikt er det bestemt at kjøperen skal anses å kjenne til forhold som er tydelig beskrevet i tilstandsrapport eller annen relevant salgsdokumentasjon, jf. § 3-10.                                                                                              Mappet 11.10.2019

Lovendringene trer i kraft ved forskrift.

Stortinget vedtok 09.05.19 en ny arv og skiftelov. Lov 14.06.19 nr. 21 om arv og dødsboskifte (arveloven) opphever skifteloven fra 1930 og arveloven fra 1972. Loven baserer seg på et lovforslag fremmet sommeren 2018, publisert i Prop. 107 L (2017-2018). Innst. 252 L (2018-2019) 

Finansrett 79 2019 

Arveloven har som formål å gi enkle, klare regler som tar hensyn til samfunnsutviklingen de siste førti årene. Loven viderefører gjeldende regler om at to tredjedeler av arvelaters formue er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er i dag begrenset oppad til en million kroner til hvert av barna. Den nye minstesummen etter ny arvelov er 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden, noe som i dag utgjør rundt 1,5 millioner kroner. Beløpet vil nå også justeres årlig. Det er for øvrig ingen endringer i fordelingen mellom livsarvinger og ektefeller. Ektefellens minstearv (4 G) videreføres. Samboere som har, har hatt eller venter barn sammen, har arverett etter hverandre. Arven utgjør også her 4 G, men kan begrenses (og utvides) ved testament. Den nye arveloven gjør ingen endringer i retten til å sitte i uskiftet bo videreføres, men det absolutte forbudet mot å gi bort fast eiendom oppheves. Imidlertid vil det fortsatt gjelde et forbud mot å gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Den nye loven gjør visse endringer i reglene om vedtakelse av testamenter. Etter de nye reglene må ikke lenger begge vitnene være til stede samtidig for at et testamente skal være gyldig.

Justiskomiteen vurderte i Innst. 252 L (2018-2019) et innspill fra bl.a. Finans Norge, om det bør åpnes for digital signering av testament. Komiteen ba om at det åpnes for at regelverket kan endres av gjennom forskrift hvis det kan gjøres på en sikker måte. Av særlig betydning for bankene er regelverket om innsyn i konto.                                                                   Mappet 11.10.2019

 Ny arvelov  - særlig om innsyn på konto

Finansrett 79 2019 

En viktig nyhet for bankene i den nye arveloven, er en kodifisering av arvingers rett til innsyn i avdødes konti. I dag reguleres innsynsretten med utgangspunkt i taushetspliktsreglene i finansforetaks-loven § 16-2. 

Den nye arveloven § 93 første punktum gir arvinger rett til innsyn i saldoen på arvelaterens bankkonti på dødsfallstidspunktet, samt transaksjonsdata de tre siste månedene før dødsfallet. Innsynsretten gjelder ikke arvinger som etter testament bare skal motta et bestemt, avgrenset gode av liten verdi. Finansinstitusjoner skal, når særlige grunner tilsier det, gi innsyn også i transaksjonsdataene for de siste tolv månedene før dødsfallet. For innsyn i eldre transaksjonsdata må det foreligge ekstraordinære omstendigheter.

Finans Norge ba under høringen i Justiskomiteen om at bankene ikke skal foreta vurderingen av om det foreligger omstendigheter som taler for at arvingene gis innsyn utover 3 måneder forut for dødsfallet. Slike vurderinger bør forelegges domstolene. Komiteen er i sin innstilling tredelt i spørsmålet om innsyn i konto. Flertallet understreker at terskelen for innsyn i mer enn tre måneder tilbake i tid må være høy. Mindretallet mener prinsipielt at det ikke bør kodifiseres innsynsrett i avdødes konti tilbake i tid. Disse medlemmene foreslo at innsyn etter § 92 fjerde ledd følges strengt, slik at det bare etter særlig vilkår gis innsyn for mer enn tre måneder tilbake i tid. Et mindretall fra Senterpartiet støtter Finans Norges innspill. Den vedtatte bestemmelsen er i samsvar med departementets lovforslag.                                                                                                                                                          Mappet 11.10.2019

Vedtatt 09.05.2019 

Utkast til ny barnevernslov - høring

Finansrett 79 2019 

Barne- og likestillingsdepartementet sendte 04.04.19 et forslag til ny barnevernlov på høring. Høringsfristen er 01.08.19. I høringsforslaget er det foreslått en presisering av hva som hører til barnevernstjenestens omsorgsansvar og hva som ligger til foreldrenes begrensede foreldreansvar - dersom barnevernet har overtatt omsorgen for et barn. Det er lagt til grunn at det er barnevernet gjennom fosterforeldrene eller institusjonen der barnet bor som i slike tilfeller skal fatte avgjørelser om barnets daglige liv.

Finans Norge har i høringsuttalelse 19.06.19 påpekt at bankene i dag opplever at det er uklart hvem som skal samtykke når et fosterbarn skal opprette betalingskonto og avtale om tilknyttede betalingstjenester. Det er også et spørsmål om hvem skal disposisjonsrett til den mindreåriges midler. I høringsuttalelsen vises det til at dette er hverdagslige avtaler som må anses som en del av barnets daglige liv slik at samtykkekompetansen skal ligge hos fosterforeldrene eller institusjonen som barnet bor på. Det er bedt om at dette presiseres i loven eller i forarbeidene på en tydelig måte. Det er også gitt uttrykk for at disposisjonsretten til midlene bør legges til barnevern/fosterforeldre som en del av omsorgsansvaret.                                                                                                                    Mappet 11.10.2019

Høringsfrist 01.08.2019

Høyesterett har i dom 07.06.19 (HR-2019-1079-A) tatt stilling til grensene for ansvaret for takstmenn. Dommen har også interesse for profesjonsansvar generelt ettersom takstmenns ansvar har dannet normen for utviklingen av det såkalte informasjonsansvaret (ansvar ift. tredjemenn)

Finansrett 79 2019 

Bakgrunn for saken var at to takstmenn som takserte et hus i forbindelse med salg av en eiendom ikke oppdaget at bygningen var ført opp med såkalt «multimur». Konstruksjonsmåten har vist seg uheldig fordi den er svak for fuktpåkjenning. Et erstatningskrav mot takstmennene nådde imidlertid ikke frem.

Høyesterett gjentar i dommen at det gjelder et strengt, ulovfestet uaktsomhetsansvar for profesjonsutøvere. For takstmenn gjelder dette ikke bare overfor oppdragsgiveren, men også overfor andre brukere av taksten, jf. Rt-1995-1350 (informasjonsansvar). Det er likevel et «visst spillerom før atferd som kan kritiseres, må anses som erstatningsbetingende uaktsomhet». Disse rettssetningene er bekreftet bl.a. i HR-2018-1234.

De aktuelle takstene var såkalte verdi- og lånetakster over en enebolig i kjede. Takstene ble gitt på et standardisert skjema utgitt av Norges Takseringsforbund. Retten viser til at en viktig begrensning ligger i hvilke undersøkelser taksten bygger på, særlig opplysningen om at taksten er basert på «visuell befaring». I tråd med tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser kom Høyesterett til at de to takstmennene ikke burde ha oppdaget at huset var satt opp med multimur. Det vises i dommen bl.a. til at fagfolk engasjert av kjøperne ikke rapporterte om multimur før etter at det var boret hull i veggene. Det var for øvrig ikke grunnlag for å anvende normen i avhendingsloven § 3-7 «kjente eller måtte kjenne til»                                                                                       Mappet 11.10.2019

Det europeiske datatilsynet, EDPB, publiserte 04.06.19 nye retningslinjer om atferdsnormer (bransjenormer) etter personvernforordningen (GDPR). Veilederen – «Guidelines 1/2019 on Codes of Conduct and Monitoring Bodies under Regulation 2016/679» var på høring våren 2019.

Finansrett 79 2019 

En atferdsnorm er et regelsett for en spesifikk bransje, og skal gi konkrete regler og retningslinjer for hvordan virksomhetene skal innrette seg for å etterleve kravene i GDPR. Retningslinjene skal gi praktiske føringer og tolkning av art. 40 og 41 i GDPR om «code of conduct». Retningslinjene klargjør bl.a. prosedyrer og regler i forbindelse med innsending, godkjenning og publisering av atferdsnormer både på et nasjonalt og europeiske nivå. Bransjespesifikke atferdsnormer – bl.a. for finansnæringen – må utarbeides i samsvar med retningslinjene. Bl.a. oppstilles krav til at det etableres prosedyrer for styring og kontroll med etterlevelse av atferdsnormene via et akkreditert uavhengig kontrollorgan.  

Som tidligere omtalt i Finansrett nr. 76 pkt. 12 har Finans Norges utarbeidet et sett med atferdsnormer for bank og forsikring. Atferdsnormene ble ferdigstilt høsten 2018 og er oversendt Datatilsynet til godkjenning.

Finanstilsynet har oppdatert sin vurdering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko hos rapporteringspliktige foretak under tilsyn.

Den nye risikovurderingsrapporten bygger på risikovurderingen som Finanstilsynet publiserte i januar 2018, og andre kilder som belyser trusler og sårbarheter i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Den nye risikovurderingen er mer omfattende enn den forrige, og identifiserer potensielle situasjoner der hvitvasking og terrorfinansiering kan skje hos og gjennom rapporteringspliktige foretak under tilsyn av Finanstilsynet. Den beskriver også sårbarheter og risiko ved bruk av virtuell valuta, som nå er omfattet av den nye hvitvaskingsloven.

Risikovurderingen danner grunnlag for Finanstilsynets prioriteringer på dette området, og det forventes at foretakene som driver virksomhet omfattet av risikovurderingen, følger opp informasjonen i denne når egne risikovurderinger utarbeides og oppdateres.

                                                                                                                                                                             Mappet 11.10.2019

Juli 2019 

ESRB advarer om sårbarheter knyttet til det norske boligmarkedet (Finanstilsynet 24.09.2019)

Det europeiske råd for systemrisiko (European Systemic Risk Board, ESRB) besluttet i juni å gi en advarsel til Norge om sårbarhet i boligmarkedet. I følge ESRB utgjør høy gjeld i husholdningene og høye boligpriser den største sårbarheten for finansiell stabilitet i Norge. Finanstilsynet viser til advarselen fra ESRB i brev av 10. september 2019 til Finansdepartementet om boliglånsforskriften.

                                                                                                                                                                         Mappet 11.10.2019

Oppsigelse av kundeforhold etter handel i kryptovaluta (30.4.18)

Finansrett juni 2018 nr 75.

Oslo tingrett har i dom 30.04.18 avvist et krav om gjenåpning av bankkonto etter oppsigelse av kundeforholdet.

Hovedspørsmålet i saken var om det var sannsynliggjort at Nordea hadde saklig grunn til å si opp kundeforholdet pga. at kunden benyttet kontoen til handel med den digitale valutaen bitcoin, jf. finansavtaleloven § 21. Dommen er i samsvar med en tidligere kjennelse om avslag på midlertidig forføyning i samme sak. I dommen vises det til at Finanstilsynet i et rundskriv 2016-24 har lagt til grunn at risiko som nevnt i hvitvaskingsloven § 10 vil gi saklig grunn til oppsigelse etter finansavtaleloven § 21, samt avvise et kundeforhold etter finansavtaleloven § 14. Etter bevisføring ble det lagt til grunn at betydelige midler var blitt hvitvasket gjennom virksomheten ifb.  med veksling av bitcoin. Virksomheten utløste en rekke varsler om mistenkelige transaksjoner med oppfølgning fra bankens side.

Etter en samlet vurdering var retten ikke i tvil om at risikoen for hvitvasking og transaksjoner med tilknytning til straffbare handlinger er klart forhøyet med handel med bitcoin. Det vises til bankens plikt til å avvikle kundeforhold dersom det medfører risiko for transaksjoner med tilknytning til straffbare handlinger, jf. hvitvaskingsloven § 10. Retten understreker at risikoen ikke må være kvalifisert for å kunne nekte kundeforhold og viser til at ordlyden i hvitvaskingsloven ikke gir støtte for et slikt krav. Banken da må ha rom for å gjøre sine risikovurderinger uten å risikere å komme i konflikt med loven.

Dom 

De tre europeiske finanstilsynsmyndighetene European Banking Authority (EBA), European Insurance and Occupational Pensions Authority (EIOPA) og European Securities and Markets Authority (ESMA) har publisert en såkalt joint opinion om hvordan EUs finansmarkeder påvirkes av risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering.

Kilde: Finanstilsynet.no

Etter EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv er de europeiske finanstilsynsmyndighetene (ESA-ene) forpliktet til å formidle joint opinions (uttalelser) minimum annethvert år for å styrke myndighetenes håndhevelse og de rapporteringspliktiges etterlevelse på området.

Uttalelsen skal tas i betraktning både i vurderingene og prioriteringene som myndighetene og de rapporteringspliktige gjør for å redusere risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering. Uttalelsen bygger på funn fra innsamlede data fra EUs medlemsstaters finanstilsynsmyndigheter på hvitvaskingsområdet. For mange rapporteringspliktige vil det være relevant å hensynta uttalelsen i utarbeidelsene av sine risikovurderinger.

EBA, EIOPA og ESMA uttrykker bekymring for svakheter i finansinstitusjonenes kontrollsystemer, og da særlig systemer for transaksjonsovervåkning og rapportering av mistenkelige transaksjoner. Det påpekes også at det synes utfordrende for finanssektoren å utforme adekvate risikovurderinger både av virksomheten som helhet, men også kundene. Tilsynsmyndighetene mener videre at veiledning av privat sektor fra myndighetenes side på dette området vil være gunstig.  De europeiske tilsynsmyndighetene mener ny teknologi kan bidra til sterkere bekjempelse av finansiell kriminalitet. Samtidig påpekes det at finansinstitusjoners bruk av ny teknologi også kan bidra til ytterligere hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko, særlig der sårbarheter forbundet med ny teknologi ikke forstås og forsøkes redusert. Tilsynsmyndighetene viser også at spredningen av virtuelle valutaer er en økende bekymring for tilsynsmyndighetene grunnet både mangel på felles tilsynsstandardpraksiser innen EU, og anonymiteten som slike valutaer forbindes med.

EBA, EIOPA og ESMA mener at myndigheter innen hvitvaskingsområdet bør spille en større og mer aktiv rolle overfor privat sektor for å sikre at overnevnte risikoer og bekymringer håndteres på en bedre måte.                                                  Mappet 05.12.2019

Høring fra FATF: Nye veiledningsdokumenter om bruk av digital ID

Kilde: Finanstilsynet

Financial Action Task Force (FATF) gjennomfører for tiden en offentlig høring av veiledningdokument om digitale ID-er. Dokumentet har blant annet som formål å gi myndigheter, tilsynsenheter og andre interessenter veiledning på hvordan digitale ID-systemer kan brukes til å gjennomføre enkelte kundetiltak etter FATFs anbefaling 10.                                                                          Mappet 06.12.2019

Finanstilsynets rundskriv. Bankenes innhenting av legitimasjon fra kunder. 

Kilde: Finanstilsynet

Hvitvaskingsregelverket inneholder en rekke krav til hvilken informasjon som skal innhentes og bekreftes av banker m.fl. Dette omfatter blant annet krav til at kundene skal vise gyldig legitimasjon ved tidspunktet for inngåelse av kundeforholdet.

Hva som er gyldig legitimasjon etter hvitvaskingsregelverket følger av Finanstilsynets rundskriv 8/2019: "Veileder til hvitvaskingsloven", punkt 4.3.1.1. 

Finansdepartementet fremmet 21.06.19 Prop. 128 L (2018-2019) med forslag til endringer i finansforetaksloven, samt en rekke andre lover på finansmarkedsområdet, se Finansrett nr. 79 pkt. 4.

Stortinget traff lovvedtak i saken 26.11.19 (annen behandling) på grunnlag av Innst. 35 L (2019-2020) fra Finanskomiteen. Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd 13.12.19. Lovendringene er gjenstand for delt ikrafttredelse. Endringene trer i utgangspunktet i kraft 01.01.20. Dette gjelder imidlertid ikke endringene i inkassoloven § 28 og finansforetaksloven § 16-2 syvende ledd.

Finansrett nr 81 2019 

Lovvedtaket innebærer bl.a. endringer i finansforetaksloven og inkassoloven som skal legge til rette for en forenkling og effektivisering av hvordan finansforetak og inkassoforetak kan innhente visse opplysninger fra Folkeregisteret. Etter lovendringene kan Folkeregisteret utlevere opplysninger om foreldreansvar og kontaktopplysninger for dødsbo direkte til finans- og inkassoforetak. Endringene gjelder inkassoloven § 28 og finansforetaksloven § 16-2 syvende ledd.

Lovvedtaket gjør videre endringer i finansavtaleloven § 45, jf. finansforetaksloven § 19-11. Dette omfatter unntak fra samtykkekravene ved overdragelse av eller pantsettelse av lånefordringer til Bankenes sikringsfond.                                        Mappet 20.12.2019

Vedtatt - delt ikrafttredelse 

Endringer i inkassoloven 

Finansrett 81, 2019 

Våren 2019 ble det fremmet et lovforslag om endringer i inkassoloven, samt innføring av andre tiltak for å hindre at privatpersoner havner i gjeldsfeller. Forslaget - som er publisert i Dokument 8:97 S (2018-2019) - inneholder tre tiltak som berører bankene: i) forbud mot såkalt koplingssalg (kreditt sammen med andre varer), ii) forbud mot salg av fordringer av usikret kreditt og iii) forbud mot å sette ut til inkassoselskapene å drive inn misligholdt usikret kreditt. 

Finans Norge deltok 23.10.19 i en høring i Justiskomiteen og sendte i forkant av høringen et skriftlig innspill som kommenterer ovennevnte forslag nærmere. I innspillet vises det til at i senere tid er iverksatt en rekke myndighetstiltak på finansområdet for å stoppe gjeldsveksten, bl.a. en egen forbrukslånsforskrift og gjeldsregister. Disse tiltakene må få tid til å virke før man iverksetter nye tiltak. En regulering av såkalt koplingssalg er tidligere vurdert, men ikke fulgt opp, bl.a. fordi dette vil ramme en rekke populære produkter som f.eks. bensinkort som gir rabatt, og kredittkort med reiseforsikring. Markedsføring av slike produkter er for øvrig fra 2017 underlagt skjerpede krav. Hva gjelder salg av låneporteføljer har Finans Norge vist til at det er i både bankene og kundenes interesse at finansforetak kan overdra porteføljer til andre finansforetak og sette ut til inkassoforetak å drive inn misligholdt gjeld. Dette sikrer en effektiv ressursallokering og spesialisering til beste for kundene. Porteføljesalg har nær sammenheng med likviditetsstyring og er ofte begrunnet i kapitalkrav. Forbrukervernreglene som følger av finansavtaleloven, finansforetaksloven og spesialforskriftene om bolig- og forbrukslån vil gjelde på lik linje overfor finansforetaket som overtar en låneportefølje. Dette gjelder også innsigelser knyttet til kredittinnvilgelsen.

Forslaget ferdigbehandles av Stortinget i januar 2020.                                                                                          Mappet 20.12.2019

Forslaget ferdigbehandles av Stortinget i januar 2020. 

Justisdepartementet satte høsten 2018 ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide et utkast til ny inkassolov.

Etter mandatet skal arbeidsgruppen se på nærmere angitte problemstillinger som har betydning for en forsvarlig utøvelse av inkassovirksomhet, herunder salærsystemet som regulerer hvilke gebyrer selskapene kan pålegge skyldner i forbindelse med inndrivelsen.

Finansrett 81, 2019 

Arbeidsgruppen hadde opprinnelig en frist til årsskiftet med å levere sin utredning. Fristen er nå utsatt til utgangen av januar.

Rapporten vil inneholde en rekke forslag til å styrke de organisatoriske kravene til inkassoselskapene etter mønster av de krav som gjelder for andre foretak under tilsyn av Finanstilsynet. Hva gjelder salærsystemet – som det er knyttet mest oppmerksomhet til – er det bl.a. i Finansmarkedsmeldingen 2019, jf. Finansrett nr. 79 pkt. 5-7, gitt klare signaler om at salærnivået for utenrettslig inkasso skal settes ned. Arbeidsgruppen vil derfor trolig også foreslå en revisjon av salærsystemet.                                           Mappet 20.12.2019

Frist: Utgangen av januar 2019 

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/2088 av 27. november 2019 om offenliggjøring av opplysninger som gjelder bærekraftighet på området finansielle tjenester

Regulation (EU) 2019/2088 of the European Parliament and of the Council of 27 November 2019 on sustainability‐related disclosures in the financial services sector

EU-kommisjonen har lagt fram en pakke med forslag til regelverk. Initiativet er knyttet til Paris-avtalen og FN 2030. Forordningene skal legge til rette for at EUs rammeverk for finansområdet favner vurderinger knyttet til samfunnsansvar (ESG - Environmental-Social-Governance). Forordningen gir regler om hvordan det i rådgivnings- og beslutningsprosessen skal sørges for gjennomsiktighet om hvordan ulike investeringer er bærekraftige.

Finansmarkedsaktører og forsikringsformidlere av (IBIPs - Investment Based Insurance Products) skal på sine nettsider publisere skriftlig policy om hvordan risikoer knyttet til bærekraft er integrert i beslutningsprosessene for investeringer, beskrive sine mål for bærekraftige investeringer og informere om metoder som er brukt for å måle hvordan produktet er bærekraftig.

Aktørene skal også, før kontrakt inngås, informere om hvordan bærekraft er integrert i beslutninger om investeringer, hvorvidt risikoer knyttet til bærekraft forventes å ha konsekvenser for avkastning, hvordan markedsaktørens avlønning er i forhold til risiko knyttet til bærekraft og i forhold til mål om bærekraft. Det gis nærmere regler om hvordan informasjonen skal formidles. Det skal også gis informasjon om hvordan/hvorfor investeringer anses å være bærekraftige.Når en finansmarkedsaktør/forsikringsformidler tilbyr bærekraftige finansprodukter, skal de i sine periodiske rapporter beskrive hvordan produktet bidrar til bærekraft.      Mappet 20.12.2019

EØS/EFTA-landene vurderer EØS-relevans og -innlemmelse

En eventuell fremtidig EU-forordning som tas inn i EØS-avtalen, vil gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i lov. Hvorvidtd det vil være en egen lov, eller om den innarbeides i allarede eksisterende lov, er ikke vurdert.

Financial Action Task Force (FATF) har publisert en rapport som tar for seg deler av Norges arbeid mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen. Rapporten innebærer at Norge ikke lenger er under forsterket oppfølging fra FATF.

Blant områdene som er evaluert på nytt, er effekten av tilsyn med etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket, der både Finanstilsynet, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Lotteri- og stiftelsestilsynet er vurdert.

Da Norge ble evaluert av FATF i 2014, ble det gitt åtte konkrete anbefalinger til forbedringer på tilsynsområdet. Oppfølgingsrapporten finner at seks av anbefalingene vurderes å være gjennomført eller i stor grad gjennomført, mens to av anbefalingene vurderes å være delvis gjennomført.

Et av punktene som vurderes å ikke være fullt ut gjennomført, gjelder bruk av sanksjoner i form av overtredelsesgebyr ved avdekking av alvorlige mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsloven. Dette virkemiddelet ble første gang brukt etter FATFs landbesøk i Norge i juni 2019.

Det andre punktet gjelder omfanget av gjennomførte tilsyn med betalingsforetak. Finanstilsynet har de siste årene trappet opp tilsynet med etterlevelse av hvitvaskingsloven på en rekke områder og vil fortsette arbeidet med å forbedre tilsynsarbeidet i tråd med FATFs anbefalinger.                                                                                                                                                            Mappet 20.12.2019

Markedsmisbruksforordningen om innsidehandel (revisjon)

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 596/2014 av 16. april 2014 om markedsmisbruk (markedsmisbruksforordningen) og om oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF og kommisjonsdirektiv 2003/124/EF, 2003/125/EF og 2004/72/EF

Regulation (EU) No 596/2014 of European Parliament and of the Council of 16 April 2014 on market abuse (market abuse regulation) and repealing Directive 2003/6/EC of the European Parliament and of the Council and Commission Directives 2003/124/EC, 2003/125/EC and 2004/72/EC

EØS-komiteen vedtok 25. oktober å innlemme EUs reviderte markedsmisbruksforordning fra 2014 i EØS-avtalen. Stortinget har allerede vedtatt nødvendige endringer i verdipapirhandelloven, som delvis trådte i kraft 21. juli 2019. Markedsmisbruksforordningen erstatter tidligere regler om markedsmisbruk i tilknytning til finansielle instrumenter tatt opp til handel på regulerte markeder, og utvider virkeområdet for regelverket til å omfatte flere handelsplasser og instrumenter.

Regelverket omfatter blant annet bestemmelser om innsidehandel, markedsmanipulasjon, ulovlig spredning av innsideinformasjon, føring av innsidelister og primærinnsideres meldeplikt.

                                                                                                                                                                        Mappet 20.12.2019                                       

Parlamentsprosedyrer ikke avsluttet i alle EFTA/EØS-land

Finansdepartementet sendte 26.04.19 på høring et forslag om endringer i regelverket for låneformidling. Høringsfristen var 01.09.2019. 

Finansrett 80, 2019 

Finans Norge understreker i høringssvar 30.08.19 at lånebasert folkefinansiering muliggjør nye former for finansiering og kan bidra til å skape et større mangfold for finansiering av mindre bedrifter og nyetablerte virksomheter. Et initiativ til å regulere låneformidlings-foretak og lånebaserte folkefinansieringsplattformer er positivt, men det er viktig at slik virksomhet underlegges et regelverk som gjenspeiler disse foretakenes virksomhet på en helhetlig måte. Det er videre viktig at lik aktivitet og risiko i det norske markedet reguleres likt så langt det er mulig, uavhengig av hvilken type foretak som driver virksomheten.

Etter Finans Norges vurdering bør det ikke være et forbud mot at lånebaserte folkefinansieringsplattformer formidler lån der flere långivere har andeler i samme lån.  Videre bør låneformidlingsforetak i en del sammenhenger kunne handle på vegne av långiver i samsvar med avtale mellom långiver og låntaker inngått ved etableringen av det enkelte låneforhold. Foretaket bør også kunne legge til rette for overdragelse av kreditorposisjoner. Saken må ses i sammenheng med høringssaken om gjennomføring av deler av boliglånsdirektivet i norsk rett der det foreslås regulering av låneformidling i en egen lov.  Det generelle regelverket som foreslås vil også i utgangspunktet omfatte lånebaserte folkefinansieringsplattformer.                                                                                                     Mappet 20.12.2019

høringsfristen var 01.09.19.

Finanstilsynet fattet 28.06.19 og 03.07.19 vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på hvitvaskingsloven, mot hhv. Santander Consumer Bank AS og Komplett Bank ASA. Foretakene ble ilagt overtredelsesgebyr etter hvitvaskingsloven § 49 på hhv. 9 millioner kr (Santander) og 18 millioner kr (Komplett). Ingen av vedtakene er påklaget.

Finansrett 80, 2019 

Bakgrunnen for begge vedtakene var omfattende og grove brudd på hvitvaskingslovens krav til løpende oppfølgende oppfølging og elektronisk overvåkning, samt undersøkelser av mistenkelige transaksjoner (§ 24-25).                                Mappet 20.12.2019

Vedtatt 

Finanstilsynet fattet 28.06.19 og 03.07.19 vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på hvitvaskingsloven,

Finansrett 80, 2019

Finanstilsynet fattet 28.06.19 og 03.07.19 vedtak om overtredelsesgebyr for brudd på hvitvaskingsloven, mot hhv. Santander Consumer Bank AS og Komplett Bank ASA. Foretakene ble ilagt overtredelsesgebyr etter hvitvaskingsloven § 49 på hhv. 9 millioner kr (Santander) og 18 millioner kr (Komplett). Ingen av vedtakene er påklaget.

Bakgrunnen for begge vedtakene var omfattende og grove brudd på hvitvaskingslovens krav til løpende oppfølgende oppfølging og elektronisk overvåkning, samt undersøkelser av mistenkelige transaksjoner.

Begge vedtakene – herunder gebyrnivå - er begrunnet med allmenn- og individualpreventive hensyn. Utmålingen av overtredelsesgebyret er gjort for den del av overtredelsene som har inntruffet etter ikrafttredelse av 2018-loven.

Finanstilsynet publiserte 05.07.19 en oppdatert rapport om risikovurdering på hvitvaskings- og terrorfinansieringsområdet. Den nye rapporten bygger på risikovurderingen Finanstilsynet publiserte i januar 2018, og andre kilder som belyser trusler og sårbarheter i arbeide mot hvitvasking og terrorfinansiering hos rapporteringspliktige under tilsyn.

Finansrett 80, 2019

Rapporten viser bl.a. at risikoen for hvitvasking og terrorfinansiering anses å være særlig høy i banker, betalingsforetak og hos tilbydere av vekslings- og oppbevaringstjenester av virtuell valuta. I rapporten (s. 5) gis en oversikt over vurdert iboende risikonivå etter type virksomhet/foretak.

Finanstilsynet peker på at rapporteringspliktige på de fleste av tilsynsområdene har forbedringspotensial hva gjelder etterlevelse av hvitvaskingsregelverket, og at manglende/mangelfull etterlevelse kan påvirke et foretaks iboende risiko. Etter Finanstilsynets oppfatning foreligger det bl.a. en særlig risiko for hvitvasking i tilknytning til bruk av klientkontoer. I tillegg pekes det på at det kan være økt risiko ved økt bruk av eksterne tjenestetilbydere.

Det forventes at foretak som driver virksomhet omfattet av risikovurderingen følger opp informasjonen i rapporten når egne risikovurderinger utarbeides og oppdateres.

                                                                                                                                                      Mappet 17.01.2020

Forslag til ny forbrukerklagelov 

Barne – og familiedepartementet sendte 27.06.19 på høring forslag til ny lov om Forbrukerklageutvalget. Høringsfristen var 30.09.19.

Finansrett 80, 2019 

Regjeringen besluttet 27.06.19 at klagebehandlings-tilbudet som i dag ligger hos Forbrukerrådet og Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklage-utvalget, skal flyttes til Forbrukertilsynet. Departementet foreslår at prosessen fra en sak klages til Forbruker-tilsynet til avgjørelse treffes av Forbrukerklageutvalget, reguleres i en ny lov. Denne saksgangen er i dag regulert av to lover og forskrifter.

Lovforslaget er i det vesentligste en videreføring av gjeldende rett. På noen punkter foreslår imidlertid departementet å endre dagens regler. Dette gjelder bl.a. saksbehandlingsfrister hos Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget, at tilsynet gis uavhengighet ved behandling av forbrukerklager, ettårsfrist for klage til Forbrukerklageutvalget. I tillegg foreslås det justeringer i reglene for forkynning av klage og vedtak, samt beregning av fristen for å bringe Forbrukerklageutvalgets vedtak inn for alminnelige domstoler.

Departementet foreslår en videreføring at gjeldende rett for hvilke saker som kan klages til Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget. For å sikre større fleksibilitet og evt. utvide saksområdet uten en omfattende lovprosess, foreslår departementet at saksområdet nedfelles i forskrift, og ikke i lov som i dag.                                                                                                                             Mappet 17012020

Høringsfrist 30.09.2019

Finansdepartementet sendte 25.09.19 på høring et  forslag om at alle finansforetak skal være tilsluttet et godkjent klageorgan. Høringsfristen er 25.12.19.

Finansrett 80, 2019

Bakgrunnen er at selv om det i en rekke lov og forskriftsbestemmelser på finansområdet allerede stilles krav om at virksomheten er tilknyttet en klageordning, treffer ikke kravene alle aktører. En undersøkelse gjennomført av Finanstilsynet høsten 2018 viste at mange foretak som tilbyr finansielle tjenester til forbrukere ikke er tilsluttet et godkjent klageorgan. Bl.a. gjelder dette utenlandske foretak som tilbyr tjenester i Norge. Forslaget er tidligere omtalt som et av tiltakene på forbrukerområdet i Finansmarkeds-meldingen, se Finansrett nr. 79 pkt. 6.

For så vidt gjelder verdipapirforetak, forvaltningsselskap for verdipapirfond og AIF-forvaltere, foreslår Finanstilsynet at kravet om tilslutning til godkjent klagenemnd skal gjelde ved tjenester som ytes til ikke-profesjonelle investorer. Når det gjelder forsikringsforetak og forsikringsformidlingsforetak, har Finanstilsynet i høringsnotat om forsikringsdistribusjons-direktivet (IDD), allerede foreslått regler om at disse skal være tilsluttet en godkjent utenrettslig klageordning, se Finansrett nr. 72 pkt. 27-29.                             Mappet 17012020

Høringsfrist 25.12.2019

Den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten ESMA sendte 05.07.2019 på høring utkast til reviderte retningslinjer (guidelines) om compliancefunksjonen under MiFID II. 

Finansrett 80, 2019

Retningslinjene er ment å utvide og erstatte eksisterende «Guidelines on certain aspects of the MiFID compliance function requirements» publisert i 2012. Disse presiserer visse aspekter i kravene til compliancefunksjonen etter MiFID I – bl.a. ansvar for rapportering, risikovurdering, tilsyn og rådgivning, se Finansrett nr. 52 pkt. 86. Finanstilsynets rundskriv nr. 5/2015 «Kontrollfunksjonen (compliance) i verdipapirforetak» bygger på ESMAs retningslinjer.

Formålet med de nye retningslinjene er å utvikle en lik og effektiv tilsynspraksis, samt sikre en lik og konsekvent implementering av de utvidede krav til compliancefunksjonen i verdipapirforetak som ble innført med MiFID II.  Det foreslås bl.a. et eksplisitt krav om at compliancerapporten skal inneholde informasjon om compliancefunksjonens involvering i produktstyringsprosessen (POG), jf. Finansrett nr. 69 pkt. 47 og nr. 74 pkt. 70. Videre fastslås det uttrykkelig at selv om hele eller deler av utførelsen av compliancearbeidet utkontrakteres, beholder foretaket det fulle ansvar for dette.

.     Mappet 17012020

Høringsfristen er 15.10.19.  ESMA forventer å publisere de endelige nye retningslinjene i annet kvartal 2020

Femte hvitvaskingsdirektiv

Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/843 av 30. mai 2018 om endring av direktiv (EU) 2015/849 om forebyggende tiltak mot bruk av det finansielle system til hvitvasking av penger eller finansiering av terrorisme, og om endring av 2009/138/EF og 2013/36/EU

Directive (EU) 2018/843 of the European Parliament and of the Council of 30 May 2018 amending Directive (EU) 2015/849 on the prevention of the use of the financial system for the purposes of money laundering or terrorist financing, and amending Directives 2009/138/EC and 2013/36/EU

Høring om endringer av hvitvaskingsloven- og forskriften igangsatt av Finansdepartementet 17.12.2019

I endringsforslaget er det blant annet

• foreslått at gjennomføringsfristen for EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv fremskyndes til 31. desember 2016

• stilt krav om obligatoriske sjekkpunkter som finansinstitusjonene må gjennomføre i forbindelse med pengestrømmer fra land med strategiske mangler i sine nasjonale anti-hvitvaskings- og terrorfinansieringsregimer

• stilt krav om at det etableres et sentralt register over bank- og betalingskonti, eller en form for sentralisert mekanisme for innhenting av informasjon om bank- og betalingskonti

• fremmet forslag om å utvide virkeområdet til EU's fjerde hvitvaskingsdirektivet til også å omfatte plattformer som veksler virtuell valuta til virkelige penger, samt oppbevaringstjenester av virtuelle valutaer.                                             Mappet 17012020

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) publiserte 5. februar høring om reviderte retningslinjer om risikofaktorer for hvitvasking og terrorfinansiering. Norske instanser kan avgi høringssvar. Kilde: Finanstilsynet 

EBAs høring retter seg både mot myndigheter og rapporteringspliktige. I de reviderte retningslinjene gjøres det omfattende endringer, herunder veiledning for forsterkede kundetiltak tilknyttet høyrisikoland, samt nye sektorspesifikke retningslinjer. For nærmere beskrivelser henvises det til EBAs høringsnotat.                                                                                          Mappet 10.03.2020    

Høringsfristen er 5. mai 2020.

Europas digitale fremtid 

Europakommisjonen med president Ursula von der Leyen i spissen presenterte 19. februar 2020 sine ambisjoner for Europas digitale fremtid. I en hvitbok om kunstig intelligens, som nå er på høring, maner Kommisjonen til kraftig satsing på kunstig intelligens, et område Europa bør bli ledende på. AI-satsingen inngår i Kommisjonens digitale strategi, hvor dataøkonomi fremheves som et annet stort statsingsområde. I alt fire dokumenter ble lagt fram: en meddelelse om Europas digitale fremtid (dette faktaarket), hvitboken om kunstig intelligens, en meddelelse om europeisk datastrategi og en rapport om sikkerhet og ansvar i forbindelse med kunstig intelligens, tingenes internett og robotikk. Etter å ha innhentet høringsuttalelser samt Europaparlamentets og Rådets synspunkter, vil Kommisjonen trolig komme tilbake med konkrete forslag til nytt regelverk eller finansielle støtteprogrammer på området

Kilde: Europalov                                                                                                                                Mapper 10.03.2020

Finanstilsynet foreslår gjennomgang av finanstilsynsloven

Finanstilsynet har i dag, i brev til Finansdepartementet, foreslått at det oppnevnes et lovutvalg som skal gjennomgå finanstilsynsloven fra 1956.

Finansmarkedene, finansmarkedslovgivningen og tilsynsvirksomheten har endret seg vesentlig i den tiden loven har virket. Vi har fått en omfattende sektorlovgivning som i stor grad gjennomfører EØS-regler, og deltakelsen i det europeiske tilsynssamarbeidet stiller nye krav til Finanstilsynets virksomhet og organisering. Loven har gjennom årene blitt endret på enkelte punkter, blant annet som følge av Norges tilslutning til EØS-avtalen i 1994, men Finanstilsynet ser nå behov for en mer omfattende gjennomgang av loven.

Kilde: Finanstilsynet                                                                                                                          Mappet 10.03.2020

Ekspertgruppe foreslår modernisering av inkassoloven

Arbeidsgruppen har sett nærmere på en rekke problemstillinger som har betydning for en forsvarlig utøvelse av inkassovirksomhet, herunder salærsystemet som regulerer hvilke gebyrer selskapene kan pålegge skyldner i forbindelse med inndrivelsen.

I arbeidsgruppens rapport som ble overlevert Justisdepartementet mandag 27. januar foreslås betydelige endringer i kravene til å drive inkassovirksomhet, bl.a. skjerpes kravene til ansattes kompetanse, foretakets internkontroll og kravene til god inkassoskikk. Det er også foreslått store endringer i salærreglene, særlig for inndriving av småkrav under 500 kr. Det er estimert at forslagene samlet sett vil redusere inkassobransjens salærinntekter med om lag 50 prosent for slike krav. For større krav - typisk fra en bank eller et forsikringsselskap – foreslås en mindre reduksjon.

Kilde: Finans Norge                                                                                                                            Mappet 10.03.2020

Rundskriv 1/2020 Finanstilsynet 

Rundskrivet gjelder fra 20.02.2020 og erstatter rundskriv 14/2015

For tilnærmet alle virksomheter under tilsyn av Finanstilsynet er det stilt krav til at styremedlemmer, daglig leder eller annen person som faktisk leder virksomheten, skal være egnet. Disse kravene skal bidra til at virksomheten de styrer eller leder, drives forsvarlig.

Egnethetskrav knytter seg blant annet til: utdanning, erfaring, økonomiske forhold, adferd

Kjernen i egnethetskravene er at vedkommende skal ha den nødvendige kompetansen til å utøve stillingen eller vervet og at vedkommende ikke er dømt for et straffbart forhold eller har utvist en adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil bli ivaretatt på en forsvarlig måte.

Kilde: Finanstilsynet                                                                                                                               Mappet 10.03.2020

Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering

Et foretaks bærekraftsrapportering gir informasjon om hvordan foretaket bidrar til en bærekraftig utvikling, og omfatter både hvordan foretaket påvirker omgivelsene og hvordan omgivelsene påvirker foretaket. Bærekraftsrapporteringen dekker miljø-, samfunns- og styringsmessige forhold. God bærekraftsrapportering fra foretakene er nødvendig for at aktører skal kunne vurdere den innvirkning virksomheten har på samfunnet og miljøet rundt seg, og hvordan bærekraft påvirker foretakenes risikovurderinger og beslutningsprosesser. Informasjon som gis bør være vesentlig, relevant, konsistent og sammenlignbar. Det er også et behov for kvantitativ informasjon som kan måles og vurderes over tid.

Finanstilsynet gjennomfører en kartlegging av hvilke foretak som rapporterer bærekraftsinformasjon, hvilken informasjon foretakene rapporterer og hvordan informasjonen gis. Kartleggingen omfatter foretak ved Oslo Børs og Oslo Axess som utsteder aksjer, rentepapirer og/eller egenkapitalbevis, og som har Norge som hjemstat. Tredjelandsutstedere er ikke omfattet av kartleggingen.

Kartleggingen gjennomføres som et spørreskjema i Questback som foretakene skal besvare innen 1. april 2020. Resultatene fra kartleggingen vil bli publisert i en samlet rapport i 2020.                          Kilde: Finanstilsynet Mappet 10.03.2020

Samlet rapport i 2020 

Ny veiledning om digitale tjenester og forbrukeres personopplysninger

Forbrukertilsynet og Datatilsynet lanserer felles veiledning om det viktigste du som utvikler, markedsfører eller tilbyr digitale tjenester må vite om forbrukervern- og personvernreglene

Kilde: Forbrukertilsynet                                                                                                                                         Mappet 10.03.2020

Høring: Endringsforslag til hvitvaskingsloven 

Kilde: Finans Norge 

Finans Norge er kritisk til deler av Finanstilsynets forslag om endringer i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften. I høringssvaret pekes det bl.a. på at det blir en vesentlig utvidelse av hvilke forsikringsavtaler som skal omfattes av hvitvaskingsbestemmelsen.

Finansdepartementet sendte i desember ut et høringsnotat fra Finanstilsynet med forslag til endringer i hvitvaskingsloven og hvitvaskingsforskriften for å gjennomføre EUs femte hvitvaskingsdirektiv og andre justeringer.

Høringsnotatet omfatter forslag om å ilegge samvirkelags innskuddsvirksomhet rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven. Det foreslås også at det etableres registrerings- og rapporteringsplikt for vekslere mellom forskjellige former for virtuell valuta.

Finans Norge har avgitt høringssvar i saken.  se høringssvaret på deres hjemmeside.                                                                                                                                                                                                                                                              Mappet 17.04.2020

til høring 

Undersøkelse om hvitvaskingskontroll knyttet til VPS-kontoer 

Kilde: Finanstilsynet 

Finanstilsynet har undersøkt hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer). Undersøkelsen viser samlet sett at hvitvaskingskontrollen knyttet til VPS-kontoer i mange tilfeller ikke har vært tilfredsstillende. De viktigste funnene fra undersøkelsen er oppsummert i rapporten "Hvitvaskingskontroll knyttet til verdipapirkontoer".

                                                                                                                                                                       Mappet 17.04.2020

Finanstilsynet publiserte 20.02.20 rundskriv 1/2020 om vurdering av egnethetskrav. Rundskrivet erstatter tidligere rundskriv 14/2015. 

Rundskrivet er bl.a. basert på relevante anbefalinger fra EBA (European Bank Authority), EIOPA (European Insurance and Occupational Pensions Authority) og ESMA (European Securities and Markets Authority). Finanstilsynet legger opp til at nye anbefalinger fra disse skal publiseres på Finanstilsynets nettsider.

Kilde: Finansrett nr. 82 

Egnethetskravene knytter seg bl.a. til utdanning, erfaring, økonomiske forhold og tidligere adferd. Målet er å sikre nødvendig kompetanse til å utøve stillingen/vervet. I tillegg til å sikre at vedkommende ikke er dømt for eller har utvist adferd som gir grunn til å anta at jobben ikke vil bli ivaretatt på en forsvarlig måte. Foretakene er forpliktet til å sende melding til Finanstilsynet med opplysninger som dekker behovet for gjennomføring av egnethetsvurdering av de personene som faller innenfor den aktuelle personkrets. 

I rundskrivet gjennomgår Finanstilsynet nærmere hvilken personkrets som omfattes av egnethetskravene. Det er særlig «andre som faktisk leder virksomheten» og «nøkkelfunksjoner» som skaper avgrensningsspørsmål i denne sammenheng. Finanstilsynet går videre nærmere inn på saksbehandlingsprosessen og de nærmere krav til hva meldinger om egnethetsvurdering skal inneholde. Finanstilsynet stiller krav til at foretakene må etablere rutiner for egnethetsvurderinger. I l kravenes nærmere innhold legges det til grunn at kravet til erfaring og faglige kvalifikasjoner må vurderes mot den rolle som vedkommende skal ha. Finanstilsynet nevner momenter som vil bli tillagt vekt for de ulike verv og roller. For vandelskravet vil det legges vekt på straffbare forhold, overtredelsesgebyr og tilsynsmessige tiltak, samt økonomiske og skattemessige forhold. I utgangspunktet for  de siste fem år.                                         Mappet 17.04.2020

Gjelder fra 20.02.2020

Forslag til ny finansavtalelov var på høring høsten 2017, Regjeringen har etter dette arbeidet med en proposisjon.

Finansrett nr 82 

Proposisjonen er nå meldt opp til Stortinget i mars på listen over saker som regjeringen har meldt at de vil legge frem for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2020. Det opplyses imidlertid på Stortingets nettside at det nærmere tidspunktet for saksfremleggelse må oppfattes som en antydning og at endringer kan forekomme. Ifølge de signalene Finans Norge har fått tyder ting på at proposisjonen er forsinket i forhold til det tidspunktet som er meldt til Stortinget.

Dersom proposisjonen fremlegges etter påske er det ikke sikkert at Stortinget rekker å behandle saken i løpet av vårsesjonen.

                                                                                                                                                                             Mappet 17.04.2020

Rundskriv 2/2020 Finanstilsynet

erstatter rundskriv 15/2014 

Godtgjørelsesordninger i finansforetak og verdipapirforetak

Finansforetaksloven kapittel 15 og finansforetaksforskriften ("forskriften") kapittel 15 inneholder regler om godtgjørelsesordninger. Foretakene skal ha en skriftlig godtgjørelsesordning som skal bidra til å fremme god styring og kontroll med risikoene i foretaket, samt motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter.

Forskriften kapittel 15 del I gjennomfører kravene til godtgjørelsesordninger som følger av EUs kapitalkravsdirektiv (CRD IV), og gjelder for følgende foretak: • holdingforetak i finanskonsern, banker, kredittforetak, finansieringsforetak, verdipapirforetak. Reglene i del II gjelder for følgende foretakstyper: forsikringsforetak, pensjonsforetak

Godtgjørelse er det samme som "lønn og annen godtgjørelse", som angitt i allmennaksjeloven § 6-16a. Dette omfatter lønn og annen godtgjørelse i form av: naturalytelser, bonuser, tildeling av aksjer, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til aksjer eller utviklingen av aksjekursen i selskapet eller i andre selskaper innenfor det samme konsernet, pensjonsordninger, etterlønnsordninger, alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen.                                                                                                                       Mappet 04.08.2020

I kraft

EU ny handlingsplan mot hvitvasking og terrorfinansiering. Handlingsplanen skal utgjøre grunnlaget for EUs arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering.

EU-kommisjonen vedtok 7. mai 2020 en ny handlingsplan mot hvitvasking og terrorfinansiering. Handlingsplanen skal utgjøre grunnlaget for EUs arbeid mot hvitvasking og terrorfinansiering. EU-kommisjonen ønsker innspill på høringen innen 29. juli 2020. 

Handlingsplanen mot hvitvasking og terrorfinansiering og bygger på seks pillarer:

• Sikre effektiv implementering av eksisterende rammeverk for anti-hvitvasking og terrorfinansiering
• Utarbeide en felles regelbok for EU innen anti-hvitvasking og -terrorfinansiering.
• Etablere anti-hvitvaskingstilsyn på EU-nivå
• Etablere en støtte- og samarbeidsmekanisme for FIUs Håndheve strafferettslige bestemmelser og bestemmelser om informasjonsutveksling på EU-nivå
• Styrke den internasjonale dimensjonen i EUs anti-hvitvaskingsrammeverk.

                                                                                                                                                                         Mappet 04.08.2020

report on the evaluation and review of the EU General Data Protection Regulation (“GDPR”)

Brussels, 24.6.2020 COM(2020) 264 final

On June 24, 2020, the European Commission (“the Commission”) submitted its first report on the evaluation and review of the EU General Data Protection Regulation (“GDPR”) to the European Parliament and Council. The report is required under Article 97 of the GDPR and will be produced at four year intervals going forward.

In its report, the Commission concludes that generally the GDPR has successfully met its objectives, namely those of strengthening personal data protection and guaranteeing the free flow of personal data within the EU. It also, however, identified a number of areas for improvement. Separately, the Commission referred to its ongoing work in relation to the ePrivacy Regulation, which is set to replace the ePrivacy Directive and further harmonize the EU approach to data protection, commenting that it is “very important to ensure its rapid adoption.                                                                                                                                                     Mappet 04.08.2020

klimascenarier for vurdering av klimarisiko i økonomien og det finansielle systemet.

Kilde: Finanstilsynet

Network for Greening the Financial System (NGFS) har utarbeidet første sett med klimascenarier for vurdering av klimarisiko i økonomien og det finansielle systemet. NGFS har også laget en brukerveiledning med praktiske råd om gjennomføring av scenarioanalyser.

Scenariene danner et felles utgangspunkt for analyse av klimarisiko og ulike utviklingsløp framover i tråd rammeverket som ble publisert i rapport fra NGFS i april 2019. Scenariene vil kunne være til nytte for en bred brukergruppe, inkludert finansforetak og finanstilsynsmyndigheter.

Et viktig formål med arbeidet i NGFS er å bidra til videreutvikling av metodikk for scenarioanalyser av klimarisiko.

https://www.ngfs.net/                                                                                                                                          Mappet 04.08.2020

tydelig informasjon om de sosiale- og bærekraftsrelaterte risikoene og mulighetene knyttet til deres investeringer.

Kilde: Finanstilsynet 

Kommisjonen har sendt på høring forslag til regler om finansaktørenes plikter til å gi sine kunder tydelig informasjon om de sosiale- og bærekraftsrelaterte risikoene og mulighetene knyttet til deres investeringer. Høringsfristen er 6. juli 2020.

I 2019 vedtok EU rammeregelverk for finansforetaks informasjonsplikter knyttet til bærekraftsrelaterte investeringer. Forordningen er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

Kommisjonen har nå sendt 6 regelverksforslag på høring som skal bidra til å gjennomføre de nye forpliktelsene i sektorregelverket. Hensikten med regelverksforslagene er å tydeliggjøre pliktene finansaktører har til å gi sine kunder tydelig råd om de sosiale- og bærekraftsrelaterte risikoene og mulighetene knyttet til deres investeringer. Formålet med høringen er å innhente synspunkter og innspill fra berørte parter. I høringsnotatene drøftes forslag som berører fondsaktører, verdipapirforetak og forsikringsaktører.

Det antas at reglene vil bli tatt inn i EØS-avtalen, men det er foreløpig ikke avklart hvordan regelverket vil bli gjennomført i norsk rett.

                                                                                                                                                                            Mappet 04.08.2020

Høringsfrist 6. juli 2020

Europeisk forbrukeragenda 

Kilde: Europalov

Europeisk forbrukeragenda (Under forberedelse) Meddelelse fra Kommisjonen om en ny forbrukeragenda

About this initiative
The EU is preparing to table its new consumer strategy later in the year. The strategy will aim to update EU consumer policy to:

• tackle the new challenges brought by digitalisation and the rising importance of environmental issues,  protect vulnerable consumers in the new economic realities caused by the COVID-19 crisis.

This initiative will include changes to legislation in areas such as:

• consumer information about goods and services, consumer credit,  product safety.

Feedback period
30 June 2020 - 6 October 2020

Høring igangsatt av Kommisjonen 30.6.2020

 høring om reviderte felles retningslinjer om vurdering av egnetheten til styret og nøkkelpersonell. 

Kilde: Finanstilsynet

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) og den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) publiserte 31. juli 2020 høring om reviderte felles retningslinjer om vurdering av egnetheten til styret og nøkkelpersonell. Høringsfristen er 31. oktober 2020.

Endringene skal bringe eksisterende retningslinjer i tråd med det femte kapitalkravsdirektivet (CRD V) og verdipapirforetaksdirektivet (IFD).                                                                                                                                                                      Mappet 05.08.2020

Høringsfristen er 31. oktober 2020.

Proposisjon finansavtaleloven 

Kilde: Finansrett nr. 83 

Justisdepartementet avga 29.04.20 Prop. 92 LS (2019-2020) om lov om finansavtaler.

Siden Prop. 92 LS (2019-2020) ble fremlagt etter påske, vil den ikke bli behandlet i Stortinget før sommeren. Det er oppnevnt saksordfører på saken. Normalt vil et vanlig behandlingsløp tilsi at Stortinget vil treffe lovvedtak i saken i november eller desember, men saken er såpass omfattende og prosessen hittil har vært avvikende i forhold til det som er vanlig ved så omfattende lovsaker. Dette kan tilsi at loven først vedtas etter årsskiftet.  Finans Norge vil delta aktivt inn mot Stortingets behandling av loven.

Etter lovforslaget skal loven tre i kraft når Kongen bestemmelser. Lovforslaget vil på flere områder innebærer behov for omarbeidelse av avtaler rettet mot kundene og rutiner/systemer for kundebehandling i denne sammenheng. Systemteknisk kan den nye loven by på utfordringer for eksempel i forhold til gjennomføring av plikten til å forsikre seg at kunden har forstått vesentlige opplysninger, jf. §§ 3-1 og 5-1. På en del punkter vil systemene først kunne utvikles etter at det er gitt utfyllende regler i forskrift slik loven forutsetter på flere områder. Disse forholdene tilsier at tjenesteyterne trenger tid før loven kan tre i kraft.                                    Mappet 05.08.2020

Ikke vedtatt

Nye indikatorer for hvitvasking fra Økomkrim 

Kilde: Finansrett nr. 83 

Enheten for finansiell etterretning (EFE) ved Økokrim har bedt rapporteringspliktige være ekstra årvåkne for nye indikatorer på hvitvasking og terrorfinansiering i forbindelse med koronakrisen. I Økokrims nyeste trusselvurdering, publisert 16.04.20, ble det pekt på at pandemien har skapt et handlingsrom for kriminelle til å utnytte den sårbare situasjonen som samfunnet befinner seg i.

De nye indikatorene på hvitvasking og terrorfinansiering ble publisert 05.05.20 og er:

• Investeringsbedrageri knyttes til muligheten til å investere for å få med seg oppgangen, samt å investere i selskaper som kan knyttes til selskaper som skal tjene på koronapandemien
• Bedrageri knyttet til smittevernsutstyr
• Kriminelle utnytter økt sårbarhet i næringslivet på grunn av hjemmekontor til å begå direktørbedrageri
• Tyveri av personinformasjon fra nettsider som eksempelvis gir seg ut for å være knyttet til støtte- og refusjonsordninger i forbindelse med koronapandemien og salg av falskt smittevernutstyr.

                                                                                                                                                                     Mappet 05.08.2020

Finanstilsynet publiserte 07.04.20 en undersøkelse av hvordan hvitvaskingsregelverket etterleves i forbindelse med opprettelse og bruk av verdipapirkontoer i VPS (VPS-kontoer).

Kilde: Finansrett nr. 83 

I henhold til undersøkelsen ble det avdekket at hvitvaskingskontrollen knyttet til VPS-kontoer i mange tilfeller ikke har vært tilfredsstillende.Undersøkelsen ble gjennomført mot utvalgte registerførere i VPS. Rapporten baserer seg på svarene fra kontoførerne. Rapporten redegjør for følgende hovedfunn:

• Det er avdekket tilfeller hvor kontofører har hatt uriktig forståelse av om det er etablert et kundeforhold og/eller hvem dette er etablert til. Der hvor kontofører har lagt til grunn at det foreligger et kundeforhold, er det gjennomgående foretatt identitetskontroll av kunden, men det er synliggjort tilfeller der identitetskontroll har vært mangelfull eller fraværende.
• Etterlevelse av hvitvaskingslovens krav om å innhente og vurdere nødvendige opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art, jf. § 13 femte ledd og Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven, pkt. 4.2.2 og 4.2.3, vurderes å være til dels mangelfull. Flere foretak synes feilaktig å anse «formål» og «tilsiktet art» som sammenfallende kategorier. Ifølge Finanstilsynets rapport burde forholdet mellom disse begrepene være tydeliggjort gjennom hvitvaskingsloven av 2018 og Finanstilsynets veileder til hvitvaskingsloven av 31. mai 2019.
• Risikoklassifisering av kunder pekes også på som et område hvor det er identifisert mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket.

Finanstilsynet forventer at det iverksettes nødvendige tiltak for å etterleve regelverket. Det varsles at Finanstilsynet vil følge opp etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket på generelt grunnlag og ved tilsyn                                                          Mappet 05.08.2020

EUs finanstilsyn (EBA, ESMA og EIOPA) sendte 23.04.20 på felles høring utkast til delegerte rettsakter tilhørende forordning om bærekraftsrelatert rapportering i finanssektoren.

Kilde: Finansrett nr. 83 

Bestemmelsene i forordningen retter seg blant annet mot verdipapirforetak som yter investeringsrådgiving og forsikringsformidlere som tilbyr forsikringsbaserte investeringsprodukter.

Alle aktører som omfattes av forordningen, må på sine nettsider gi informasjon om hvordan risikoer knyttet til bærekraft er integrert i foretakets beslutningsprosesser for investeringer.

I tillegg må alle aktørene gi kundene informasjon om hvordan ESG-risiko kan forventes å påvirke avkastningen til investeringen før avtale om plassering inngås.

Ved markedsføring av bærekraftige produkter er det ytterligere krav til offentliggjøring, herunder at det i periodiske rapporter må beskrives hvordan produktene bidrar til bærekraft. Dette skal gjøres med bruk av relevante indikatorer, herunder indikatorer iht. EUs forordning om referanseverdier på bærekraft. EUs finanstilsyn har i utkastet til de delegerte rettsakter blant annet foreslått hvilke indikatorer som skal rapporteres på under forordningen.                                                                                                                           Mappet 05.08.2020

EUs forordning om bærekraftsrelatert rapportering er en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans, og gjelder i EU fra 10.03.21, De tilhørende delegerte rettsaktene skal ferdigstilles innen 31.12.20. Forordningen er EØS-relevant og skal implementeres i norsk rett. 

Finanstilsynet ble bedt om å oversende utkast til regler og et høringsnotat utarbeidet i samsvar med utredningsinstruksen innen 15.12.20.

Veiledning fra Finans Norge:

Klimarisikorapportering – En veiledning for å komme i gang

Veiledningen er publisert på finansnorge.no

Kilde: Finans Norge

Å starte arbeidet med klimarisikorapportering kan være utfordrende. Her er noen tips til hvordan du skal komme i gang, og en oversikt over det såkalte TCFD-rammeverket, som er et rammeverk for klimarisikorapportering.

Det er særlig tre områder hvor klimaspørsmålet medfører risiko.

Fysisk risiko: Risiko fra klima og værrelaterte hendelser, f.eks. hetebølge, tørke, flom, storm mv. Slike hendelser kan potensielt føre til store finansielle tap og redusere verdien av eiendeler og kredittverdigheten til kunder.

Overgangsrisiko: Risiko som følger av overgangen til et lavkarbonsamfunn. Endringer i politikk, teknologi og samfunnssentiment kan føre til endringer i verdien av mange eiendeler. Et eksempel er økt karbonprising eller en markert nedgang i etterspørselen etter varer og tjenester med en klar negativ klimapåvirkning. Samtidig innebærer omstillingen til en lavutslippsøkonomi også muligheter.

Ansvarsrisiko: Erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger som på en eller annen måte kan knyttes til klimapolitikk eller klimaendringer.

Kartlegging av noterte foretaks bærekraftsrapportering

Kilde: Finanstilsynet.no 

Finanstilsynet har gjennomført en kartlegging av noterte foretaks bærekraftsrapportering. Bærekraft og klimarisiko har fått økt oppmerksomhet de senere årene. Finanstilsynets kartlegging viser at dagens rapporteringspraksis har vesentlige mangler.

De viktigste funnene fra kartleggingen er:

• Mange foretak har en bærekraftsstrategi som er forankret i styret og ledelsen. 
• Det gis i liten grad opplysninger om vurderinger knyttet til risiko og vesentlighet. 
• Få foretak opplyser om finansielle konsekvenser av risikoer knyttet til bærekraft og klimaendringer, og få tar hensyn til dette i verdsettelse av eiendeler og forpliktelser.
• Rapportering av klimarisiko er begrenset og er i liten grad tallfestet. 

                                                                                                                                                                Mappet 28.09.2020

Forbrukertilsynet lanserer temaside og veiledning om bærekraftpåstander

Kilde: Forbrukertilsynet 

Som en del av veiledningsarbeidet lanserer Forbrukertilsynet nå nye temasider og oppdatert veiledning om markedsføring med bærekraftpåstander.

Veiledningen er oppdatert med ny praksis og oppdatert informasjon, og er laget for næringsdrivende som bruker bærekraftpåstander i markedsføringen av sine produkter. Formålet er å unngå at forbrukerne blir villedet til å gjennomføre kjøp de ellers ikke ville gjort.

Det er ikke forbudt å bruke påstander om miljø og bærekraft, men den næringsdrivende må passe på at de ikke overselger produktene. Det er mange som bruker lovnader om ulike miljømessige eller etiske  fordeler, uten å forklare nærmere hva som er de reelle miljøfordelene.

– Vi ser at mange næringsdrivende ikke vet hva som kreves av dem for å holde seg innenfor regelverket. Veiledningen skal sikre at de næringsdrivende vet hva de kan og hva de ikke kan si i markedsføringen.                                         Mappet 28.09.2020

Network for Greening the Financial System (NGFS) publiserte 10. september 2020 to rapporter om verktøy og metoder for analyser av miljø- og klimarisiko i finanssektoren. 

Kilde: Finanstilsynet 

• Overview of Environmental Risk Analyses by Financial Institutions. Rapporten gir en rekke eksempler på hvordan miljørisiko kan medføre finansiell risiko. Videre redegjør rapporten for verktøy og metoder som aktører i finanssektoren benytter for analyser av miljø- og klimarisiko, samt peker på sentrale utfordringer. På bakgrunn av gjennomgangen gir NGFS seks anbefalinger for videre arbeid.
• Case Studies of Environmental Risk Analysis Methodologies. Rapporten gir en teknisk og mer detaljert gjennomgang av verktøy og metoder som benyttes av over 30 organisasjoner i analyser av miljø- og klimarisiko. Formålet med rapporten er å bidra til økt kunnskap om miljø- og klimarisikoanalyse, samt å inspirere til videre arbeid på dette område. 

                                                                                                                                                                        Mappet 28.09.2020

EU-rammeverk for folkefinansiering (crowdfunding)

Kilde: Europalov

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/1503 av 7. oktober 2020 om europeiske leverandører av folkefinansieringstjenester for foretak, og endring av forordning (EU) 2017/1129 og direktiv (EU) 2019/1937

EU-kommisjonen la 8. mars 2018 frem et forslag til en forordning om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester for næringsvirksomhet. Den foreslåtte forordningen regulerer både tilbydere av egenkapitalbasert og lånebasert folkefinansieringstjenester, likevel slik at finansiering av forbrukere er unntatt forordningens anvendelsesområde. Anvendelsesområdet er videre begrenset til finansiering av prosjekter inntil 1 million euro. Forordningen inneholder nærmere regler om blant annet tillatelse og tilsyn. Det er foreslått at tillatelse i EU innenfor forordningens virkeområde skal gis av ESMA og at tilsyn med disse aktørene skal føres av ESMA. Den foreslåtte EU-tillatelsen vil ikke erstatte nasjonale regelverk for folkefinansiering eller eksisterende konsesjoner gitt under annet europeisk sektorregelverk utenfor forordningens virkeområde. Hensikten er å gi tilbydere av folkefinansieringstjenester en mulighet til å søke om en EU-godkjenning, slik at de under visse forutsetninger kan tilby sine tjenester i EU.

Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 20.10.2020                                            Mappet 26.10.2020

Bransjenormer om personopplysninger blir veiledere

Kilde: Finans Norge

Veileder for behandling av personopplysninger i forsikringsforetak er oppdatert. Veilederen for behandling av personopplysninger i bank og kredittforetak vil bli oppdatert i løpet av kort tid.                                                                                    Mappet 26.10.2020

Finanstilsynet: Veiledning om utkontraktering

Rundskriv 3/2020 - 02.10.2020

Tilnærmet alle foretak under tilsyn av Finanstilsynet har inngått avtaler som innebærer at de har utkontraktert deler av virksomheten. Rundskrivet gir veiledning om hva som regnes som utkontraktering, begrensninger i adgangen til å utkontraktere og hvordan foretak under tilsyn må identifisere, vurdere og håndtere risikoen knyttet til utkontraktering. Rundskrivet omtaler også finanstilsynsloven § 4c om utkontraktering og meldeplikt til Finanstilsynet.                                                                                                              Mappet 26.10.2020

EU-rammeverk for fremme av grønne investeringer: utfyllende bestemmelser om klassifiseringssystemet

Kilde: Europalov

(Under forberedelse) Delegert kommisjonsforordning om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2020/852 ved fastsettelse av tekniske screeningkriterier for å bestemme vilkårene for at en økonomisk aktivitet kvalifiserer for i vesentlig grad å bidra til å redusere eller tilpasse seg klimaendringene, og for å avgjøre om den økonomiske aktiviteten ikke forårsaker vesentlig skade for noen av de andre miljømålene                                                                                                                                               mappet 07.12.2020                                                                                    

Prop. 92 LS (2019-2020) 

Innst. 104 L (2020-2021)

Justiskomiteen realitetsbehandlet saken høsten 2020, og fremla sin innstilling 24.11.20. Innst. 104 L (2020-2021) inneholder noen forslag til endringer/tillegg i loven, dels fra Justiskomiteen i sin helhet og dels flertalls- og mindretallsforslag.

I tillegg til forslag til justeringen av loven på enkelte områder, inneholder innstillingen enkelte presiseringer av hvordan lovteksten er å forstå samt oppfordringer til regjeringen om nærmere regulering i forskrift.

Ny finansavtalelov er inndelt i 8 kapitler - innledende bestemmelser, betalingsoppgjør, finansielle tjenester, kontoavtaler og betalingstjenester, kredittavtaler, kausjon, sanksjoner og ikrafttredelse/ overgangsregler.

Finans Norge har i et informasjonsnotat lagt ut på sine medlemssider forsøkt å gi nærmere informasjon om lovens innhold. Notatet er ment som en oversikt.

Kilde: Finansrett nr. 85 2020

På vanlig måte overlater lovgiver fastsettelsen av lovens ikrafttredelse til Kongen (dvs. regjeringen). Per desember 2020 er det ikke kommet nærmere signaler fra Justisdepartementet om når man tenker å iverksette loven og eventuelle forskrifter. De mest aktuelle alternativer for ikrafttredelsestidspunkt fremstår som 01.07.21 eller 01.01.22. Valg av tidspunkt vil bl.a. bero på når departementet klarer å få på plass nødvendige forskriftsbestemmelser.

                                                                                                                                                              Mappet 29.01.2021

Verdipapirlovutvalget fikk 25.11.20 tilleggsmandat fra Finansdepartementet om å utrede og komme med forslag til hvordan forordning om drift av folkefinansieringsplattformer i EU ((EU) 2020/1503) skal gjennomføres i norsk rett. Det nye EU-regelverket skal gjelde i EU fra 10.10.21, men er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. 

Kilde: Finansrett 85 2020

EU-forordningen omfatter både lånebasert og egenkapitalbasert folkefinansiering. Egenkapitalbasert folkefinansiering gjelder typisk investering i aksjer.

Forordningen gjelder kun for investeringer i og lån til næringsvirksomhet – den regulerer ikke lån til forbrukere. Lovutvalget har i imidlertid fått i oppdrag å vurdere det nasjonale regelverket for lånebasert folkefinansiering til forbrukere. I dag er denne type foretak kun underlagt krav om registrering som låneformidlingsforetak, men er ikke underlagt andre regler i finansforetaksloven. Mandatet følger opp Finansdepartementets varsel fra våren 2019 om nedsettelse av en arbeidsgruppe for vurdering av dette.

                                                                                                                                                                          Mappet 29.01.2021

Utredning skal overleveres Finansdepartementet innen 01.09.21.

Justis- og Beredskapsdepartementet vedtok 23.10.20 en ny forskrift om inkassosatser ved tvangsfullbyrdelse. Ved forskrift 23.10.20 nr. 2120 om saksøktes ansvar for kostnader ved tvangsfullbyrdelse innføres lavere maksimalsatser for hva en kreditor eller et inkassoforetak kan kreve av skyldnerne ved tvangsinndrivelse av pengekrav (såkalt skrivesalær).

Samtidig med forskriftsendringen ble det fremmet et lovforslag om en lovendring som skal gjennomføre en halvering av skrivesalær ved forliksklage. Forslaget i Prop. 18 L (2020–2021) har nær sammenheng med forskriftsendringen med skrivesalær ved tvangsfullbyrdelse.

Kilde: Finansrett 85 2020

Den nye forskriften halverer standardsatsen for utleggsbegjæringer fra ett rettsgebyr til et halvt, samt enkelte andre begjæringer om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 og 13. Maksimalsatsen ved utleggsbegjæringer er vedtatt halvert fra ett rettsgebyr til et halvt. I 2019 ble det fremmet ca. 450 000 utleggsbegjæringer og halveringen av maksimalsatsen ved utleggsbegjæringer vil føre til en reduksjon i skyldnernes kostnadsansvar per år på over en kvart milliard kroner. Endringen er begrunnet med at kostnadene for kreditor og inkassoselskapene er mindre enn tidligere pga. automatisering.                                 Mappet 29.01.2021

Finansdepartementet sendte 30.10.20 på høring Finanstilsynets høringsnotat om norsk implementering av EUs forordning om offentliggjøring av opplysninger om bærekraftige investeringer og bærekraftrisiko og EUs forordning om rammeverk for å tilrettelegge for bærekraftige investeringer (taksonomi). Høringsfristen er 08.01.21.

Kilde: Fiannasrett 85 2020

Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet at opplysningskravene og rapporteringspliktene som følger av forordningene gjøres gjeldende i en ny lov om opplysninger om bærekraft.                                                                                                     Mappet 29.01.2021

Forskrift om arvingers innsyn ved skifteattest 

Justis- og beredskapsdepartementet fastsatte 09.11.20 forskrift til ny arvelov. Forskriften trer i kraft 01.01.21, sammen med ny arvelov.

Kile: Finansrett 85 2020 

I forskriften § 10 er det fastsatt forskriftsbestemmelser som gir arvinger med skifteattest rett til innsyn i avdødes transaksjonsdata, i samme utstrekning som arvinger med formuesfullmakt etter arveloven § 92.

Forskriftsbestemmelsene innebærer at også arvinger med skifteattest har rett til innsyn saldo på dødsfallstidspunktet, samt transaksjonsdata tre måneder forutfor dødsfallet. Når særlige grunner tilsier det skal arvingen gis innsyn i transaksjonsdataene for de siste tolv månedene før dødsfallet. For innsyn i eldre transaksjonsdata må det foreligge ekstraordinære omstendigheter.

Departementet uttaler i høringsnotatet at det kan være grunn til å praktisere reglene ulikt, avhengig av om arvingen har fått utstedt formuesfullmakt eller skifteattest. Forskjellen er begrunnet i at arvingene vil kunne ha ulike behov på ulike stadier i skifteoppgjøret.

Egen forbrukerkjøpslov for digitale tjenester

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 03.12.20 på høring et forslag til en ny lov om levering av digitale ytelser til forbrukere. Loven vil gjennomføre EU-direktiv 2019/770.

Loven gjelder ikke finansielle tjenester som nevnt i finansavtaleloven § 1-3 første ledd og forsikringstjenester.

Mappet 29.01.2021

Høringsfristen er 03.03.21.

Finans Norge har utarbeidet en veileder for hvordan næringslivet kan komme i gang med klimarapportering.

Veiledningen er basert på anbefalingene fra G20-landenes Task Force on Climate Related Financial Disclosures (TFDC-rammeverket).

Arbeidet med veilederen er et konkret oppfølgingspunkt fra veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen. Veilederen er utviklet av en arbeidsgruppe bestående av om lag 20 representanter fra Finans Norges medlemsforetak.

Første del av veilederen ble publisert i august i år. Denne delen av veilederen inneholder tips til oppstartsfasen, og en oversikt over TCFD-rammeverket, som er et rammeverk for klimarisikorapportering.

Andre del av veilederen ble publisert 8. desember i år, i forbindelse med Finans Norges webinar om bærekraftsrapportering. Denne delen av veilederen inneholder mer konkrete tips til hvordan banker, kapitaleiere og kapitalforvaltere kan rapportere på klimarisiko. Det er planlagt å inkludere en del om skadeforsikring på et senere tidspunkt.

                                                                                                                                                          Mappet 29.01.2021 

Ny nasjonal risikovurdering om hvitvasking og terrorfinansiering

Politidirektoratet og PST har nå publisert NRA 2020. ØKOKRIM har utarbeidet risikovurderingen for hvitvasking, mens Politiets sikkerhetstjeneste har utarbeidet terrorfinansieringsdelen.

Den nasjonale risikovurderingen er utarbeidet med innspill fra blant annet politi og påtalemyndighet, rapporteringspliktige og tilsynsmyndigheter.

Den nasjonale trusselvurderingen er forankret i EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv artikkel 7, og beskriver de største truslene, sårbarhetene og risikoene innen hvitvasking og terrorfinansiering. Den oppdateres annet hvert år.                                   Mappet 29.01.2021

Raport fra tilsynsområdene 2020

Kilde: Finanstilsynet

Finanstilsynets rapporter fra tilsynsområdene 2020 gir en oversikt over viktige tilsyns-, forvaltnings- og regelverkssaker i året som gikk.

Rapportene finner du på Finanstilsynets hjemmeside.  

Store forskjeller i eksponeringen mot klimarisiko i norske forsikringsforetak. 

Rapport fra Finanstilsynet 

Kilde: Finanstilsynet 

Finanstilsynet legger vekt på bærekraft og klimarisiko i gjennomføringen av tilsyn og i arbeidet med å tilpasse tilsynsverktøy og modeller. Eksponeringsanalyser, sensitivitetsanalyser og stresstester er verktøy som kan gi økt innsikt i klimarisiko finansforetak og det finansielle systemet er eksponert mot. Finanstilsynet startet arbeidet med eksponeringsanalyser våren 2019 og publiserte enkelte resultater i Finansielt utsyn juni 2019. Arbeidet ble videreført i 2020, blant annet ved å ta i bruk PACTA-modellen. PACTA står for "Paris Agreement Capital Transition Assessment" og er et verktøy utviklet av 2 Degrees Investing Initiative for å teste om investeringsporteføljer i finansforetak er i tråd med Parisavtalens mål.

I denne rapporten belyser Finnstilsynet forsikringsforetakenes eksponeringer mot klimarisiko gjennom sine plasseringer i verdipapirmarkedene. Analysene er basert på to ulike rammeverk for eksponeringsanalyser, samt PACTA-modellen.

Mappet 26.03.2021

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har vedtatt revidert "Guideline on money laundering and terror financing risk factors (Risk Factor Guideline)".

Kilde: Finanstilsynet 

Retningslinjen utdyper risikofaktorer som bør hensyntas når rapporteringspliktige vurderer hvitvasking- og terrorfinansieringsrisiko. Den gir også veiledning på hvordan finansinstitusjoner kan gjennomføre tiltak for å redusere den identifiserte risikoen. Den nye retningslinjen søker å klargjøre forholdene rundt risikovurderinger og gjennomføring av kundetiltak. I tillegg gis veiledning om en rekke spesifikke risikoer, herunder bruk av ny teknologi og sektorspesifikke risikoer.

Finanstilsynet forventer at finansforetak og mellomstore og store institusjoner som del av risikovurderingen konsulterer autoritative internasjonale kilder, herunder Risk Factor Guideline, 

Mappet 26.03.2021

Høring fra ESMA: Folkefinansieringsforordningen

Kilde: Finanstilsynet

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har sendt på høring forslag til utfyllende regler til det nye regelverket om folkefinansieringstjenester. Høringsfristen er 28. mai 2021.

Mappet 26.03.2021

Høring fra EBA: Regler om offentliggjøring av informasjon om risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG)

Kilde: Finanstilsynet 

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har utarbeidet utkast til regler for offentliggjøring av informasjon om risiko knyttet til miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG). Høringsfrist er 1. juni 2021.

Mappet 26.03.2021

Barne- og familiedepartementet publiserte 12.09.19 at gjeldsordningsloven skal revideres og ba private og næringsdrivende om innspill til endringer i dagens regelverk.

Kilde: Finansrett 86 2021

Finans Norges har gitt innspill til revideringen 29.01.21. Det pekes der på at departementet må vurdere løsninger som bedre kan ivareta lovens hovedregel om å gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Det forslås i den forbindelse innføring av krav om at den som søker gjeldsordning bør ha gjennomført kurs, med en avsluttende bestått test, i personlig økonomi for at søknaden skal innvilges. Dagens lovtekst om oppheving av gjeldsordning må gjøres klarere og varigheten på gjeldsordningsperioden må ikke settes kortere enn fem år da dette kan virke støtende. Gjeldsordningsloven hindrer i dag aktive næringsdrivende med en betydelig andel næringsgjeld fra å kunne oppnå gjeldsordning. Det å inkludere næringsgjeld kan åpne for å løse økonomiske problemer for denne gruppen. Finans Norge foreslår derfor at det i noen tilfeller bør vurderes gjeldsordning for næringsdrivende.

Mappet 26.03.2021

Finansdepartementet har fastsatt endringer i hvitvaskingsforskriften og forskrift om systemer for betalingstjenester.

Kilde: Finanstilsynet

 Endringene er en oppfølging av forslag fra Finanstilsynet som ble oversendt departementet i november 2019 og som var på høring våren 2020.

Enkelte endringer forskriftsfester Finanstilsynets gjeldende tolkning og praktisering av hvitvaskingsregelverket, mens andre bestemmelser er en oppfølging av EUs femte hvitvaskingsdirektiv (direktiv (EU) 20018/843 og de internasjonale standardene
fra Financial Action Task Force (FATF).

Finanstilsynet vil særlig fremheve endringene som gjelder registreringsplikten for tilbydere av virtuelle valutatjenester. Reglene som trer i kraft straks gjelder opplysninger som skal følge anmodning om registrering, samt at Finanstilsynet kan avslå søknader som ikke oppfyller kravene i hvitvaskingsloven med forskrift. Videre viser Finanstilsynet til at registreringsplikten utvides til å omfatte nye tjenestetilbydere med virkning fra 1. juli 2021. Inntil nå har kun tilbydere av vekslingstjenester mellom virtuell valuta og offisielle valutaer vært omfattet av registreringsplikten. Forskriftsendringen innebærer imidlertid at tilbydere av vekslingstjenester mellom ulike typer virtuelle valutaer anses som rapporteringspliktige og underlegges registreringsplikt.

 De nye forskriftsbestemmelsene trer i kraft 1. juli 2021, med unntak av endringene i Del I § 1-3 femte og syvende ledd, som trer i kraft straks.

Oversikt over aktuelle prosesser innen bærekraftig finans

Kilde: Finans Norge

Finans Norges oversikt over pågående og kommende prosesser i Norge og i EU innen bærekraftig finans. Denne oversikten er ikke nødvendigvis uttømmende, og prosesser fremskyndes og utsettes ofte.

https://www.finansnorge.no/for-medlemmer/bransjesider/barekraft/oversikt-over-aktuelle-prosesser-barekraftig-finans/

Mappet 04.06.2021

EU-handlingsplan mot hvitvasking av penger

Kilde: Europalov uke 18/2021

Norsk omtale av planlagt EU-pakke publisert av Stortingets EU/EØS-nytt 6.5.2021

https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/EU-EOS-informasjon/EU-EOS-nytt/2021/eueos-nytt---6.-mai-2021/hvitvaskingspakken--og-mulig-nytt-byra--utsatt/

Europakommisjonen skulle etter planen legge fram ny lovgivning om hvitvasking 12. mai. Lovgivningspakken er nå utsatt, og vil trolig bli lagt fram 6. juli. Finansmarkedsmeldingen, som for tiden er til behandling i Stortinget, omtaler den kommende lovgivningen. Det vises til at forslag om styrket felles lovgivning og felleseuropeisk tilsyn vil være vesentlige for norske interesser. Hvitvaskingsskandalene i Europa er noe av bakgrunnen for at Kommisjonen vil styrke tilsynet på EU-nivå, mest sannsynlig gjennom et nytt byrå. Denne uken åpnet EUs ombudsmann en undersøkelse av EUs banktilsyns håndtering av hvitvaskingsskandalene i Danske bank og Pilatus Bank (Malta).

Mappet 04. 06. 2021

Historisk EU-regulering av kunstig intelligens (AI)

Kilde: Stortinget.no EU/EØS nytt 23. april 2021

Europakommisjonen ønsker at Europa skal sette en global standard for bruk av kunstig intelligens, og presenterer verdens første rettslige rammeverk for å regulere teknologien.

Kommisjonen benytter en risikobasert tilnærming, og graderer AI-systemer fra uakseptabel risiko (forbudt) til minimal risiko (omfattes ikke av de nye reglene).

Kommisjonen er konkret når det gjelder AI-systemer for biometrisk identifisering, som ansiktsgjenkjenning, hvor de foreslår at det i prinsippet skal være forbudt, men at det kan gis unntak i spesielle tilfeller.

Et nytt EU-organ skal få oppgaven med å overvåke oppfølgingen av regelverket. Behandlingen av forslaget i EU-institusjonene kan bli komplisert, Europaparlamentet har signalisert et ønske om en strengere regulering, mens i Rådet etterspør flere medlemsland et fleksibelt rammeverk.

Mappet 04062021

Kartlegging av fondsforvalternes arbeid med bærekraft

Kilde: Finanstilsynet

Finanstilsynet har gjennomført en kartlegging av fondsforvalternes arbeid med bærekraft. Kartleggingen viser at det er store forskjeller i hvor langt de enkelte foretakene har kommet i arbeidet med bærekraft.

De viktigste funnene fra kartleggingen er:

• 36 av 63 fondsforvaltere har en dokumentert bærekraftsstrategi. Av disse inngår bærekraftsstrategien i forretningsmodellen hos 26 foretak
• Få foretak benytter ESG-indekser eller ESG-rating for å måle eksponering mot bærekraftige investeringer
• 37 av 63 foretak har etablert retningslinjer for integrering av bærekraftsrisiko i forbindelse med investeringsbeslutninger i fondene
• 36 av 63 foretak, tilsvarende 57 % svarer at ESG-vurderinger har hatt innvirkning på investeringsbeslutninger, uavhengig av om fondene markedsføres som bærekraftige
• 13 av foretakene, tilsvarende 21 % har svart at de ikke vet om fond som forvaltes har eiendeler som er eksponert for vesentlig miljømessig eller klimarelatert risiko som vil kunne påvirke verdien av porteføljen
• Få foretak informerer andelseierne om hvor stor prosentandel av et fonds portefølje som anses som bærekraftig med hensyn til miljø                                                                                                                Mappet 04.06.2021

Ny lov om bærekraftig finans

Prop. 208 LS (2020–2021)

Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer og samtykke til deltagelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2019/2088 og forordning (EU) 2020/852

Kilde: regjeringen.no

Proposisjonen inneholder forslag til nye lovregler om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. De foreslåtte lovreglene vil gjennomføre EUs offentliggjøringsforordning og EUs taksonomiforordning i norsk rett.

Det er ventet at Stortinget behandler lovforslaget i høstsesjonen, og at loven vil tre i kraft så raskt som mulig etter 01.01.2022

 EUs femte hvitvaskingsdirektiv 

 

EØS-komiteen gjorde 30. april 2020 vedtak om innlemmelse av EUs femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen. Viktige endringer gjelder blant annet virtuelle valutaer og elektroniske penger, kunsthandel, nasjonale registre om innehavere av bank- og betalingskontoer og samkjøring av registre over landegrensene.

 

Innrapportering av svindeltilfeller med BankID

Rundskriv 08/21 

Kilde: Finans Norge 

I arbeidet med sikker bruk av digitale tjenester har Vipps utarbeidet en standardmal som skal benyttes for enkel innrapportering av faktiske svindeltilfeller med BankID. Målgruppen er banker og brukersteder som tilbyr usikret kreditt i markedet og benytter BankID til digital signering og avtaleinngåelse med kunder.

Finansdepartementet la i juni 2021 fram forslag til hvordan de felleseuropeiske reglene om bærekraftsinformasjon i finanssektoren skal gjennomføres i norsk lov. Finanstilsynet vil fastsette et supplerende regelverk i forskrift rettet mot forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond.

Finansdepartementet fremmet i Prop. 208LS (2020-2021) forslag til en ny lov som skal gjennomføre to forordninger som EU vedtok i forbindelse med handlingsplanen for finansiering av bærekraftig vekst. Disse er offentliggjøringsforordningen ((EU) 2019/2088), som gir regler om offentliggjøring av bærekraftsrelatert informasjon i finanssektoren, og taksonomiforordningen ((EU) 2020/852), som innfører et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet. Forordningene er ikke tatt inn i EØS-avtalen ennå.

Mappet 14.12.2021

EBAs rapport om styring og tilsyn av ESG-risikoer

Kilde: Finanstilsynet 

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) publiserte 23. juni 2021 rapporten EBA Report on management and supervision of ESG risks for credit institutions and investment firms.

Rapporten definerer ESG-risiko (risiko knyttet til bærekraft) og omtaler hvordan kredittinstitusjoner og verdipapirforetak er eksponert mot dette gjennom de tradisjonelle kategoriene av finansielle risikoer som blant annet kredittrisiko, markedsrisiko og likviditetsrisiko. EBA anbefaler foretakene å integrere ESG-risikoer i forretningsstrategier, intern virksomhetsstyring og risikostyringsrammeverket på en rettidig måte. Rapporten peker på forventninger til foretakenes risikostyring og til tilsynsmyndighetenes oppfølging og vil danne grunnlag for fremtidige EBA-retningslinjer på området.

Mappet 14.12.2021

Stortinget vedtok i desember en ny lov 22.12.21 nr. 161 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftig investeringer.

Kilde: Finansrett nr 90 

Stortinget vedtok i desember en ny lov 22.12.21 nr. 161 om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftig investeringer.

Loven gjennomfører taksonomi- og offentliggjøringsforordningen i norsk rett. Forordningene innlemmes i EØS-avtalen i løpet av første halvår 2022. Rapporteringskravene i taksonomiforordningen vil derfor antakelig tre i kraft 01.01.23 (disse trådte i kraft 01.01.22 i EU). Nivå 1-bestemmelsene i offentliggjøringsforordningen kan tre i kraft tidligere, men nivå 2-bestemmelsene er i EU utsatt til 01.01.23, så der kan Norge antakeligvis være koordinert med ikrafttredelsen i EU. 

Virkeområdet for taksonomirapporteringen er EUs definisjon av store foretak, altså foretak med minst 500 ansatte som er av allmenn interesse (regnskapsdirektivet (2013/34/EU) artikkel 19a og 29a). Finansdepartementet anslår virkeområdet til rapporteringsreglene til å gjelde rundt 100 norske foretak.

vil antakelig tre i kraft 01.01.23

Hvitvaskingsdirektivet 2018 (femte) - Høring om ytterligere norsk gjennomføring igangsatt av Finansdepartementet 13.6.2022 med frist 4.7.2022.

 

Kilde: Europalav 24/2022

EØS-komiteen vedtok i 2020 å innlemme EUs femte hvitvaskingsdirektiv i EØS-avtalen.

Viktige endringer gjelder blant annet virtuelle valutaer og elektroniske penger, kunsthandel,

nasjonale registre om innehavere av bank- og betalingskontoer og samkjøring av registre over landegrensene.

Høring 

Europakommisjonens nettsted EU Digital Finance Platform åpner fredag 8. april. Formålet med nettstedet er å fremme finansiell innovasjon i EU.

Kilde: Finanstilsynet 

Nettstedet gir en oppdatert oversikt over regulering, pågående prosesser og EUs finansieringsmuligheter for innovative foretak. Det er oversikt over arrangementer i regi av Europakommisjonen. Videre inneholder nettstedet et kart hvor europeiske fintech-selskaper kan registrere seg for å bli mer synlige i EU/EØS. Her kan også foretak og organisasjoner annonsere sine arrangementer. Studier, artikler og undervisningsmateriale vil også kunne publiseres på nettstedet.

Justisdepartementet sendte 20.05.22 på høring forslag til forskrifter til finansavtaleloven. Høringsfristen er 19.08.22.

Kilde: Finansrett nr. 91

I høringsnotatet er bl.a. følgende hovedpunkter foreslått regulert:

-       Angivelse av “effektiv rente”, her foreslås det at dagens regler videreføres med noen mindre justeringer.

-       Regler om tap og gevinst ved førtidig tilbakebetaling av fastrentekreditt videreføres som i dag.

-       E-signaturløsninger foreslås ikke regulert nærmere nå, men forslaget i proposisjonen om krav til sikkerhetsløsning tas inn i forskriften.

-       Egenandelsgrensene ved misbruk av bl.a. betalingsmidler vil ikke departementet regulere nå.

-       Kompetansen til å regulere bl.a. «forklarende ordliste» og standardisert gebyropplysningsskjema som skal gis kundene legges til Finanstilsynet.

-      Gjeldende forskriftsbestemmelser om markedsføring av kreditt videreføres i stor grad med noen suppleringer.

-       Barnevernet gis kompetanse til å inngå kontoavtale og avtale om betalingstjenester for mindreårige under omsorgsavtale.

-       Forklaringsplikten ved kredittavtaler reguleres ikke nærmere, heller ikke avslagsplikten.

-      For kredittvurderingsplikten foreslås det at kunden skal gis informasjon om resultatet av kredittvurderingen i form av et «trafikklyssystem».

-       Samskyldnere reguleres ikke nå.

-       Dagens regler om krav til egenkapital ved kjøp på kreditt i forbrukerforhold foreslås videreført eller eventuelt droppet.

Mappet 24.06.2022

DORA-forordningen

DORA-forordningen skjerper kravene til finansnæringens IKT-sikkerhet

Det var en målsetning at EU-kommisjonens tiltakspakke for digitale finanstjenester skulle tre i kraft i 2024. EU-Parlamentet og -Rådet har imidlertid uttrykt ønske om å korte ned finansaktørerenes tilpasningsperiode med ett år. Dermed kan reguleringen komme på plass allerede i 2023.

Finanstilsynet har vurdert regelverksforslaget som EØS-relevant og akseptabelt. Man kan dermed forvente at DORA vil bli gjennomført i norsk rett.

Veileder til hvitvaskingsloven Rundskriv 4/2022

Rundskrivet gir uttrykk for Finanstilsynets tolkning og forvaltningspraksis knyttet til hvitvaskingsregelverket. Rundskrivet gjelder for alle rapporteringspliktige under Finanstilsynets tilsyn. Dette rundskrivet erstatter rundskriv 8/2019.

Forskrifter til ny finansavtalelov er vedtatt

Forskrifter til ny finansavtalelov ble vedtatt 19.09.22 etter å ha vært på høring.

Finansavtaleloven og forsikrifter  

Kongen i Statsråd vedtok 02.09.22 at den nye finansavtaleloven skal tre i kraft 01.01.23, med unntak av § 8-3 nr. 9 som gjelder endringer i angrerettloven.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 20.05.22 på høring forslag til en ny forskrift om finansavtaler. Forskriften (finansavtaleforskriften) ble vedtatt 19.09.22.

Finansavtaleforskriften trer i kraft 01.01.23, med unntak av enkelte bestemmelser som trer i kraft 01.07.23, jf. § 7-1. Det er gitt utsatt ikrafttredelse for følgende områder: Kriterier for opplysningsplikt ved markedsføring av kredittavtaler, liste med standardiserte begreper og definisjoner, teknisk standard for gebyropplysningsskjema og forklarende ordliste, standardisert skjema for bruk av angrerett og opplysningsplikt for den som utøver omsorg for mindreårig kunde samt trafikklysordningen ved kredittvurdering.

Justis- og beredskapsdepartementet vedtok 29.09.22 også overgangsregler til ny finansavtalelov. Overgangsreglene består av syv bestemmelser, som trer i kraft fra 01.01.23. I overgangsreglene er det bl.a. gitt bestemmelser som bekrefter og følger opp Justisdepartementets konklusjoner i tolkningsuttalelsen av 12.09.22 om rentejustering, se pkt. 2. Dagens regler i samsvar med gjeldende lov § 49 annet ledd videreføres frem til 01.07.23 og det er gitt særlige bestemmelser for hva som gjelder etter dette for de avtaler som er inngått ved lovens ikrafttredelse og som inngås før 01.07.23.

Lov om bærekraftig finans vil tre i kraft i 2023

Loven som gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen i norsk rett ble vedtatt av Stortinget i desember 2021. Finansdepartementet forventer nå at loven først vil kunne tre i kraft i 2023 og ikke i 2022, som tidligere antatt.

Finanstilsynets Risiko-, og sårbarhetsanalyse

Finanstilsynet utarbeider hvert år en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av finanssektorens bruk av IKT. Formålet med rapporten er å beskrive risiko og sårbarhet, både med hensyn til finansiell stabilitet, det enkelte foretak og foretakenes kunder. Gjennom oppfølging av rapporterte hendelser, funn fra tilsyn og annen kontakt mot finansnæringen får Finanstilsynet god innsikt i foretakenes bruk av IKT, betalingsløsninger og aktuelle risikoområder.

Mappet 13.05.2019

US Algorithmic Accountability Act

In April 2019, Democratic lawmakers in the U.S. House of Representatives and the U.S. Senate introduced the Algorithmic Accountability Act (the “Act”). The proposed legislation, intended to regulate artificial intelligence (“AI”) and machine learning systems, emphasizes the ethical, non-discriminatory use of such systems, and addresses their impact on data security and privacy.

Mappet 13.05.2019

EU: Guidelines on Automated individual decision-making and Profiling for the purposes of Regulation 2016/679

· Definitions of profiling and automated decision-making and the GDPR approach to these in general – Chapter II

· General provisions on profiling and automated decision-making – Chapter III

· Specific provisions on solely automated decision-making defined in Article 22 - Chapter IV

 · Children and profiling – Chapter V

· Data protection impact assessments and data protection officers–

Chapter VI The Annexes provide best practice recommendations, building on the experience gained in EU Member States.

Mappet 13. 05. 2019

EBA: Final guidelines  on the security of internet payments (19.12.14)

Norsk oversettelse (sept. 2015): Endelige retningslinjer for sikkerhet i internettbetalinger:

EBA forventer at alle myndigheter og finansforetak som reglene gjelder for, følger disse.

Retningslinjene definerer minstekrav til sikkerhet som foretak som tilbyr betalingstjenester forventes å følge. En rekke tilbydere forventes å måtte gjøre tilpasninger i systemer, internkontroll og kundeoppfølging.

Innhold (bl.a.): • Alle transaksjoner må kunne spores, • Kunder må identifiseres i hht anti hvitvask-regelverket

• Det må være sterke mekanismer for kundeautentisering, • Innloggingsforsøk må registreres, og det må defineres ”time out”-kriterier for innlogging og autentisering

• Sensitive data må beskyttes, • Kundene må tilbys veiledning og opplæring

• Det må settes beløpsgrenser for betalingene, og kundene må ha mulighet for å sette enda lavere grenser selv

• Kundene må informeres om status på betalingstransaksjonene

(oppdatert 28.12.15)

Ikraft-tredelse 1.8.15

Payment Services Directive ("PSD2") Betalingstjeneste-direktivet (5.5.15). Avløser PSD fra 2007.

Gjelder for elektronisk betaling.

Hensikt: modernisere regelverket for betalingsformidling, forbedre forbrukervern og forbrukervalg, fremme innovasjon, forbedre betalingssikkerhet, sikre enkle, effektive og sikre betalingsløsninger på tvers av landegrenser i EU, sikre lave priser på betalingstjenester.

Bankenes monopol på kundenes kontoinformasjon og betalingstjenester forsvinner. Det åpner døren for selskaper som er interessert i å benytte seg av bankenes informasjon. PSD2 gjør at bankkundene kan bruke tredjepartsleverandører til å styre sine finanser, betale regninger, foreta P2P-overføringer og analysere forbruket, samtidig som pengene er plassert på bankkonto.

Bankene må gi tredjepartsleverandørene tilgang til kundenes kontoer. Dette vil sette tredjepartene i stand til å bygge opp finanstjenester oppå bankenes data og infrastruktur. PSD2 vil medføre behov for endringer i finansavtaleloven, finansforetaksloven, finansierings-virksomhetsloven og forskrift om betalingsforetak. Revisjonen av ny finansavtalelov behandler bl.a. betalingstjenestedirektivet. (oppdatert 07.02.19)

EU: Vedtatt, Publisert 23.12.15. Gjennom-føringsfrist i EU: 13.1.18

Norge: Behandles i ny finans-avtalelov

Payment Services Directive ("PSD2") Betalingstjeneste-direktivet (5.5.15). Avløser PSD fra 2007.

Regjeringen fremmet 22.6.18 forslag til endringer i flere lover som bl.a. medfører:

-tilbydere av betalingstjenestene betalingsfullmaktstjenester og kontoinformasjonstjenester, blir underlagt regulering og tilsyn fra Finanstilsynet., - tjenestene er søknadspliktig, - betalingstjenestetilbydere får rett til tilgang til kredittinstitusjoners betalingskontotjenester, -finansforetakenes adgang til å dele opplysninger presiseres, jf. finansforetaksloven § 16-2 femte ledd.

- hjemmel til forskriftsbestemmelser slik at betalingsfullmaktstjenester og kontoinformasjonstjenester regnes som betalingstjeneste.

Forskriften er under utarbeidelse i Justisdepartementet, og innebærer en midlertidig regulering i påvente av ny finansavtalelov. Forslag til forskrift med høringsfrist 05.10.2018.

Saken skal til komitebehandling før endelig behandling.

Ved lov 23.11.2018 nr 87 er det gjort endringer i finansforetaksloven mv. Endringene gjennomfører de offentligrettslige bestemmelsene i EUs andre betalingstjenestedirektiv (direktiv 2015/2366 – PSD2) i hhv. finansforetaksloven, finanstilsynsloven, betalingssystemloven og finansavtaleloven. Endringene i finansavtaleloven gir hjemmel til å gjennomføre de viktigste privatrettslige delene av PSD2 i forskrift. Forskrift om betalingstjenester er under utarbeidelse, se Finansrett nr. 74 pkt. 21 og 22. Lov om endringer i finansforetaksloven mv. utgjør sammen med forskrift om betalingstjenester en midlertidig implementering av PSD2 i norsk rett. Det er ikke klart når regelverket trer i kraft.

(oppdatert 07.02.19)

EU: Vedtatt, Publisert 23.12.15. Gjennom-føringsfrist i EU: 13.1.18

Norge: Behandles i ny finans-avtalelov

PSD2 Direktiv 2015/2366

Finansdepartementet har fastsatt at bestemmelser som gjennomfører deler av EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (direktiv 2015/2366) ("PSD 2") skal tre i kraft i norsk rett 1. april 2019.

Lov om endringer i finansforetaksloven mv, ble sanksjonert 23. november 2018, og medfører endringer i lov om tilsynet med finansforetak, lov om finansforetak og finanskonsern, lov om finansavtaler og finansoppdrag og lov om betalingssystemer. I tillegg har Finansdepartementet i dag fastsatt endringer i følgende forskrifter:

• Forskrift 9. desember 2012 nr.1502 om finansforetak og finanskonsern
• Forskrift 21. mai 2003 nr. 630 om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi
• Forskrift 22. september 2008 nr. 1080 om risikostyring og internkontroll
• Forskrift 28. desember 1993 nr. 1257 om finanstilsyn i EØS
• Forskrift 18. desember 2015 nr. 1776 om utlikning av utgifter på tilsyn
• Ny forskrift om systemer for betalingstjenester

Endringene er nærmere omtalt på Finansdepartementets sider: Nye regler på betalingsområdet

Mappet 18.02.2019

Finans Norge rundskriv

Finans Norges rundskriv nr. 5 2019 PSD2 ikrafttredelse av PSD2 og endringer i kontoavtalene mv. beskriver Finans Norges foreløpige tiltak som følge av ikrafttredelsen av PSD2. Dette omfatter særlig endringer i mønsteravtalene og forslag til kundeinformasjon om PSD som bankene kan benytte seg av.

Rundskrivet beskriver dessuten enkelte forhold som ikke er tilstrekkelig avklart i forskriftene. Avslutningsvis gis det noe veiledning om forholdet til personvernlovgivningen.

Se rundskriv nr 5/2019

Mappet 14.05.2019

EBA: Final guidelines  on the security of internet payments (19.12.14)

Norsk oversettelse (sept. 2015): Endelige retningslinjer for sikkerhet i internettbetalinger

Retningslinjene ligger på Finanstilsynet.no

Retningslinjene definerer minstekrav til sikkerhet som foretak som tilbyr betalingstjenester forventes å følge. En rekke tilbydere forventes å måtte gjøre tilpasninger i systemer, internkontroll og kundeoppfølging.

Innhold (bl.a.):

• Alle transaksjoner må kunne spores, • Kunder må identifiseres i hht anti hvitvask-regelverket

• Det må være sterke mekanismer for kundeautentisering, • Innloggingsforsøk må registreres, og det må defineres ”time out”-kriterier for innlogging og autentisering

• Sensitive data må beskyttes, • Kundene må tilbys veiledning og opplæring

• Det må settes beløpsgrenser for betalingene, og kundene må ha mulighet for å sette enda lavere grenser selv

• Kundene må informeres om status på betalingstransaksjonene

(oppdatert 28.12.15)

Ikraft-tredelse 1.8.15

Foreslår regler for betalingstjenester på nett (mars 2017)

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) foreslår nye standarder for betalingstjenester. Det foreslås blant annet at beløpet for når det kreves passord eller PIN-kode skal økes fra 10 til 30 euro. Utgangspunktet for forslaget til nye standarder, er betalingstjenestedirektivet fra 2015 (PSD2). EBA foreslår blant annet:

-å heve terskelen for å oppgi passord eller kode fra 10 til 30 euro. En begrunnelse er at en for lav terskel vil hindre forbrukerne i å handle på nett.

-å innføre et unntak for «ubetjente terminaler» knyttet til transport og parkeringsavgift. Dette foreslås blant annet for å unngå kø, «shoulder surfing» eller for å hindre at man overvåker personer for å stjele PIN-koden.

-å innføre et unntak basert på en risikoanalyse for overføringene, som er knyttet til et forhåndsdefinert nivå av svindel. Unntaket skal vurderes på nytt 18 måneder etter at reglene trer i kraft.

-å gi fintechselskaper tilgang til grensesnitt utviklet av bankene, på samme måte som kundene har tilgang.

Reglene vil medføre endringer i finansavtaleloven, finansierings-virksomhetsloven og forskrift om betalingsforetak.

(Mappet 20.6.17)

Forskrift om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT-forskriften) (2003, sist endret 17.12.15))

Forskriften gis med hjemmel i betalingssystemloven.

Skal ivareta retningslinjer om sikkerhet for internettbaserte betalinger utarbeidet av EBA (av 19.12.14).

Forskriftsforslaget retter seg til banker og andre kredittinstitusjoner, betalingsforetak, og e-pengeforetak mv.

Endringer i IKT-forskriften er fastsatt i samsvar med utkastet som ble sendt på høring høsten 2015.

Endringene i IKT-forskriften innebærer blant annet at avtaler om utkontraktering av IKT-virksomhet, eller endring av denne, skal behandles av styret. IKT-forskriften omfatter IKT-systemer som er av betydning for foretakets virksomhet.

I tillegg utvides hendelsesrapporteringskravet til å omfatte pensjonskasser og inkassoselskaper.

(mappet 15.1.16)

Ikraft-tredelse 1.1.16.

Lov om betalingssystemer m.v. (1999, sist endret 1.10.15)

Betalingssystem: systemer for overføring av midler med bl.a. felles system og regler for behandling, avregning eller oppgjør av betalingstransaksjoner. I et betalingssystem inngår interbanksystem eller systemer for betalingstjenester (dvs. systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner).

Inneholder en rekke bestemmelser, inkl ansattes taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold (kap 6).

(mappet 16.02.16)

Trådt i kraft

Forskrift om systemer for betalingstjenester (2015) Publisert 29.12.15

Krav til gjennomføring av årlige risiko- og sårbarhetsanalyser.

Krav til å etablere tiltak for å sikre nødvendig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for tjenestene.

Tjenesten skal være beskyttet gjennom logiske og fysiske sikringstiltak. Kunden skal autentiseres gjennom en sikker påloggingsmekanisme.

Foretaket skal sikre at utlevering av identitetskjennetegn skjer på betryggende måte. Videre skal foretaket sikre at kunden på en hensiktsmessig måte kan beskytte sine identitetskjennetegn, og foretaket skal etablere løsninger som gjør at kunden kan sperre videre bruk av identitetskjennetegnene.

(mappet 16.02.16)

Ikraft-tredelse 01.01.2016

Direktiv om betalingskonto (Betalingskontodirektivet (PAD))

Sikre alle EU-borgere tilgang til en betalingskonto. Bedre konkurranse mellom tilbydere. Bedre prisinformasjon.

Krever endring i norske lover. Inngår som en del av revisjonen av finansavtaleloven.

EU: Vedtatt 23.7.14.

Nasjonal frist 18.9.16

EUs "tredje datapakke" (25.4.18)

Pakken følger opp tidligere initiativer fra Kommisjonen for å fremme flyten av data, bl.a.: -fjerning av nasjonale lokaliseringsrestriksjoner for ikke-personlig data

-tiltak for å styrke tilgjengeligheten på data ikke minst for små og middelstore bedrifter.

- strategimelding om utviklingen knyttet til kunstig intelligens (AI)

-lovforslag for å styrke transparensen og motvirke urettferdig forretningspraksis i forholdet mellom plattformer og bedrifter.

(Mappet 13.8.18)

“Regulation on Privacy and Electronic Communications”

(forslag) (10.1.17) ePrivacy Directive

Formål: bl.a. bedre personvern mht elektronisk kommunikasjon. Dagens «ePrivacy Directive” gjelder kun for tradisjonelle telekom-aktører. De nye reglene vil også gjelde nye aktører, som WhatsApp, Facebook Messenger, Skype, Gmail, iMessage, og Viber, for å sikre at disse tjenestene garanterer samme nivå for konfidensialitet som tradisjonelle telekom-operatører. Reguleringen vil omfatte styrket personvern både knyttet til metadata og konkrete innholdsdata i kommunikasjonen og knyttet til enhetene som brukes i kommunikasjonen.

Kommisjonen ber om at forslagene vedtas av Europaparlamentet og Rådet innen 25.5.18, når “General Data Protection Regulation” trår i kraft, slik at regelverket blir komplett.  

(Mappet 18.1.17)

Plan: Imple-menteres sammen med de øvrige lovene knyttet til datavern (25.5.18)

Sammenslåing av Vipps AS, BankAxept AS og BankID Norge AS (14.6.18)

26. januar 2018 ble søkt om tillatelse til fusjon av Vipps AS med BankAxept AS og fusjon av Vipps AS med BankID Norge AS, i begge tilfeller med Vipps AS som overtakende selskap. Det ble også bl.a. søkt om tillatelse til etablering av ny samarbeidende gruppe.

Finansdepartementets vedtak omfattet bl.a.:

-Vipps AS gis tillatelse til å fusjonere med BankAxept AS, samt BankID

- Vipps AS’ produkter og virksomhet, samt tilknyttede samarbeidsavtaler mellom Bits AS, Finans Norge og Vipps AS må godkjennes av Finanstilsynet. Søknad om godkjennelse skal sendes til Finanstilsynet innen seks måneder etter at tillatelse til fusjon er gitt.

-Senere endringer skal forhåndsgodkjennes av Finanstilsynet.

-Vipps AS må fremlegge en kriseplan som sikrer videreføring av samfunnskritiske funksjoner. Kriseplanen skal godkjennes av Finanstilsynet.

(Mappet 13.8.18)

2018

Discussion Paper
On automation in financial advice (4.12.15)

ESA statusrapport 2018 (5.9.18)

Formål: Vurdere hvilke, om noen, regulatoriske og/eller tilsynstiltak som er nødvendige for å dra nytte av de potensielle fordelene ved robot-rådgivning, og dempe risikoene.

Bakgrunn: ESA ser at et økende antall finansinstitusjoner tilbyr automatiserte verktøy når de gir råd eller anbefalinger til forbrukere, ofte kalt robo-rådgivere («roboadvisors»).

European Banking Federation’s (EBF) uttalelse (bl.a.): digitale prosesser må utarbeides med et klart fokus på investorers/forbrukernes behov. Viktig å skille mellom digitale verktøy (kalkulatorer etc) og automatisert rådgivning (hvis investeringer: må være regulert under MiFID). Det må gjøres helt klart for forbrukeren om man mottar et råd eller det kun er snakk om guiding. Uklarheter i dette skillet må også klargjøres for virksomhetene. En svakhet er også at lovgivningen ikke spesifikt tar opp robot-rådgivning (ref MiFID og IDD). Lovgivningen bør harmoniseres (f.eks. er definisjonen av «forbruker» ikke lik på tvers av lover). Vedr nye aktører: prinsippet «same service/risks, same rules» må gjelde.

ESA publiserte 5.9.18 en statusrapport mht. «automation in financial advice». Den baseres på en kartlegging gjort i mars 2018, inkl. status innen ulike produktkategorier. Konklusjonen er i hovedsak den samme som i rapporten fra 2016.

ESA vil fortsette å monitorere utviklingen.

Oppsum-mering 16.12.16

ESA status-rapport 5.9.18

Felles EU-regler for bruken av robotikk? (12.1.17)

Europaparlamentets komité for juridiske spørsmål vedtok nylig en anmodning til Europakommisjonen om ny felles EU-lovgivning for å håndtere de juridiske og etiske utfordringer som oppstår som følge av den økte bruken av robotikk og kunstig intelligens. Blant annet oppfordres Kommisjonen til å vurdere og opprette et særskilt standardiseringsbyrå på området, som kan gi teknisk, etisk og regulatorisk ekspertstøtte til offentlige myndigheter. EU-parlamentet diskuterer forslaget februar 2017.

(mappet 18.1.17)

Diskusjonsnotat om FinTech (15.8.17)

EUs banktilsyn (EBA) sendt i 2017 ut et diskusjonsnotat om FinTech. Formål:

- å få innspill til EBAs arbeid

-vurderinger knyttet til FinTech.

Diskusjonsnotatet inneholder bl.a.:

- en kort oversikt over FinTech-arbeidet innenfor EU og internasjonalt.

- en redegjørelse for hensikten med EBAs aktiviteter og arbeidet så langt

- presentasjon av funn og observasjoner fra en spørreundersøkelse besvart av tilsynsmyndighetene i medlemslandene.

Basert på funnene har EBA identifisert seks områder for videre arbeid og ber om innspill til disse områdene.

(Mappet 13.8.18)

Finanstilsynet Finanstilsynets Fintech-side

Finanstilsynet har opprettet en egen side for FinTech.

Målgruppen er bl.a. aktører som har planer om å etablere FinTech-virksomhet, enten for å utføre tjenester for foretak under tilsyn eller selv tilby finansielle tjenester som er konsesjonspliktige,

Finanstilsynet opplyser her bl.a. at de kan gi veiledning til aktører om behov for konsesjon og type konsesjon, hvilket regelverk som gjelder for det aktuelle konsesjonsområdet og hvilke krav som stilles til en konsesjonssøknad, eventuelt til andre tillatelser som kreves.

(Mappet 11.9.18)

Utarbeidelse av sjekklister for God skikk i digitale løsninger

FinAut har utarbeidet sjekklister for digitale kundeløsninger for fire hovedkategorier av produkter:

-Sparing og plassering, Personforsikring, Kreditt, skadeforsikring

Formål med sjekklistene er å:

-gi støtte ved utvikling av digitale kundeløsninger slik at løsningene er i tråd med bransjenormen for God skikk.

-gi støtte ved internkontroll slik at de digitale kundeløsningene er i overensstemmelse med regelverk og bransjenormer.

(Mappet 6.8.18)

Publisert februar 2018, oppdateres ved behov

Rammeverk for digital kompetanse

Tverrgående fagråd i FinAut har utviklet et rammeverk for digital kompetanse. Formålet med dette rammeverket er å definere anbefalte krav til digital kompetanse for ansatte i finansnæringen.

Fagrådet ønsker med utgivelsen å bidra til nødvendig digital kompetanse.

Rammeverket er delt i to deler:

1. Generell digital kompetanse

2. Digital kompetanse for rådgivere og selgere.

Rammeverket inngår som del av tverrgående kompetanse i FinAuts ordninger. Rammeverket er ment brukt som verktøy og referansedokument for utvikling av læreplaner og opplæringsmateriell. Fagrådet jobber videre med en plan for å legge til rette for deling av læringsressurser som bygger på anbefalingene i rammeverket.

(Mappet 13.8.18)

2018

Etiske retningslinjer for kunstig intelligens KOM(2019) 168

Svensk departementsnotat offentliggjort 10.5.2019. Dansk departementsnotat offentliggjort 16.5.2019

On May 23, 2019, the International Technology Law Association (ITechLaw) released Responsible AI: A Global Policy Framework

The Global Policy Framework represents a call to action for stakeholders, including the general public, to actively participate in a dialogue regarding the component features of responsible AI. The framework is comprised of eight principles including:Ethical Purpose and Societal Benefit, Accountability, Transparency and Explainability, Fairness and Non-Discrimination, Safety and Reliability, Open Data and Fair Competition, Privacy, AI and Intellectual Property

I prosess 

On May 22, 2019, the Organization for Economic Cooperation and Development (OECD) approved the OECD Recommendation on Artificial Intelligence.

The OECD Recommendation on AI contains five principles for responsible AI stewardship. These principles are meant to complement each other and serve as a basis for future policy development. The OECD AI Principles are:

1. Inclusive growth, sustainable development and well-being: Stakeholders are encouraged to proactively engage in stewardship of AI in order to pursue beneficial outcomes.
2. Human-centred values and fairness: Organizations and individuals that deploy and develop AI should respect the rule of law, human rights, and democratic values.
3. Transparency and explainability: AI market participants should commit to “transparency and reasonable disclosure” for AI systems. This involves fostering global awareness and understanding of AI systems and ensuring those affected by an AI system understand the outcome and can challenge the outcome if they disagree.
4. Robustness, security and safety: Stakeholders should focus on risk management across the AI lifecycle to ensure systems function appropriately and do not pose safety risk. In particular, developers should think about traceability of data, processes, and decisions so that AI outcomes can be analyzed.
5. Accountability: Throughout the AI lifecycle, actors are accountable for the proper functioning of AI systems

Sterk kundeautentisering under PSD2 

EBA-Op-2019-06 21 June 2019

Finanstilsynet, nyhet publisert 21. juni 2019

Det europeiske banktilsynet (EBA) har publisert en uttalelse om sterk kundeautentisering (SCA) under det reviderte betalingsformidlingsdirektivet (PSD2). Uttalelsen er utarbeidet på bakgrunn av en rekke henvendelser til EBA og nasjonale tilsynsmyndigheter om hvilke autentiseringsmetoder som vurderes å være i samsvar med SCA, som vil gjelde fra 14. september 2019

Norsk gjennomføring av PSD2 – status

Finansrett 79 2019 

EØS-komiteen innlemmet 13.06.19 EUs reviderte betalingstjenestedirektiv (direktiv EU/2015/2366 - PSD2) i EØS-avtalen. PSD2 forventes endelig gjennomført i norsk rett gjennom ny finansavtalelov. Offentligrettslige og privatrettslige deler av PSD2 trådte i kraft i Norge 01.04.19, se Finansrett nr. 78, pkt. 13 og 14. Finanstilsynet publiserte 29.03.19 informasjon om gjennomføringen av PSD2 om bl.a. grensekryssende virksomhet, overgangsordninger, fritak for krav om reserveløsning for kontotilbyder samt hendelses- og svindelrapportering mv. Videre har Finans Norge utarbeidet to rundskriv i forbindelse med ikrafttredelsen av deler av PSD2 og følgende oppdatering av Finans Norges mønsteravtaler. Se Finans Norges rundskriv nr. 5/2019 PSD2 – ikrafttredelse og endringer i kontoavtalene og nr. 6/2019 PSD2 – Oppdaterte e-bankavtalevilkår for fullmakttjenester levert av banken. Sistnevnte rundskriv omtaler endringer i kontoavtalene som legger til rette for at banken kan tilby fullmakttjenester.

European Data Protection Board (EDPB) orienterte i brev 05.07.18 om sin vurdering av hvordan PSD2 skal forstås i lys av GDPR, se Finansrett nr. 76 pkt. 23. Brevet omtaler bl.a. hvordan begrepet «explicit consent» («uttrykkelig samtykke») som brukes henholdsvis i PSD2 art. 94 (2) og i personvernforordningen art. 6 (1) bokstav a) skal fortolkes. Det forventes retningslinjer om forholdet mellom PSD2 og GDPR                                                                                                                                          Mappet 07.10.2019

Finansdepartementet ga 12.11.18 Finanstilsynet i oppdrag å etablere en regulatorisk sandkasse for fintech. Formålet er å øke innovative virksomheters forståelse av de regulatoriske kravene som stilles, samt gi tilsynet erfaring med hvordan eksisterende regelverk får anvendelse på nye forretningsmodeller, produkter og tjenester.

Finanstilsynet har i brev 15.03.19 gitt departementet en statusrapport om arbeidet. 

ESA-enes rapport «FinTech: Regulatory sandboxes and innovation hubs» som ble publisert 07.01.19.

Finansrett 79 2019 

På nærmere vilkår vil tilsynet gi utvalgte virksomheter mulighet til å teste ut bestemte tjenester eller fintech-løsninger på et begrenset antall kunder - under tett myndighetsoppfølging. Det er imidlertid ikke lagt opp til at sandkassen skal tilby en egen infrastruktur til de utvalgte foretakene for uttesting av prosjektene. I det videre arbeidet med sandkassen vil Finanstilsynet etablere dialog med andre relevante myndigheter (også utenlandske) og nærings-organisasjoner. Arbeidet gjøres i samsvar med ESA-enes rapport «FinTech: Regulatory sandboxes and innovation hubs» som ble publisert 07.01.19.

Tilsynet oppgir i brevet følgende vilkår for opptak: i) prosjektet gir fordeler for forbrukere eller det finansielle systemet, ii) prosjektet kan bidra til teknologisk innovasjon, iii) testing i en regulatorisk sandkasse er ansett å være avgjørende for at prosjektet skal kunne realiseres, samt iiii) prosjektet har nytteverdi for Finanstilsynet. En viktig presisering for arbeidet er at tilsynet understreker at man ikke legger opp til å dispensere fra lov- og forskriftsbestemmelser som gjelder konsesjonspliktig virksomhet. Et fintech-prosjekt som er tatt opp i sandkassen, må derfor enten selv oppfylle konsesjonskravene eller samarbeide med ett eller flere andre foretak som har konsesjon for fintech-tjenestene, -produktene eller løsningene.                                                                                                                                                                                                                                                                                            Mappet 11.10.2019

Informasjonspakke om PSD2 for Finans Norge sine medlemmer

Betalingstjenestedirektivet (PSD2) gjelder nå også for Norge og vil medføre store endringer når det gjelder betalingstjenester. God informasjon til kundene er nødvendig, og Finans Norge har laget en informasjonspakke som medlemsbankene står fritt til å bruke.

PSD2 (Revised Payment Services Directive) ble innført i januar 2018. I Norge har kundene fått tilgang til de nye tjenestene som PSD2 åpner for fra 14. september i år. PSD2 regulerer betalingsformidlingen i EU og EØS og vil medføre store endringer når det gjelder betalingstjenester.

                                                                                                                                                                Mappet 11.10.2019

Innføring av sterk kundeautentisering (SKA) for kortbetalinger i netthandel

Finanstilsyet 6. september 2019 

Sterk kundeautentisering (SKA) trer i kraft i EØS-området 14. september 2019. For å unngå negative konsekvenser for brukere som betaler med kort når de handler på nett, kan kortutstedere, kortinnløsere og netthandelsvirksomheter få utsatt frist for å ferdigstille og implementere SKA for kortbetalinger i netthandel

Data Protection by Design and by Default (“DPbDD”)

On 13November 2019, the European Data Protection Board (“EDPB”) adopted its draft Guidelines 4/2019 on Article 25 - Data Protection by Design and by Default (“DPbDD”) (the “Guidelines”). The Guidelines are currently open for pubic consultation (20 November 2019 – 16 January 2020) before finalization.

På høring

Regulatorisk sandkasse for fintech-foretak  

Kilde: Finanstilsynet.no

Finanstilsynet åpner i løpet av desember en regulatorisk sandkasse for fintech-foretak, i tråd med et oppdrag fra Finansdepartementet. I den regulatoriske sandkassen får virksomheter mulighet til å teste ut nye, innovative produkter, teknologier og tjenester under oppfølging av tilsynsmyndigheten.

Et viktig formål med sandkassen er å bidra til økt teknologisk innovasjon og flere nye aktører i det norske finansmarkedet. Muligheten for å teste ut ny teknologi er i seg selv viktig, og kan lede til nye forretningsmodeller der nye aktører enten utfordrer eller samarbeider med de etablerte foretakene. Sandkassen vil bidra til å øke fintech-virksomheters forståelse av de regulatoriske kravene som stilles, samt Finanstilsynets forståelse av nye teknologiske løsninger.                                                                              

                                                                                                                                                                               Mappet 05.12.2019

Sterk kundeautentisering (SKA) tredde i kraft i EØS-området 14. september 2019. For å unngå negative konsekvensar for brukarar som betaler med kort når dei handlar på nett, og for å få ei harmonisert innføring, har kortutferdarar, kortinnløysarar og netthandelsverksemd fått tid fram til 31. desember 2020 for å ferdigstille og iverksette SKA for kortbetalingar i netthandel.

Finanstilsynet 23.10.2019 

Den europeiske banktilsynsmyndigheita (EBA) melder at innan 31. desember 2020 skal kortutferdarar, kortinnløysarar og netthandelsverksemd ha ferdigstilt, testa og iverksett SKA.

Før EBA fastsette datoen hadde EBA gjort ei marknadsundersøking blant betalingsføretak, kortinnløysarar, kortutferdarar, og interesseorganisasjonar av brukarstader og forbrukarar, med omsyn til kor langt dei er komne med å innføre SKA.

Finanstilsynet vil følgje opp framdrifta hos føretaka fram mot 31. desember 2020.                                              Mappet 20.12.2019 

Frist 31.12.2020

Digital Operational Resilience Framework for financial services: Making the EU financial sector more secure

CONSULTATION DOCUMENT

https://ec.europa.eu/info/sites/info/files/business_economy_euro/banking_and_finance/documents/2019-financial-services-digital-resilience-consultation-document_en.pdf

In order to promote digital finance in Europe while adequately regulating its risks, and in light of the mission letter of Executive Vice President Dombrovskis, the Commission services are working towards a new Digital Finance Strategy for the EU. Key areas of reflection include deepening the Single Market for digital financial services, promoting a data-driven financial sector in the EU while addressing its risks and ensuring a true level playing field, making the EU financial services regulatory framework more innovation-friendly, and enhancing the digital operational resilience1 of the financial system. This public consultation, and the public consultation on crypto assets published in parallel, are first steps towards potential initiatives which the Commission is considering in that context. The Commission may consult further on other issues in this area in the coming months.

Frist 19. mars 2020

On February 19, 2020, the European Commission presented its White Paper on Artificial Intelligence – A European Approach to Excellence and Trust, a much-anticipated policy document setting out concrete measures and proposed regulation with the objective of promoting the development, uptake and use of AI applications, while also addressing the resulting fundamental rights challenges.

Key elements of the White Paper on AI

The white paper proposes a dual approach. It aims to establish an “ecosystem of excellence” on the one hand, and “an ecosystem of trust” on the other hand.

Mappet 09.03.2020

The European Commission’s public consultation on the white paper on AI runs until May 19, 2020.

On Wednesday, 19 February 2020, the European Commission presented its long-awaited EU data strategy in Brussels.

Acknowledging the changing economic and societal circumstances introduced by digital transformation, European lawmakers launched a discussion paper addressing their vision for Europe to take on a leading role in the global data economy. The paper was presented together with the Commission’s Communication on “Shaping Europe’s digital future” and a White Paper on Artificial Intelligence.

Besides citing the General Data Protection Regulation (GDPR), which came into effect in May 2018 as a major move towards a “framework for digital trust”, the document also cites Regulation (EU) 2018/1807 on the free flow of non-personal data in the EU, the Cybersecurity Act (Regulation (EU) 2019/881) and the Open Data Directive (Directive (EU) 2019/1024) as important elements of its digital mission. With the new paper, the Commission highlights its aim to create a single European market for data and outlines a strategy for corresponding policy measures and investments.                                                                                Mappet 09.03.2020

Rapport fra EBA om hovedutfordringer i forbindelse med utrulling og bruk av Big Data og Avansert Analyse (BD&AA)

• The growing use of Big Data and Advance Analytics (BD&AA), including Machine Learning, across the industry will rapidly evolve in the next few years.
• The EBA Report identifies recent trends and suggests key safeguards in an effort to support ongoing technological neutrality across regulatory and supervisory approaches.
• The EBA has identified four key pillars - data management, technological infrastructure, organisation and governance and analytics methodology – necessary to support the rollout of Advanced Analytics, along with a set of ‘elements of trust’.
• Data management, technological infrastructure, analytics methodology, organisation and governance are the key pillars identified by the EBA to support the rollout of Advanced Analytics, along with the following “elements of trust” that need to be properly and sufficiently addressed: Ethics, Explainability and interpretability, Fairness and avoidance of bias, Traceability and auditability, Data protection, Data quality, Security, Consumer protection

Kilde Finanstilsynet                                                                                                                                Mappet 10.03.2020

EU Blockchain Observatory and Forum explores the convergence of blockchain, AI, and the IoT

The European Union Blockchain Observatory and Forum, on 21 April, published a report examining how blockchain can be combined with two other important emerging technologies – the Internet of Things (IoT) and artificial intelligence (AI) – to complement each other and build new kinds of platforms, products, and services.

https://www.eublockchainforum.eu/

Strategier for data og kunstig intelligens 

EU/EØS-nytt 11. juni 2020 - Stortinget.no

Kilde: Europalov 

Hvitbok om kunstig intelligens: en europeisk strategi for spisskompetanse og tillit

White Paper on Artificial Intelligence: a European approach to excellence and trust

Hvidbogen om kunstig intelligens var til offentlig høring frem til den 19. maj 2020. Kommissionen er også ved at indsamle feedback om sin datastrategi. Efter at have taget det modtagne input i betragtning vil Kommissionen træffe yderligere foranstaltninger for at støtte udviklingen af pålidelig kunstig intelligens og dataøkonomien.                                                                  Mappet 05.08.2020

 Europaparlaments- og rådsforordning om digitale tjenester i det indre marked

Kilde: Europalov

Høring igangsatt av Kommisjonen 2.7.2020

Summary
As part of the Digital Services Act package announced by the President, the Commission will propose new and revised rules to deepen the internal market for digital services.In particular for online platforms like social networks or marketplaces - provided in the EU from anywhere in the world - the act should increase and clarify a common set of responsibilities:

• to keep users safe from illegal goods, content or services, to protect their fundamental rights online. Measures should also provide for transparency and greater regulatory oversight over online platforms.

Topic: Digital economy and society. Type of act: Proposal for a regulation. Category: Commission Work Programme, REFIT

Feedback period: 02 June 2020 - 08 September 2020 Roadmap (inception impact assessment) Feedback period (roadmap): 02 June 2020 - 30 June 2020                                                                                                                                           Mappet 05.08.2020

Kommisjonen forbereder

Ber om innspel til EU sin regulering av digitale plattformer

Kilde: Regjeringen.no 

EU har starta arbeidet med å regulere dei digitale plattformene. Både EU-kommisjonen og regjeringa ber norske verksemder om å kome med innspel til prosessen.

Den planlagde reguleringa, som kallast Digital Services Act, blir ein viktig del av EU sin nye digitale strategi. Hensikta med reguleringa er blant anna å leggje til rette for sikker bruk av dei digitale plattformene og andre digitale tenester, vurdere plattformene sitt ansvar for innhald, deira funksjon som portvakt, ytringsfridom og forbrukarane sine rettar.

EU-kommisjonen opnar for at private og offentlege verksemder kan ta del i ein offentleg høyring (konsultasjon) på nett. Konsultasjonen var open til 8. september.

I tillegg vil regjeringa sende inn eit samla innspel til EU-kommisjonen.                               Mappet 28,.09.2020

EBA har sendt ut en undersøkelse om regulatorisk teknologi (RegTech) hvor de inviterer alle interessenter, som for eksempel finansforetak og IKT-leverandører, til å dele sine synspunkter og erfaringer ved bruk av RegTech-løsninger. Høringsfristen var 30. september.

Kilde: Finanstilsynet.no

Formålet med undersøkelsen er å øke forståelsen for det som skjer innenfor dette området, øke bevisstheten rundt RegTech blant regulerings- og tilsynsmyndigheter og gi relevante innspill til eventuelle fremtidige retningslinjer. EBA ser også etter måter å tilrettelegge for og øke bruken av RegTech-løsninger innenfor EU.                                              Mappet 28.09.2020

Guidelines on outsourcing arrangements

EBA/GL/2019/02

Kilde: EBA

These draft Guidelines provide a clear definition of outsourcing and specify the criteria to assess whether or not an outsourced activity, service, process or function (or part of it) is critical or important. The Guidelines, which review the existing CEBS Guidelines on outsourcing published in 2006, aim at establishing a more harmonised framework for outsourcing arrangements of all financial institutions in the scope of the EBA’s action.

                                                                                                                                                  Mappet 28.09.2020

Europakommisjonen presenterte 24. september 2020 en pakke med digitale initiativer på finansområdet.

https://europalov.no/pakke/digital-finanspakke

https://europalov.no/politikkdokument/europeisk-kapitalmarkedsunion/id-8230

Kilde: Europalov.no

Pakken består av fire lovforslag, inkludert et rammeverk for kryptoaktiva, og to strategiplaner om henholdsvis digital finans og detaljhandelsbetalinger. overskt over Kommisjonen la samme dag fram en ny handlingsplan for den europeiske kapitalmarkedsunionen, en oppfølging av grønnboken fra 2015.                                                                                             Mappet 28.09.2020

BankID i Høyesterett

Høyesterett har for første gang avsagt en dom vedrørende svindel ved misbruk av BankID.

Kilde: Finans Norge

Høyesterett har for første gang avsagt en dom vedrørende svindel ved misbruk av BankID. Dommen er interessant fordi den understreker at brukerne av elektronisk ID har et ansvar for å oppbevare og benytte elektronisk ID med nødvendig aktsomhet, samt at bankene må gjøre mer for å motvirke svindel.

Landets øverste domstol mener kunden i dette tilfelle kunne bebreides for hvordan han hadde oppbevart BankID brikken, men kom til at det ikke var sannsynlighetsovervekt for at kunden hadde opptrådt uaktsomt med passordet og ga derfor kunden medhold.

Saken dreier seg om en kunde som hadde fått BankID-en sin misbrukt av et domfelt ektepar. Hovedspørsmålet i saken har dreid seg om kunden kunne bebreides gjennom å ha vært uforsiktig med sin bankbrikke eller passord slik at det domfelte ekteparet fikk tilgang til begge deler og kunne gjennomføre låneopptak i hans navn. 

Høyesterett konkluderer med at han kan bebreides for måten han oppbevarte brikken på, men etter en spesifikk vurdering i denne saken finner ikke Høyesterett sannsynlighetsovervekt for at kunden hadde opptrådd uforsiktig med passord. Dermed ga de ham medhold. Banken kan ikke kreve lånebeløpet av kunden, og må erstatte kundens saksomkostninger.                 Mappet 26. 10. 2020

Rammeverk for etiske sider ved kunstig intelligens

Kilde: Europalov

Europaparlamentsinnstilling med anbefalinger til Kommisjonen om en ramme for etiske sider ved kunstig intelligens, robotteknlogi og relaterte teknologier

Parlamentet går i spidsen for det første sæt EU-regler for kunstig intelligens

• En balancegang mellem beskyttelse af borgerne og fremme af den teknologiske udvikling 

• Et fremtidsorienteret system for civilretligt ansvar til beskyttelse af privatpersoner og virksomheder 

• Robust system for intellektuel ejendomsret og sikkerhedsmekanismer for udviklere 

Tirsdag vedtog MEP'erne forslag om, hvordan EU bedst kan regulere kunstig intelligens (AI) i den hensigt at fremme innovation, etiske standarder og tillid til teknologien.

Europa-Parlamentet er blandt de første institutioner, der har fremsat henstillinger om, hvad AI-regler bør omfatte med hensyn til etik, retligt ansvar og intellektuelle ejendomsrettigheder. Disse anbefalinger vil bane vejen for, at EU kan blive blandt de førende inden for udvikling af AI på verdensplan. Kommissionens lovforslag forventes at foreligge i starten af næste år.

Innstilling vedtatt av Europaparlamentet 20.10.2020 Kommissionens lovforslag forventes at foreligge i starten af næste år.

                                                                                                                                                                              mappet 26.10.2020

Høyesterett har for første gang avsagt en dom vedrørende svindel ved misbruk av BankID. Dommen er interessant fordi den understreker at brukerne av elektronisk ID har et ansvar for å oppbevare og benytte elektronisk ID med nødvendig aktsomhet, samt at bankene må gjøre mer for å motvirke svindel.

Kilde: Finans Norge

Høyesteretts dom 22. oktober 2020, HR-2020-2021-A

Mappet 07.12.2020

EU-pakke for digital finans

Kilde: Europalov

Europakommisjonen presenterte 24. september 2020 en pakke med digitale initiativer på finansområdet. Pakken består av fire lovforslag, inkludert et rammeverk for kryptoaktiva, og to strategiplaner om henholdsvis digital finans og detaljhandelsbetalinger.

Referanse: KOM 2020 591                                                                                                                        Mappet 07.12.2020

Høyesterett avsa 22.10.20 dom i sak 20-006911SIV-HRET. Dommen omhandler vurdering av om kunden er erstatningspliktig ved misbruk av BankID. 

Kilde: Finansrett 85 2020

Dommen endrer rettstilstanden og gir føringer for når en kunde har opptrådt uaktsomt ved misbruk av BankID. Dette går både på bevisvurdering, men også på betydningen av bankens kontrolltiltak eller mangel på slike.

I motsetning til i lagmannsretten hvor banken vant frem, legger Høyesterett større vekt på at banken hadde valgt å inngå en betydelig låneavtale utelukkende basert på bruk av BankID. Det avgjørende for Høyesterett var at banken hadde hatt mulighet til å foreta ytterligere kontrolltiltak før utbetaling av lånebeløpet. Høyesterett legger avgjørende vekt på at i et tilfelle som ligger utenfor BankIDs opprinnelige bruksområde, betalingstransaksjoner, så må det stilles krav om at man etablerer mekanismer som ikke gjør det mulig å foreta svindel gjennom å søke lån.  

Høyesterett har med dommen konkretisert hvor grensen går for kundens aktsomhetsplikt og erstatningsansvar etter gjeldende rett.

                                                                                                                                                                            Mappet 29.01.2021

Krav om sterk kundeautentisering ved korthandel på internett fra 31. desember 2020

Kilde: Finanstilsynet

Fra 31. desember 2020 er det krav om sterk kundeautentisering ved betaling med kort i forbindelse med handel på internett. Norske kortutstedere synes å være godt forberedt på overgangen. Det vil imidlertid kunne være netthandelssteder, både i Norge og i utlandet, som ikke har fått etablert løsninger i samsvar med kravene innen 31. desember 2020. På slike netthandelssteder vil kunder kunne oppleve at betalingstransaksjoner ved bruk av kort blir avvist etter denne datoen.

Fra 31.12.2020

Sluttrapport fra Sparebank1 SR-Bank etter deltakelse i Finanstilsynets regulatoriske sandkasse for fintech

Kilde: Finanstilsynet

I perioden mai 2020 til desember 2020 har Sparebank1 SR-Bank deltatt i Finanstilsynets regulatoriske sandkasse for fintech gjennom bankens prosjekt "bruk av kunstig intelligens i en digital pensjonsrådgiver". Rapporten fra dette arbeidet er nå ferdigstilt og kan leses på Finanstilsynet sin hjemmeside.  

Olga-svindel sak behandles i Høyesterett

Kilde Finansrett nr. 90

Eidsiva lagmannsrett avsa 27.11.21 dom (LE-2021-70115) om en banks ansvar for kundens tap på grunn av uautoriserte betalingstransaksjoner som følge av svindel av eldre kunde med etterfølgende misbruk av BankID (såkalt Olga-svindel). 

I tingretten ble banken gitt medhold, men lagmannsretten kom til en annen slutning og ga kunden medhold. Banken anket lagmannsrettens avgjørelse til Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg har samtykket til at saken skal behandles av Høyesterett.

Kunden ble i mai 2020 oppringt av en person som utga seg for å være en ansatt i banken. Kunden avkreftet å ha søkt om lån og ble deretter satt over til en annen angivelig ansatt i banken som skulle hjelpe kunden å stanse lånesøknaden. I denne samtalen ble kode fra kodebrikken delt ni ganger og opplysningene ble benyttet til gjennomføring av fire banktransaksjoner. Banken avverget overføring av deler av beløpet.

Banken avslo kundens krav om tilbakebetaling under henvisning til finansavtaleloven § 35 tredje ledd tredje punktum, i det banken anså deling av påloggingsinformasjon som et forsettlig brudd på plikten til å benytte kode og passord. Det sentrale tema i saken er forsettsbegrepets innhold, nærmere bestemt om det kreves en form for bevissthet om pliktbruddet eller om kunden kunne holdes tilnærmet objektivt ansvarlig formpliktbruddet som følge av læren om rettsvillfarelse. Lagmannsretten kom til at manglende bevissthet om kontraktsbruddet innebærer at kunden ikke kan anses for å ha handlet forsettlig i lovens forstand. Banken ble dømt til å erstatte kundens tap, med fradrag for egenandel på 12 000 kroner.

MiFID II, revidert direktiv (2014/65/EU) 

Høring – NOU 2017: 1 Markeder for finansielle instrumenter - gjennomføring av MiFID II og MiFIR

Regulering av spareprodukter i EU:

• MIFID II definerer sentrale begreper som finansielle instrumenter og investeringstjenester

Men: Regulerer ikke forsikring eller pensjonsprodukter, også hvor det er et vesentlig investerings-element.

Viktige endringer i MIFID II: 

• MiFID II består av et direktiv og en forordning + en rekke rettsakter på nivå 2 (kommisjonsforskrifter og tekniske standarder).

• MiFID II styrker investorbeskyttelsen:

-Mer omfattende krav til informasjon om kostnader mv. + rapportering til kunder. 

-Nye krav for de som yter uavhengig investeringsrådgivning (provisjonsforbud, bredde i produkttilbudet).

-Strengere krav vedrørende vederlag fra eller til andre enn kunden

-Krav om produkthåndtering (POG)

-Generelle kompetansekrav

Ved uavhengig investeringsrådgivning og aktiv forvaltning skal det ikke lenger være mulig å få betalt fra produktleverandører (kunden betale direkte).

Finanstilsynet har en egen informasjonsside.  

EU: vedtatt 15.5.14.

Ikraft-tredelse: 3.1.18.

Norge: trådt i kraft 1. januar 2019  

Høring - Egnethetsvurdering under MIFID II (13.7.17)

Finansrett desember 2017, nr. 73

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten ESMA gjennomførte fra 13.07.17 til 13.10.17 en høring om revisjon av retningslinjer for visse aspekter av kravene til egnethetstesting ved investeringsrådgivning og aktiv forvaltning.

Testingen er en helt sentral av MiFID-reglene. Høringen inneholder forslag til revisjon av ESMAs eksisterende retningslinjer om egnethetsvurderingen, publisert i 2012. Endringene skal hensynta bruken av teknologi som f.eks. robotrådgivning mv., samt hensynta erfaringer fra nasjonale tilsyn med egnethetskravene.

Den europeiske bankforeningen (EBF) understreker i høringssvar 13.10.17 at man fra EUs side legger opp til å utvide informasjonspliktene til bankene – med fare for at kundene neddynges med informasjon. Man er også kritisk til at ESMA i så stor grad gir detaljregler innenfor robotrådgivning, som man til nå ikke har mye erfaring fra. En bedre tilnærming vil være å avvente praksis. I tillegg har man noen enkeltmerknader knyttet til føringer i rettledningen som EBF mener er feil forståelse av MiFID-regelverket. 

(Mappet 12.8.18)

Markeder for finansielle tjenester (MiFIR-forordningen) (15.5.14)

MiFIR inneholder bl.a.:

• Innføring av krav til gjennomsiktighet ("transparency") for andre typer finansielle instrumenter enn aksjer, herunder obligasjoner og derivater.

 • Presiseringer av unntakene fra "pre-trade transparencyreglene"

• Plikt for handelssystemene til å gjøre handelsdata tilgjengelig

 • En utvidelse av "transparencyreglene" til bl.a. obligasjoner og enkelte derivater mv.

 • Utvidede krav til transaksjonsrapportering og en koordinering med regelverket i EMIR

Se Forskrifter tilsvarende MiFID II/MiFIR

(oppdatert 7.8.18)

EU: Vedtatt. Impl: 3.1.18

Norge: Skal innlemmes i EØS-avtalen

MiFID II direktiv 2014/65/EU 

Finansrett nr. 77 2019 

Endringene er nærmere beskrevet i Finansrett nr. 75 pkt. 36.

Revidert verdipapirhandellov trer i kraft 01.01.19. Lovendringene gjennomfører hovedsakelig direktiv 2014/65/EU MiFID II-direktivet. Stortinget har i liten grad ønsket å benytte det nasjonale handlingsrommet som MiFID II gir til å gi eller opprettholde strengere regler enn hva som følger av direktivet. Dette innebærer at enkelte særnorske bestemmelser i verdipapirhandelloven oppheves, bl.a. forbud mot at ansatte i verdipapirforetak kan drive egenhandel i derivater, og krav til 12 måneders bindingstid for andre finansielle instrumenter. MiFID II stiller krav om at foretakene skal ha hensiktsmessige ordninger for egenhandel. og foretakene må ha interne retningslinjer om dette. 

Forbudet mot at visse ansatte i verdipapirforetak kan ha styreverv i børsnoterte selskaper opprettholdes i ny lov, dispensasjonsadgangen overføres fra Finanstilsynet til foretaket.  Forbudet mot å levere investeringstjenester fra annet enn fast forretningssted oppheves. Departementet har i Prop. 77 L (2017-2018) vist til at det sentrale må være at foretakene oppfyller kravene til god forretningsskikk og informasjon til kundene. Finanstilsynet har fått uttrykkelig hjemmel til å nekte registrering av tilknyttet agent, dersom denne ikke anses egnet. Mappet 07.02.2019

I kraft 01.01.2019

Finansrett nr. 76 2019 

Vphl § 9-16 nr. 6

Ved lovendring 15.06.18 ble verdipapirhandelloven endret for gjennomføring av EU regelverket MiFID II, oppheves særnorske egenhandelsregler. Gjeldende verdipapirhandellov og -forskrift kapittel 8 inneholder utfyllende regler om ansatte i verdipapirforetaks handel med finansielle instrumenter. Formålet har vært å motvirke interessekonflikter og problemer i forhold til innsideregler. Reglene har ikke bakgrunn i MiFID-regelverket og kom heller ikke til anvendelse for ansatte i utenlandske verdipapirforetaks filialer i Norge. Det vil fortsatt i den reviderte verdipapirhandelloven stilles krav til at foretakenes interne rutiner inneholder retningslinjer om ansattes handel med finansielle instrumenter, se ny vphl § 9-16 nr. 6. I forarbeidende er virkeområde – hvilke ansatte regelverket gjelder for – noenlunde likt med gjeldende regler, men at egenhandelsreglene vil kunne bli noe lempeligere enn i dag. På den annen side medfører de nye reglene at det vil bli stilt strengere krav til foretakenes rutineverk.

Både Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) og Verdipapirfondenes forening (VFF) arbeider med en bransjestandard for interne egenhandelsregler. Arbeidet har etter det Finans Norge kjenner til så langt vist seg å være krevende, herunder tanken om nordisk samarbeid. Det er ikke klart når arbeidet ferdigstilles eller om Finans Norge vil utarbeide noen tilsvarende mal.

Mappet 08.02.2019

Finansrett nr. 77 2019 

Finansdepartementet fastsatte 16.11.18 endringer i verdipapirforskriften og besluttet at børsforskriften oppheves. Forskriftsendringene har sammenheng med ikrafttredelsen av endringer i verdipapirhandelloven. Endringene er basert på et forslag fra Verdipapirlovutvalget i NOU 2018: 1 om gjennomføring av utfyllende rettsakter til MiFID II og MiFIR, se Finansrett nr. 74 pkt. 32.

Forskriftsendringene trer i kraft 01.01.19 med unntak av endringsbestemmelsene som inkorporerer kommisjonsforordningene til MiFID II og MiFIR, da disse forordningene må innlemmes i EØS-avtalen før de kan gjøres gjeldende som norsk rett. Forskrift 20.12.18 nr. 2300 gir utfyllende regler til MiFID-II og MiFIR og gjelder derfor frem til de tilsvarende nivå 2-reglene er innlemmet i EØS-avtalen, jf. Finansrett nr. 73 pkt. 41-42 og nr. 74 pkt. 32. Nivå 2 reglene består hovedsakelig av kommisjonsforordninger, se tidligere omtale i Finansrett nr. 71 pkt. 70. Den reviderte verdipapirforskriften gjennomfører disse reglene via henvisning, med unntak av kommisjonsdirektiv (EU) 2017/5936) til MiFID II som gjennomføres i forskriften. Kommisjonsdirektivet gir utfyllende regler om beskyttelse av kundemidler, produkthåndtering og vederlag fra tredjeparter (inducements), herunder betaling for analyse. De norske bestemmelsene som er inntatt i verdipapirforskriften ligger nært opptil direktivets ordlyd.     Mappet 07.02.2019

Returprovisjon

Dansk tilsynspraksis

Rapport fra Forbrukerrådet

Finansrett nr. 78 april 2019

I ny verdipapirhandellov § 10-12 med forskrifter er kravene til at verdipapirforetak kan motta vederlag fra andre enn kunden (f.eks. returprovisjoner) skjerpet. Kravene gjennomfører MiFID II kommisjonsdirektivet art 11. Som tidligere er det et krav om at provisjonene forbedrer kvaliteten på tjenestene som tilbys kunden. Imidlertid er kravet utvidet med bl.a. detaljerte krav om dokumentasjon på at vederlaget forbedrer kvaliteten på tjenesten til kunden, se verdipapir-forskriften § 10-1 og 10-2.

Det danske Finanstilsynet publiserte 05.02.19 resultatene fra et tematilsyn om kvalitetsforbedrende tjenester, samt retningslinjer som også er relevant for norske forhold. Rapporten belyser hvordan et utvalg markedsaktører i praksis har tilpasset seg de skjerpede kravene i MiFID II. I retningslinjene legger tilsynet vekt på at distributøren ved utforming av kvalitets-forbedrende tjenester må ta hensyn til distribusjon (rådgivning eller kun ordreformidling), kundesegment, produkt, samt tjenestens relevans for det enkelte kundesegment mv. Forbrukerrådet publiserte øvrig 01.04.19 en rapport, der de argumenterer for at det bør innføres et forbud mot returprovisjon i fondsbransjen. Rådet mener det er mulig å motvirke interessekonflikten som oppstår ved bruk av returprovisjoner gjennom et forbud som bes tatt inn i verdipapirfondloven. Tilsvarende forbud i Nederland og Storbritannia ledet til store endringer i det nasjonale investeringslandskapet. Ifølge Forbrukerrådet har forbudene her ført til en fremvekst av selvbetjente løsninger, robotrådgivere og lavere honorarer.  Mappet 16.05.2019

Lov om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven) (1997, sist endret 15.6.18)

Lov om endring av verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven (15.6.18)

MIFID II innarbeides i Verdipapirhandelloven og -forskriften

Lov-endring (MiFID II og MiFIR): Ikrafttredelse 1.1.19

NOU 2018:1

Delutredninger: Delutredning nr 2 (MiFIID II/MiFIR) Delutredning nr 3 (MAR) 

Lovendring 2018: Stortingets vedtok lov om endringer av verdipapirhandelloven 4. juni 2018 (sanksjonert 15.6.18).

Vedtaket er basert på lovforslag om MiFID II og MiFIR. Lovforslaget er en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir- og børsregelverket med utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets utredning om EUs reviderte verdipapirmarkedsdirektiv (MiFID II) og verdipapirmarkedsforordning (MiFIR). Finansdepartementet vil utarbeide forskrifter med utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets utredning NOU 2018:1 om gjennomføring av utfyllende rettsakter til MiFID II og MiFIR.

(Oppdatert 7.8.18)

Markedsmisbruks-forordningen (MAR) (nr. 596/2014) Europaparlaments- og rådsforordning om markedsmisbruk

Ny forordning om markedsmisbruk.Erstatter Market Abuse Directive ("MAD") (2003). Inneholder regler om:

Utvidelse av virkeområde til å omfatte flere markedsplasser og instrumenter,  presisering av at algoritmehandel og såkalt "high frequency trading" omfattes av markedsmanipulasjonsbestemmelsen, presiseringer i definisjonen av innsideinformasjon, krav til rapportering av mistenkelige transaksjoner for markedsplasser og verdipapirforetak, krav til utsteders offentliggjøring av innsideinformasjon, krav til produksjon og offentliggjøring av investeringsanbefalinger, markedsmanipulasjonsbestemmelsen utvides til å omfatte forsøk på manipulasjon, kompetent skal gis myndighet hjemmel til å sikre bevis i større utstrekning enn i dag, tilsynsmyndigheten skal ha kompetanse til å ilegge administrative sanksjoner og bøter mv., samarbeid mellom tilsynsmyndighetene ved transaksjoner som har tilknytning til flere land, herunder med tredjeland, beskyttelsesordning for varslere ("whistle blowing").

Utredning nr. 3 fra Verdipapirlovutvalget: omhandler markedsmisbruk. Utvalget forslår vesentlige endringer i verdipapirhandellovens regler om markedsmisbruk, sanksjoner og straff. Eksisterende norske regler på området som er dekket av MAR, må oppheves og erstattes med forordningsteksten.

Forskrifter tilsvarende MiFID II/MiFIR (4.12.17)

MiFIDII har vært utredet som del av NOU 2017:1. Av hensyn til det norske verdipapirmarkedet og det norske kapitalmarkedet har det vært vurdert som viktig at norsk rett er i samsvar med de antatt kommende EØS-forpliktelsene fra samme tidspunkt som disse regelverkene trer i kraft i EU. Finanstilsynet har 4. desember 2017 fastsatt to forskrifter som er utformet tilsvarende regelverket i henholdsvis MiFID II og MiFIR. Videre har Finanstilsynet 20. desember 2017 fastsatt en forskrift med utfyllende regler til disse to forskriftene. Dette dreier seg om de såkalte nivå 2-reglene.

Forskriftene innebærer blant annet at norske verdipapirforetak og regulerte markeder underlegges de samme krav som foretak i EU og legger til rette for at norske foretak gjennom EØS-avtalen er en del av det indre marked. Det forventes at markedsaktørene starter arbeidet med implementering av nødvendige endringer og ellers innretter seg etter det nye regelverket så snart som mulig.

For virksomhet som krever særskilt tillatelse til enkelte tjenester knyttet til for eksempel varederivater, eller som organisert handelsfasilitet, må søknad om slik tillatelse sendes Finanstilsynet så snart som mulig og senest innen 1. april 2018. Foretak som sender søknad innen denne tidsfristen, vil kunne fortsette sin virksomhet inntil søknaden er ferdigbehandlet.

(Mappet 7.8.18)

Forskrift til verdipapirhandelloven (verdipapirforskriften)

(2007, sist endret 2009) 

MIFID II innarbeides i Verdipapirhandelloven og –forskriften.

Dagens forskrift:

Kapittel 10: Klassifisering av kunder i kundekategorier, Informasjonsplikt overfor kunder, Innhenting av opplysninger om kundens erfaringer mv, Egnetshetstest, Hensiktsmessighets-test, Lydopptak

(Oppdatert 7.8.18)

Nasjonalt Ikraft-tredelse 2007, Sist endret 2009

ESMA Guidelines on certain aspects of the MiFID II suitability requirements

ESMA35-43-1163 06/11/2018

ESMA Guidelines on certain aspects of the MiFID II suitability requirements

Disse omhandler foretakenes vurdering av hvilke investeringstjenester og finansielle instrumenter som er egnet for kunden. Retningslinjene erstatter gjeldende retningslinjer "Guidelines on certain aspects of the MiFID suitability requirements" fra 2012 (ESMA/2012/387).

Finanstilsynet bekrefter at retningslinjene vil bli fulgt i Norge. Publisert 10. januar 2019.

Mappet 29.01.2019

Questions and Answers On MiFID II and MiFIR investor protection topics (sist oppdatert 12.7.18)

Hensikten med Q&A er å sikre felles forståelse av reglene.

Inneholder en rekke detaljerte spørsmål knyttet til bl.a. forskjellen i forståelse av tekst i MiFID I og MiFID II og konkret forståelse av MiFID II/MiFIR.

(mappet 4.7.17)

(Oppdatert 13.8.18)

MiFID II Guidelines in crosselling practices (11.7.16)

(retningslinjer for salg av produktpakker)

Hensikt: sikre at investorer er rettferdig behandlet når et investeringsfirma tilbyr to eller flere finansielle produkter eller tjenester som del av en pakke. Retningslinjene inneholder bl. a. prinsipper om giennomsiktighet mht. produktpriser, informasjonskrav og opplæring av ansatte. Virkeområdet er produktpakker som omfatter elementer av investeringstjenester eller investeringsprodukter: og ikke produktpakker som kun omfatter bank- og/eller forsikringsprodukter. Retningslinjene inneholder bl.a. prinsipper for

informasjon når ulike produkter krysselges med hverandre, opplyse om interessekonflikter pga godtgjørelse, sikre kundens forståelse av om produktene i pakken kan kjøpes hver for seg

Opprinnelig var hensikten å lage felles retningslinjer for bank, forsikring og verdipapir, men måtte oppgis pga lovmessige problemer. ESA informerer i brev 26.1.16 EU-Kommisjonen om dette og reiser spørsmålet om lovene bør endres slik at framtidige retningslinjer kan lages på tvers av finanssektorer. Dette foreslås gjort i oppfølgingen av «Green Paper on Retail Finance services in the Banking and Insurance sectors». Finanstilsynet har bekreftet at Norge har til hensikt å følge retningslinjene

(Oppdatert 28.11.16)

ESMA “Guidelines for the assessment of knowledge and competence” (17.12.15)

Endelige retningslinjer vedrørende kriteriene for vurdering av kvalifikasjoner og erfaring for medarbeidere i verdipapirforetak.

Målgruppe: Foretak omfattet av MiFID

Innhold: Kriterier for oppfølging av kompetanse for ansatte som gir råd eller informasjon. Formål: sikre forbrukervern.

MiFID II-direktivet (2014) slår fast at EU-landene skal kreve at investeringsselskaper å sikre og dokumentere at ansatte som gir investeringsråd eller gir informasjon har den nødvendige kunnskap og kompetanse.

Omfattes av kravene: Ansatte som gir informasjon om investeringsprodukter, investeringstjenester eller hjelpetjenester (å gi informasjon defineres bredt), ansatte som gir investeringsråd

Krav: relevant erfaring på minst 6 md + opplæring, test, kurs.

Virksomhetene skal dokumentere rollene og ansvaret, og evaluerer dem ut fra kriterier i hht ansvaret. Det skal være et klart skille i ansvar mellom rollene som gir råd og som gir informasjon.

Innholdsoversikt: Hva ligger i å gi informasjon om? (bred definisjon (direkte kundekontakt)), -Definere roller: foretaket dokumenter de ansattes rolle og ansvar, må trekke et skille mellom informasjon og rådgivning, - Krav til tilsyn fram til autorisasjon: kan arbeide under tilsyn inntil 4 år, den som fører tilsyn, påtar seg ansvaret for tjenesteytingen, herunder egnethetstesten (signering av dokument), krav om løpende oppdatering: om regelendringer/nye produkter/ nye tjenester, opplæring i form av kurser etc., omfatter verifiseringsspørsmål (tester), Foretaket må verifisere relevansen i løpende oppdatering, Skal synliggjøre offentlig at man driver i samsvar med retningslinjene (AFR oppfyller dette)

Finanstilsynet blir av ESMA pålagt klare oppgaver og ansvar for gjennomføring av retningslinjene

Ikrafttredelse 3.1.18.

ESMA retningslinjer om kompetansekrav for ansatte i verdipapirforetak

Finansrett nr. 77 2019 

Den reviderte verdipapirhandelloven, jf. 35, oppstiller i § 10-14 første ledd forsterkede kompetansekrav for ansatte som arbeider med investeringsrådgivning eller gir informasjon til kunder om finansielle instrumenter eller verdipapirforetakets tjenester. Etter bestemmelsen skal slike ansatte ha kunnskap og kompetanse som kreves for å sikre at foretakets virksomhet oppfyller krav til god forretningsskikk og øvrige regler om investorbeskyttelse i MiFID II-regelverket. Bestemmelsen gjennomfører kravene i direktiv 2014/65/EU (MiFID II) art. 25 (1) og (9). Den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten (ESMA) fastsatte 03.01.17 retningslinjer om kompetansekrav for ansatte i verdipapirforetak. Retningslinjene er basert på et utkast publisert i mars 2016, se Finansrett nr. 66 pkt. 68. ESMA har også publisert en dansk oversettelse av retningslinjene. ESMAs retningslinjer angir minimumskrav til hvilken kunnskap og kompetanse de aktuelle ansatte må ha. Nasjonale myndigheter kan stille strengere krav.

Finanstilsynet har i en melding på sine nettsider 26.10.18 opplyst at de vil legge til grunn og følge opp ESMAs retningslinjer i sin tilsynspraksis. På nåværende tidspunkt vil Finanstilsynet ikke innføre strengere nasjonale krav enn det som følger av ESMAs retningslinjer. Tilsynet opplyser imidlertid at de vil løpende vurdere om det er behov for å innføre strengere nasjonale krav.

 (Mappet 07.02.2019)

Agenter

Finansrett nr. 76 2019

Finansdepartementet sendte 01.10.18 på høring et forslag fra Finanstilsynet om endringer i verdipapir-forskriftens regler om tilknyttede agenter. Høringsfristen er 15.11.18.Etter forslaget på høring vil gjeldende bestemmelser om tilknyttede agenter i verdipapirforskriften § 10-42 til § 10-46 videreføres med enkelte ytterligere begrensninger. I dag kan ikke et verdipapirforetak inngå agentavtaler som omfatter flere personer enn 50 prosent av antall fast ansatte i verdipapirforetaket. Dette gjelder ikke der den tilknyttede agenten er kredittinstitusjon eller forsikringsselskap. Denne begrensningen i agentbruken er en særnorsk regulering. Finanstilsynet foreslår nå ytterligere begrensning i agentbruken, slik at et verdipapirforetak ikke kan ha mer enn én tilknyttet agent, i tillegg til at agentavtalen ikke kan omfatte flere personer enn 50 prosent av antall fast ansatte i verdipapirforetaket. Unntaket for kredittinstitusjoner og forsikringsselskap videreføres. Videre foreslås at personkretsen for gjeldende egnethetskrav utvides til også å gjelde styremedlemmer og eiere av betydelig eierandel i tilknyttede agenter som er foretak. Formålet med endringsforslagene er økt investorbeskyttelse. Konsekvensen av forslagene er iflg. Finanstilsynet at to verdipapirforetak vil måtte avslutte flertallet av sine agentforhold, samt at alle verdipapirforetak vil måtte gjennomføre flere egnethetsvurderinger enn i dag. For øvrig mener Finanstilsynet at forslaget ikke vil medføre vesentlig økt ressursbruk verken for de berørte foretakene eller tilsynet selv.

Mappet 08.02.2019

Agenter

Finansrett nr. 77 2019

Finans Norge avga 14.11.18 høringsuttalelse til Finansdepartementets forslag om ytterligere begrensninger i verdipapirforetaks bruk av tilknyttede agenter. Høringen er omtalt i Finansrett nr. 76 pkt. 34.

Finans Norge støtter ikke forslaget om at verdipapirforetak kun kan ha én tilknyttet agent, da det ikke er særtrekk ved det norske markedet som tilsier at det er behov for en slik innstramming. Finans Norge mener at en slik begrensing må bero på en konkret, kvalitativ vurdering. Det vises til at det MiFID II-regelverket innfører regler som har til formål nettopp å styrke forbrukervernet. Finans Norge mener videre det kan virke konkurransehemmende dersom norske foretak underlegges strengere regler enn verdipapirforetak i andre EØS-land. Derimot støtter Finans Norge forslaget om at egnethetskravet utvides fra kun å gjelde daglig leder eller faktisk leder i verdipapirforetaket til også å omfatte styremedlemmer og de som har betydelig eierandel i agentvirksomheten. Dette gir Finanstilsynet en mulighet til å hindre at personer i foretak som har fått tilbakekalt sin konsesjon til å yte investeringstjenester, fortsetter å utøve innflytelse i markedet. 

Mappet 07.02.2019

EBA og ESMA Guideline: Egnethet for styre og ledelse (26.9.17)

Bakgrunn: MiFID II og CRD IV, finanskrisen. Inneholder retningslinjer for egnethetsvurdering av personer som skal inngå i styrer og ledelsen, samt nøkkelpersoner:

-felles kriterier for å vurdere den individuelle og samlede kompetansen, evnene og erfaringene, felles kriterier for vurdering av deres omdømme, ærlighet, integritet og uavhengighet, rammeverk for å vurdere hvor mye tid styremedlemmene må avsette til vervet, retningslinjer for hvordan antall styreverv skal beregnes i forhold til regelverkets maksimalgrense for antall styreverv, prosessen for utvelgelse av medlemmer til styret og ledelsen, herunder sikre et tilstrekkelig mangfold, krav til foretakenes introduksjonsopplegg for nye personer og til foretakenes løpende opplæringsprogrammer for de aktuelle persongruppene

(Mappet 9.8.18)

Ikraft-tredelse 30.6.18

ESMA "Question & Answers — understanding the definition of advice under MiFID» av 19.4.10

«Å forstå definisjonen av rådgivning i hht MiFID». Spørsmål og svar.

Innhold (bl.a.):

• de fem «key tests» for hva som er investeringsrådgivning (basert på art. 52 i MiFID)
• forholdet mellom informasjon og rådgivning
• veiledning («guiding») gjennom filterspørsmål vs, rådgivning
• bruk av internett

(Mappet 18.4.16)

2010

Feedback Statement" (Dokument 10-294)

(CESR, Committee Of European Securities Regulator)

Tilbakemeldinger fra høringen på «Questions & Answers», bl.a.

• hvem skal avgjøre når det er gitt et råd
• forholdet mellom personlig anbefaling og generell informasjon
• forholdet mellom veiledning (assisting/guiding) i utfylling av skjema og råd

(Mappet 18.4.16)

2010

Tolkningsuttalelse (13.05.2009):

Konkretisering av enkelte sider av kravet til god forretningsskikk

Nærmere om plikten til egnethetsvurdering, valg av investeringsalternativer, adgangen til å motta vederlag fra andre enn kunden og plikten til å gi opplysninger om kostnader:

1. Verdipapirforetak kan som hovedregel ikke motta vederlag fra andre enn kunden.

2. Produktet skal være egnethet og egnethetstest skal gjennomføres. Påse at transaksjonen er i) i samsvar med kundens investeringsmål, ii) slik at kunden finansielt er i stand til å håndtere risikoen, og iii) slik at kunden har nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen (komplekse finansielle instrumenter som oftest ikke tillatt å anbefale).

3. Verdipapirforetak skal, som et overordnet prinsipp, påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte. Kundens interesse i å oppnå en så god investering som mulig, skal gå foran verdipapirforetakets egen interesse i høyest mulig fortjeneste.

Nasjonalt 2009

Undertakings for Collective Investment In Transferable Securities (UCITS)

(Direktiv 2009/65/EF)

N: se lov om verdipapirfond av 25. november 2011 (verdipapirfondloven), sammen med verdipapirfonds-forskrift 21. desember 2011

UCITS: kollektive plasseringer fra andelseierne, som i fondets navn plasseres i likvide verdipapirer. Et UCITS som er godkjent i ett EØS-land, kan markedsføres i andre EØS-stater (se verdipapirfondloven kapittel 6). Formål: ett europeisk marked, samordning.

UCITS IV: bl.a. strenge krav til nøkkelinformasjon (KID). Nøkkelinformasjonen skal være et enklere dokument enn det forenklede prospekt, og det er lagt vekt på å gi harmonisert informasjon til investorer.

UCITS V (EU-direktiv 23.7.14), oppdatering av UCITS IV direktiv, for å øke investorvernet.

Nye bestemmelser om godtgjørelsesordninger (sikre at interessekonflikter unngås, bl.a. regler for prestasjonslønn), depotmottakere og sanksjoner (inkl  whistleblowing). Finansdepartementet foreslo 26. august 2016 å gjennomføre UCITS V i norsk rett, jf. Prop. 154 L (2015-2016).

Implementeringen av UCITS V-direktivet i norsk rett nødvendiggjør endringer i verdipapirfondloven og verdipapirhandelloven.

EU: UCITS IV: Ikraft-tredelse 1.7.11

UCITS V: vedtatt 23.7.14. Gjennomføring nasjonalt: 18.3.16.

Lov om verdipapirfond (verdipapirfondloven) (2011, sist endret 2018)

Gjelder fondsforvaltere, verdipapirfond, UCITS.

God forretningsskikk (§ 2-15): Opptre ryddig, utvise kompetanse, unngå interessekonflikter.

Krav til nøkkelinformasjon (§8.3)

Følger UCITs-direktivet.

Ref UCITS V.

Nasjonalt Ikraft-tredelse 1.1.12, sist endret 2014.

Finansrett nr. 77 2019

EUs tilsynsmyndigheter på finansområdet (ESA-ene) sendte 08.11.18 på høring et forslag til begrensede endringer i PRIIPs-regelverket («Packaged Retail and Insurance-based Investment Products»). PRIIPs – forordningen (NO 1286/2014) trådte i kraft 01.01.18 og setter krav til informasjon ved distribusjon av sammensatte investerings- og forsikringsprodukter. Kjernen i regelverket er at kunden skal motta et nøkkelinformasjonsdokument («Key Information Document» – KID) før kjøp av et sammensatt eller forsikringsbasert investeringsprodukt. Et omfattende sett med detaljerte krav til utformingen av KID er nedfelt i en teknisk standard (RTS) gitt i kommisjonsforordning 2017/653 av 08.03.17. PRIIPs regelverket skulle etter planen bli gjenstand for en regulær revisjon i løpet av 2019. I denne revisjonen vil det også vurderes om unntaket i virkeområdet som gjelder verdipapirfond (UCITS) skal videreføres. Denne revisjonen er imidlertid utsatt pga. forsinket ikrafttreden av regelverket. ESA-ene ser likevel allerede nå behovet for endringer i bl.a. kravene i RTS-en til metodikk for beregning og presentasjon av risiko, gevinst og kostnader, jf. PRIIPs-forordningen art. 8 (5). Forslaget på høring følger opp noen andre innspill fra ESA-ene knyttet til bl.a. uklart virkeområde for PRIIPs-regelverket, se Finansrett nr. 76 pkt. 63. Frist for høringen var 06.12.18. ESA-ene vil deretter sende over sine forslag til EU-kommisjonen som vil utarbeide et utkast til revidert kommisjonsforordning i løpet av januar 2019. Det er forutsatt at endringene trer i kraft fra 01.01.20.                                                              Mappet 07.02.2019

Det er forutsatt at endringene trer i kraft fra 01.01.20.

Communication on Packaged Retail Investment Products (PRIIPs) (26.11.14)

(PRIIPs-forordningen)

Gjelder sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter til forbrukere.

Priips setter nye krav til produktark:

• Nøkkelinformasjon for alle pakkede spareprodukter, både tradisjonelle bank og forsikringsspareprodukter

• Fullharmonisert krav til 3 A4 siders produktark

PRIIPs-forordningen supplerer IDD og MiFID II.

EU Ikraft-tredelse 1.1.18

Høring - gjennomføring av PRIIPs-forordningen i norsk rett (18.5.17) (PRIIPs-loven)

Finansdepartementet sender 18.5.17 høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med utkast til gjennomføringsbestemmelser i norsk lov og forskrift, som skal sikre gjennomføring i norsk rett av forventede EØS-regler om nøkkelinformasjonsdokumenter om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter;

PRIIPs-forordningen harmoniserer informasjonskrav ved salg av sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter på tvers av bank, forsikrings- og verdipapirsektoren. Forordningen krever at det skal utarbeides standardisert produktinformasjon ved bruk av et faktaark, såkalt nøkkelinformasjonsdokument, som skal gjøres tilgjengelig for ikkeprofesjonelle investorer før det inngås avtale om salg av slike produkter. Finanstilsynet foreslår i høringsnotatet at PRIIPs-forordningen gjennomføres i en ny lov om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter, i høringsnotatet omtalt som PRIIPs-loven. Finanstilsynet har i høringsnotatet beskrevet de plikter og rettigheter som fastsettes i forordningen, og har samtidig vurdert om det er behov for å gjøre tilpasninger i eksisterende lover eller forskrifter som følge av gjennomføringen i norsk rett.

Forordningen åpner for enkelte nasjonale valg 

Rundskriv:

Informasjon og rådgivning ved salg av livsforsikring med investeringsvalg[Rundskriv 14/2016] 13. juli 2016

Rundskrivet gjelder livsforsikringsforetak, samt pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, inkl Forsikringsagenter. Rundskrivet omhandler de generelle informasjons- og rådgivningspliktene forsikringsforetakene har overfor forsikringstakerne og informasjonsplikten arbeidsgivere (forsikringstakerne) har overfor arbeidstakerne/enkeltmedlemmene. Rundskrivet omhandlet også krav til informasjon og rådgivning til fripoliseinnehavere som vurderer å gå over til fripoliser med investeringsvalg. Rundskrivet oppsummerer og presiserer Finanstilsynets tidligere uttalelser. I forbindelse med tegning av en forsikring og i forsikringsperioden skal forsikringsforetakene vurdere forsikringstakerens forsikrings- og sparebehov, informere om forventet avkastning, risiko og totale kostnader, samt fraråde mot produkter som ikke egner seg for forsikringstakeren. Ved bytte av underliggende investeringer gjelder også visse informasjons- og rådgivningsplikter.  Forsikringsforetakene skal informere forsikringstakerne dersom de mottar returprovisjon mv. Det er forsikringstakerens interesser som skal ivaretas ved valg av verdipapirfond og fondsløsninger. Finanstilsynet har observert at foretak tilbyr lav eller ingen andel indeksfond i investeringsvalgporteføljen. Dersom dette skyldes at indeksfond har lave forvaltningsgebyrer, anser Finanstilsynet dette som kritikkverdig.  Informasjons- og rådgivningsreglene gjelder også når forsikringsprodukt selges på nett. Dersom forsikringstakeren ønsker å bytte til en mer risikofylt investering, vil informasjonsplikten forsterkes.  (Mappet 17.11.16)

Ikraft-tredelse 2016

“Guidelines on complex debt instruments and structured deposits” (26.11.15)

Formål

Å fastlegge kriteriene for en vurdering av i) gjeldsinstrumenter som omfatter en struktur som gjør det vanskelig for kunden å forstå risiko, og ii) strukturerte innlån, som omfatter en struktur, som gjør det vanskelig for kunden å forstå avkastningsrisikoen eller omkostningene ved oppsigelse av produktet før tid. ESMA forventer at retningslinjene vil styrke beskyttelsen av investorer og fremme en høyere grad av felles forståelse og klassifiseringer av "komplekse" eller "ikke-komplekse" finansielle instrumenter eller strukturerte innlån.

Retningslinjer for oppfølging av at informasjon til forbrukere er forståelig (risiko/kostnader)

(Oppdatert 20.2.16)

Ikraft-tredelse 3.1.17

Lov om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven) (20.6.14)

Loven gjelder forvaltning av alternative investeringsfond, dvs kollektiv investering som ikke er et UCITS. 

Unntak: bl.a. pensjonsforetak. Omfatter nasjonale fond etter verdipapirfondloven, hedgefond, aktive eierfond, infrastrukturfond, private equity-fond, eiendomsfond etc. Forvaltere av nasj. fond (inkl spesialfond) reguleres etter den nye loven (tidl. Verdipapirfondloven).

Kapittel 7. Markedsføring av alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle investorer:

§ 7-2. Krav til nøkkelinformasjon

§ 7-3. Krav til god forretningsskikk

§ 7-4.Dokumentasjonsplikt: «Rådgivning og markedsføring knyttet til alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer skal dokumenteres»

Nasjonalt: Ikraft-tredelse 1.7.14

Forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond (26.6.14) (AIF-forskriften)

Kapittel 7. Markedsføring av alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond til ikke-profesjonelle investorer (§§ 7-1 - 7-3): skal gi nøkkelinformasjon før tegning av andeler, inkl presentasjon av avkastning, informasjon om kostnader og gebyrer, risiko- og avkastningsprofil, herunder veiledning og advarsler om risiko knyttet til investering i fondet.

Ikraft-tredelse  01.07.14

Finansrett nr. 77 2019

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2019 foreslo Finansdepartementet at skattytere som har flere aksjesparekontoer (ASK) skal kunne overføre verdipapirer mellom egne kontoer uten beskatning.   

Det ble også foreslått at verdipapirer på ASK skal kunne overføres til den annen ektefelles ASK ved skilsmisse, samt til arvingers ASK i forbindelse med dødsboskifte, uten beskatning.

Stortinget har slutter seg i til forslaget (Innst. 4 L 2018-2019), herunder at de nye reglene trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 2019. Finans Norge, Verdipapirfondenes forening og Verdipapirforetakenes Forbund sendte 27.11.18 et felles brev til Finansdepartementet der det ble bedt om at ikrafttredelsestidspunktet for reglene utsettes til 01.06.19 slik at tilbyderne av aksjesparekonto gis tilstrekkelig tid til å forberede IT-systemer og rutiner for håndtering av flytting av deler av en aksjesparekonto. Som det fremgår ovenfor er anmodningen om utsatt ikrafttredelse ikke tatt til følge. Det ble også tatt til orde for at noe mer utfyllende regler for overføring av verdipapirer mellom aksjesparekontoer bør utarbeides og fastsettes i forskrift før man åpner for delvis flytting.        Mappet 07.02.2019

overgangsordningen for aksjesparekonto (ASK)

Regjeringen har foreslått at overgangsordningen for aksjesparekonto (ASK), der investorer kan flytte sine frie aksjer og aksjefond inn på ASK med skattemessig kontinuitet, utvides med ett år til ut 2019. Forslaget ble vedtatt sammen med Stortingets behandling av statsbudsjettet i desember.

Mappet 07.02.2019

Forskriftsbestemmelser om aksjesparekonto (23.03.2017)

I statsråd 21.6.17 ble det fastsatt at reglene om aksjesparekonto trer i kraft fra 1. september 2017. Finansdepartementet har samtidig fastsatt forskrift om aksjesparekonto, som trer i kraft fra samme tidspunkt. Forskriftsbestemmelser til reglene om aksjesparekonto i skatteloven § 10-21.

Ordningen med aksjesparekonto innebærer at personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto. Innskudd på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer, børsnoterte egenkapitalbevis og aksjefond. Gevinst ved salg av verdipapirer på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med salget, men først når midlene tas ut av kontoen.

Aksjesparekonto kan tilbys av banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond, og disse vil kunne tilby aksjesparekonto fra 1. september 2017. Forskriften inneholder bl.a. følgende temaer: -Hvem som kan tilby aksjesparekonto, -Tilbyders informasjonsplikt, -Avtale om aksjesparekonto, -Kontoføring, -Overføring og oppsigelse av konto

(Mappet 19.4.17)

(Oppdatert 23.6.17) 

Ikraft-tredelse 1.9.17

Forskrift Individuell sparing til pensjon (IPS) (25.10.17)

Den nye ordningen for skattefavorisert individuell sparing til pensjon (ny IPS) vil gjøre det mer gunstig å spare til pensjon. Det gis fradrag i alminnelig inntekt ved innskudd, og uttak skal skattlegges som alminnelig inntekt. Innestående midler i den nye ordningen skal være unntatt fra formuesskatt og løpende inntektsskatt på avkastningen. Det årlige sparebeløpet kan være opptil 40 000 kroner. Det er ikke et tak for samlet sparing i ordningen. Den nye ordningen vil gjelde fra inntektsåret 2017.

Individuell pensjonssparing er et supplement til alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon, som har til formål å kompensere for bortfall av arbeidsinntekt og sikre livsopphold når en ikke lenger har arbeidsinntekt.Utbetaling av pensjon kan tidligst starte ved fylte 62 år. Pensjon må utbetales minst til en fyller 80 år og uansett minst i 10 år. Dette gjelder ikke dersom opptjent pensjonskapital er så liten at en med disse kravene til utbetalingstid vil få en årlig utbetaling som er mindre enn om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Utbetalingstiden kan i slike tilfeller settes ned til det antall år som vil gi en årlig alderspensjon på om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

(Oppdatert 12.8.18)

Ikraft-tredelse 1.11.17

Høring: Egen pensjonskonto (endring i pensjonskontoloven) (21.11.17)

Forslaget åpner for at arbeidstaker kan samle sin pensjonskapital på én pensjonskonto (egen pensjonskonto). Forslaget innebærer at arbeidstakere som er medlemmer i en innskuddspensjons-ordning har rett til å få overført pensjonskapitalbevis til arbeidsgivers innskudds-pensjonsordning. Forslaget innebærer at arbeidsgiver skal dekke administrasjons-kostnader for pensjonskapital-bevisene. Den ansatte dekker selv kostnadene for forvaltning, som i dag. Etter forslaget vil pensjonskapitalbevis overføres automatisk, med mindre den ansatte reserverer seg (passivt samtykke). Departementet har også foreslått å oppheve regelen i innskuddspensjonsloven om at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg opptjent pensjonskapital.

Finans Norge og Verdipapirfondenes forening støtter i all hovedsak forlaget (21.2.18).

(Mappet 12.8.18)

Fire tiltak for bedre velferd for forbrukerne i fondsforvaltningen (2.12.16)

Forbrukerrådet foreslår fire konkrete tiltak til norsk fondsbransje for å bedre forbrukernes situasjon ved fondskjøp:

1. Større pristydelighet på nettsidene. 2. Priser i kroner og øre, ikke bare prosent. 3. Gi kundene kvittering. I dag finnes det ingen lovpålagt plikt for en forvalter til å informere om kostnadene som trekkes, mens du er kunde. Det får du vite hvis du eier aksjer. 4. Produktpakker tilslører pris og hemmer konkurranse. Produktpakkeforskriften er til for å hindre ufordelaktig produktpakking. Bare produktpakker som kan synliggjøre gevinst til sluttbruker er akseptable. Forbrukerrådets henviser til at i november kom dokumentasjon fra EU-kommisjonen som viser at tilgang på informasjon også har en effekt på velferden til oss forbrukere. Får å få dette til må et salg inneholde følgende punkter: 1.Forteller enkelt og forståelig om prisene på produktene og tjenestene 2.Vise fullstendige priser i begynnelsen av kjøpsprosessen. 3.Tydeliggjør nøkkelinformasjonen om produktet.

(Mappet 18.1.17)    

Dom i Lognvik-saken (28. februar 2012 dom HR-2012-436-A) (vs. Storebrand)

Saken: Gjaldt to privatpersoners lånefinansierte kjøp av et sammensatt investeringsprodukt, og om dette helt eller delvis skulle settes til side etter avtaleloven § 36.

Dom: Høyesteretts flertall fant at de opplysninger banken hadde gitt om indeksobligasjonen og elementene i den medførte at et kjøp av andel fremsto som oversiktlig i den forstand at tapspotensialet var tydelig og at det var usikkerhet knyttet til sannsynligheten for avkastning.

Mindretallet fant at avtalen måtte settes til side i medhold av avtaleloven § 36 bl.a. fordi det ikke var opplyst om risiki og avkastningsmulighet godt nok i rådgivningen.

Retts-kraftig 2012

Dom Fokus Bank. Investorer vs. Fokus Bank (20.12.12 dom HR-2012-2382-A)

Saken: Gjaldt krav om heving og erstatning etter kjøp av finansielle produkter (Senior Bank Loans Linked Note). Finanskrisen førte til at verdien falt dramatisk og ble terminert. Utsteder var ING-Bank.

Dom: Banken ble frikjent pga at det var opplyst i informasjonsmaterialet at hele investeringen kunne gå tapt i en ekstrem situasjon. Forutsetningen var at kundene var gjort kjent med termineringsadgangen – hvilket de var – og at informasjonsmaterialet samlet sett satte investorene i stand til selv å forstå at en likviditetskrise i markedet innebar risiko for et slikt utfall.

Retts-kraftig 2012

Dom i Røeggensaken 22.3.13 (vs DNB) HR-2013-642-S 

Saken gjelder gyldigheten av avtaler om kjøp av strukturerte spareprodukter. Røeggen kjøpte i år 2000 to indeksobligasjoner av DNB Bank ASA. Kjøpet var 100% lånefinansiert samme sted. Indeksobligasjonene var ikke rentebærende, men Røeggen skulle ved forfall i 2006 få tilbakebetalt obligasjonsbeløpet pluss eventuell avkastning som var bestemt av utviklingen i nærmere angitte indekser. Ettersom indeksene falt i perioden, fikk Røeggen ingen avkastning.

Høyesterett kom til at avtalene mellom Røeggen og banken var i strid med avtaleloven § 36. Aksjeindeksobligasjonene ble solgt av banken som trygge og gunstige investeringsmuligheter, men banken burde ha advart om at en fortsatt sterk vekst i aksjemarkedet var usikkert. Og banken skulle – ved salg av risikofylte og kompliserte produkter som dette – ha forklart risikoen ved produktene og konsekvensene av lånefinansiering på en måte som var tilpasset ikke-profesjonelle investorer. Når det materialet Røeggen fikk som grunnlag for sin investeringsbeslutning i tillegg ga uriktige opplysninger om forhold av sentral betydning for å vurdere risikoen ved produktene, måtte det samlet føre til tilsidesettelse av avtalene. Feilene ga sammen med bankens ensidige bilde av fortjenestepotensialet et fortegnet bilde av mulighetene for å tjene på investeringen.  Røeggen fikk tilbake sin del av ytelsen.

Lovhenvisninger: Avtaleloven § 36, verdipapirhandelloven 1997 §9-2, finansavtaleloven § 47.

Retts-kraftig 2013

Oslo Tingrett 06.01.2017

Borgarting lagmannsrett 02.06.2017 17-034099ASK-BORG/04

Anket til Høyesterett - besluttet behandet 30. august 2019 

Forbrukerrådet reiste gruppesøksmål på vegne av ca. 180 000 andelseiere i flere DNB-fond. Forbrukerrådet anla søksmålet etter at Finanstilsynet i mars 2015 ga DNB pålegg om å endre forvaltningen av DNB Norge-fondet, med grunn at det ikke var aktivt forvaltet slik banken hevdet. DNB var uenig i dette, men valgte å gå vedtaket i møte ved å øke graden av aktiv forvaltning i fondet og sette ned forvaltningshonoraret fra 1,8 prosent til 1,4 prosent. Søksmålet førte ikke fram i tingretten og Forbrukerrådet har anket dommen. Forbrukerrådet fikk medhold i lagmannsretten og saken er anket til Høyesterett. 

Gruppesøksmålet dreide seg om DNB Asset Management AS tok seg betalt for forvaltningstjenester som ikke ble levert. Kravet var på totalt på 690 millioner kroner. Kravet fra Forbrukerrådet er basert på en forutsetning om at ingen av andelseierne fikk den tjenesten de betalte for. 

Forbrukerrådet fikk medold i Høyesterett HR-2020-475-A, (sak nr. 19-103417SIV-HRET)

(Mappet 11.9.18) (oppdatert 04.10.2019) (oppdatert 04.06.2021)

rettskraftig  

Tilsyn DNB Asset Management AS (brev 2. mars 2015):

Forvaltning av aksjefond - pålegg om retting

Tilsyn av forvaltningen av Verdipapirfondet DNB Norge.

Kritikk for å ta betalt som om fondet er et aktivt fond, mens Finanstilsynet mener det ble forvaltet som et indeksfond. Finanstilsynet fattet vedtak om pålegg om retting.

DNB uenig, men har endret forvaltningsteamet, økt risikotagningen og kuttet i honorarer.

2015

Tematilsyn: Aktiv forvaltning av aksjefond (21.05.2015)

Formål: undersøke om fond som markedsføres og prises som aktivt forvaltede fond faktisk forvaltes aktivt, eller om de i realiteten ligger tett opp til referanseindeksen.

Finanstilsynet avdekket at enkelte verdipapirfond er forvaltet nært referanseindeksen, mens fondene er tilbudt og priset som aktivt forvaltede fond: I tillegg til pålegget til DNB, fikk Nordea Funds Ltd kritikk for forvaltningen av Verdipapirfondet Nordea Avkastning (brev 19. mai 2015).

Ingen andre selskaper fikk anmerkning.

2015

Tilbakekallelse av tillatelser til å yte investeringstjenester for TrendTech AS (10.3.16).

Finanstilsynet har fattet vedtak om tilbakekalling av TrendTech AS tillatelser til å yte investeringstjenester. Foretakets virksomhet utgjøres av: megleravdeling som driver med ordreformidling (aksjer og CFDer)+ avd.  med aktiv forvaltning av kundeporteføljer + analyseavdeling (utarbeider investeringsanbefalinger som presenteres til meglerkundene) samt utvikler modeller som gir kjøps- og salgssignaler for forvaltningsmandatene, separat fra investeringsanbefalingene. Megleravdelingen skal utelukkende yte ordreformidling. Dersom kunden på grunnlag av meglerens presentasjon av case inngir en ordre, videreformidles denne ordren gjennom en elektronisk handelsplattform.

Finanstilsynet: Megler er gjennomgående pådriver for transaksjonene. Flertallet av kundene fremstår som passive, og mange av dem følger nærmest meglers forslag. I praksis er megler overveiende den førende part når det gjelder både valg av case og timing for inngang og utgang. Megler gir rådgivning «utenfor case». Foretaket har hatt egeninteresse i dette, mot kundens interesser. Finanstilsynet uttaler prinsipielt at forretningsmodeller som er basert på ordreformidling, men hvor foretaket er pådriveren for kundenes handler og foretakets aktivitet ligger tett opp mot investeringsrådgiving, fordrer andre krav til ivaretagelse av kundenes interesser etter kravet til god forretningsskikk enn tradisjonell ordreformidling.

(Mappet 18.4.16)

2016

Tilbakekallelse av tillatelser til å yte investeringstjenester for Nordic Securities AS (09.1.17)

Foretakets virksomhet omfatter rådgivning og ordreformidling innen finansielle differansekontrakter (CFD) og børsnoterte aksjer, rådgivning og ordreutførelse innen unoterte aksjer, rådgivning og salg av warrants, rådgivning og salg av fond, samt strategisk/finansiell rådgivning og tilrettelegging hovedsakelig knyttet til egenkapitalemisjoner. Finanstilsynets vurdering at Foretaket alvorlig og systematisk har overtrådt verdipapirhandellovens bestemmelser om god forretningsskikk, egnethetstest for mange kunder har vært svært mangelfull og dermed i strid med god forretningsskikk, Foretakets befatning med salg av TNG-aksjer utgjør et grovt misbruk av kundenes tillit, foretaket har ivaretatt Gründernes og Nordic-konsernets interesser på bekostning av kundenes og dermed ignorert sin plikt til å påse at kundenes interesser ivaretas på beste måte. Foretaket har unnlatt å gi relevante opplysninger, herunder hensiktsmessig veiledning og advarsel om risiko, og å sørge for at all informasjon er korrekt, klar og ikke villedende. Foretaket har i tillegg overfor mange kunder gitt investeringsråd om kjøp av TNG-aksjer uten å vurdere om disse investeringene er egnet for kunden. Finanstilsynet legger på generelt grunnlag til at det gjennomgående vil være svært krevende for et verdipapirforetak å yte investeringstjenester, i forbindelse med salg til ikke-profesjonelle av unoterte finansielle instrumenter utstedt av foretaket selv eller dets tilknyttede selskaper, uten å komme i konflikt med verdipapirhandellovens bestemmelser om god forretningsskikk og interessekonflikter. . (Mappet 18.1.17) (Oppdatert 4.7.17)

Finansdepartementet besluttet 23. februar 2017 at iverksettelsen av vedtaket utsettes til 18. mai 2017, mens Finansdepartementet behandler foretakets klage. Departementet avslo klagen 1.7.17, og Nordic Securities har frist fram til 15.9.17 med å avvikle.

Fripoliser med investeringsvalg – endelige merknader etter tilsyn i Storebrand Livsforsikring (3.3.16)

Finanstilsynet påpeker generell at informasjonskravene i foretakspensjonsloven med forskrifter skal sikre at fripoliseinnehaveren fatter sin beslutning om å konvertere på et saklig og velinformert grunnlag. Finanstilsynet anser at Storebrand Liv i sine prognoser for forventet utbetaling fra fripoliser med investeringsvalg i perioden 4. kvartal 2014 og 1. kvartal 2015 har lagt til grunn avkastningsforutsetninger som er urimelig høye. Det er av den grunn betydelig tvil om selskapet har overholdt opplysningsplikten ("frarådningsplikten") i foretakspensjonsloven 4-7a sjette ledd første punktum. Finanstilsynet tar til etterretning at avkastningsforutsetningene er endret, og det forutsettes at selskapet framover regelmessig vurderer i lys av markedsutviklingen.

Når gjelder rutiner for fraråding for øvrig, tar Finanstilsynet til etterretning at foretaket har rettet opp svakheter i IT-systemet som har medført at det feilaktig ikke er gitt frarådning for enkelte kunder med få år til pensjonsalder, og kontaktet kunder som er berørt av denne feilen. Finanstilsynet påpeker at kravene som stilles til eksempler i forskrift til foretakspensjonsloven 6- I,ikke er tilstrekkelig ivaretatt i tilbudsbrevet til kundene.

(Mappet 18.4.16)

2016

Tilleggsprod til BSU: Boligsparing for ungdom (BSU2)

Endre vilkårene: ingen bruddgebyr pga innelåsing. Ulovlig i hht Finansavtaleloven.

Ref Rundskriv 5/15 fra Finans Norge ( 7.5.15: BSU2): Oppfordrer til at Ombudets henvendelse følges.

2015

Merknader - endelig rapport etter stedlig tilsyn hos DNB Bank ASA Personmarked (13.4.18)

Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn hos DNB Bank ASA (DNB), Personmarked (PM), den 13. mars 2017. Tilsynet var avgrenset til forretningsområdets verdipapirvirksomhet. Finanstilsynet vurderte PMs rutiner for salg av spareprodukter og PMs rådgivningsverktøy DNB Råd. DNB Råd er et verktøy som skal sørge for at rådgiver innhenter nødvendig informasjon om kunden og fungerer som en støtte i rådgivningsprosessen og dialogen med kunden. Informasjon innhentet gjennom denne rådgivningsprosessen munner ut i en anbefalt Kundeplan som i etterkant gis/sendes kunden og som skal dokumentere den rådgivningen som er ytt.

DNB opplyser i sitt svar til Finanstilsynet at de har etablert nye rutiner slik at: alle salg som skjer gjennom personlig kontakt med kunden skal gjennomføres og dokumenteres som investeringsrådgivning, og bemerker at "På denne måten slipper rådgiveren å forholde seg til uklare grenser mellom investeringstjenestene ordreformidling og investerings-rådgivning", det alltid skal innhentes fullstendige opplysninger om kundens gjeldssituasjon i alle rådgivningssamtaler", tettere lederoppfølging i PM, innføring av karaktersetting på kundeplaner, oppbemanning av Kvalitet Sparing med ett årsverk samt opplæringstiltak for å heve kompetansen hos PMs rådgivere.  Finanstilsynet har også kommentarer knyttet til: Salg av produkter for pensjonssparing på fonds og forsikringsplattform, PMs compliancefunksjon (burde kommet med forslag til risikoreduserende tiltak som bl.a. opplæringstiltak for å sikre medarbeidernes etterlevelse av lover/forskrifter/retningslinjer/rutiner i bedriften.  (Mappet 13.8.18)

2018

Ved lov 21.06.19 nr. 41 er det gjort en rekke endringer i verdipapirhandelloven. Lovendringene er i samsvar med departementets lovforslag fremmet 10.04.19 i Prop. 96 LS (2018-2019) og regulerer I) atferdsregler/markedsmisbruk, II) prospekter for verdipapirer, samt III) tilsynsvirkemidler og sanksjoner ved overtredelse av verdipapirhandelloven

Finansrett 79 2019

Alt vesentlig har departementet fulgt opp lovutvalgets innstilling, med unntak av noen elementer knyttet til gjennomføring av MAR. Sistnevnte gjelder behandling av innside-informasjon etter ordreinnlegg, se proposisjonen pkt. 6.4.5.5. Forslaget til endringer i reglene om markedsmisbruk bygger på Verdipapirlov-utvalgets tredje utredning NOU 2017: 14 Nye regler om markedsmisbruk – sanksjoner og straff, se Finansrett nr. 72 pkt. 40-41. Utredningen foreslår regler som gjennomfører forordning (EU) nr. 596/2014 om markedsmisbruk (MAR). Reglene om prospekt for verdipapirer bygger på Verdipapirlovutvalgets femte utredning NOU 2018: 10 Gjennomføring av prospektforordningen og fastsettelse av regler for nasjonale prospekter. Utredningen er omtalt i Finansrett nr. 76 pkt. 31-33. Forslagene her gjennomfører forordning (EU) 2017/1129 («prospektforordningen») og regler om nasjonale prospekter.

Forslaget til endringer i reglene om tilsyn og sanksjoner bygger også hovedsakelig på Verdipapirlovutvalgets tredje utredning NOU 2017: 14, jf. Finansrett nr. 72 pkt. 40, samt enkeltelementer i utvalgets øvrige utredninger. Reglene har et bredt nedslagsfelt. Det foreslås her bl.a. at overtredelsesgebyr skal kunne ilegges fysiske personer «som er tilknyttet foretaket» herunder for medvirkning.   

                                                                                                                                                                           Mappet 11.10.2019

 Lovendringene har delvis trådt i kraft. Endringene som relaterer seg til prospektforordningen vil tre i kraft 21.07.19, samtidig som i EU. Ettersom MAR ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, kan ikke endringene som gjennomfører MAR, tre i kraft ennå. I departementets omtale av lovendringen legges til grunn at hele loven tidligst trer i kraft i 2020

I Finanstilsynets undersøkelse om gjennomføringen av MiFID II

Finansrett 79 2019 

Finanstilsynet har våren 2019 gjennomført en undersøkelse mot alle 94 norske verdipapirforetak og 17 filialer om etterlevelsen av MiFID II. Tilsynet ga på sitt halvårlige verdipapirseminar 14.06.19 noen kommentarer til undersøkelsen.  Undersøkelsen var knyttet til de nye reglene om i) produkthåndtering, ii) uavhengig investeringsrådgivning og iii) kompetansekrav for ansatte, se pkt. 38-39. Tilsynet varslet at de vil gi en oppsummering og presisering av undersøkelsen. Enkelte enkeltforetak vil også følges opp individuelt, bl.a. med tilsyn.

I Finanstilsynets undersøkelse om gjennomføringen av MiFID II ble det også vurdert etterlevelsen av de nye kompetansekravene for ansatte.

Finansrett 79 2019 

Verdipapirhandelloven §10-14 første ledd stiller forsterkede krav for ansatte som arbeider med investeringsrådgivning eller gir informasjon til kunder om finansielle instrumenter eller verdipapirforetakets tjenester. Etter bestemmelsen skal disse inneha kunnskap og kompetanse som kreves for å sikre at foretakets virksomhet oppfyller krav til god forretningsskikk og øvrige regler om investorbeskyttelse i MiFID II-regelverket. Etter verdipapirforskriften § 10-6 kan Finanstilsynet gi utfyllende bestemmelser, men slik forskrift er ennå ikke gitt. Derimot har ESMA gitt retningslinjer (av 03.01.17). 

I et seminar avholdt 14.06.19 bemerket tilsynet at det kan være behov for å gi nærmere veiledning om virkeområdet, minimumskrav til relevant erfaring og interne retningslinjer/instrukser for kompetansekravene. Ikke minst gjelder dette kravene for ansatte som kun gir informasjon om finansielle instrumenter og som ikke yter investeringsrådgivning. Sistnevnte kategori er ny med MiFID II og ifølge tilsynet vil dette typisk kunne omfatte corporatemedarbeidere, analytikere og børsmeglere som har kundekontakt, samt andre informasjonsgivere i foretaket (møtebookere, traineer mv.). Tilsynet understreket at det stilles krav til både kunnskap (hensiktsmessige kvalifikasjoner) og kompetanse (hensiktsmessig erfaring). Kravene er nærmere utbrodert i ESMAs retningslinjer (pkt. II). Finanstilsynet forventer at foretak har instrukser som beskriver hvordan kravene følges opp, bl.a. minimumskrav, opplæring, årlig oppdatering og vurdering av kravene, samt compliancefunksjonens ansvar for etterlevelse.                  Mappet 11.10.2019

det kan være behov for å gi nærmere veiledning om virkeområdet, minimumskrav til relevant erfaring og interne retningslinjer/instrukser for kompetansekravene.

Finanstilsynet publiserte 04.06.2019 et rundskriv om definisjonen av alternative investeringsfond (AIF) og prosjektfinansieringsselskaper. Rundskrivet gjelder for verdipapirforetak og forvaltere av alternative investeringsfond.

Rundskriv 9/2019 

Finansrett 79 2019 

Lov 20.06.2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond (AIF-loven) trådte i kraft 01.07.14. Samtidig trådte også en forskrift 26.06.14 nr. 877 med utfyllende bestemmelser i kraft. Loven og forskriften gjennomfører Norges fremtidige forpliktelser i henhold til AIFM-direktivet (Alternative Investment Fund Managers Directive). Etter AIF-loven § 1-2 bokstav a) er alternative investeringsfond en innretning for kollektiv investering som ikke er et verdipapirfond og som innhenter kapital fra et antall investorer med sikte på å investere kapitalen i henhold til en definert investeringsstrategi til fordel for investorene. Ettersom definisjonen av et alternativt investerings-fond er vid, har det vært uklart om når et prosjekt-finansieringsselskap/syndikat skal anses som et alternativt investeringsfond eller ikke. Dersom det skal klassifiseres som et alternativt investeringsfond, skal det etter AIF-loven § 2-1 forvaltes av en forvalter som innehar nødvendige tillatelse, og dersom det skal markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, kreves det etter AIF-loven § 7-1 særskilt tillatelse fra Finanstilsynet.

I rundskrivet utdypes hva som regnes som et alternativt investeringsfond, og hva tilsynet vil legge vekt på i sin tilsynspraksis. Det presiseres at selv om rundskrivet gjelder klassifisering av såkalte prosjektfinansieringsselskaper, syndikater og lignende strukturer, vil vurderingene ha overføringsverdi til andre investeringsstrukturer, f.eks. folkefinansiering.                        Mappet 11.10.2019 

Finanstilsynet brev 17.12.2019 

Endret verdipapirhandellov og verdipapirforskrift trådte i kraft 1. januar 2019.

Finanstilsynet har gjennomført en undersøkelse av samtlige norske verdipapirforetaks og filialer av utenlandske verdipapirforetaks etterlevelse på tre utvalgte områder i det nye regelverket: produktstyring, vurdering av uavhengig og ikke-uavhengig investeringsrådgivning og kompetansekrav for ansatte.

Undersøkelsen har avdekket områder hvor flere foretak/filialer ser ut til å ha feiltolket eller oversett kravene i det nye regelverket. 

                                                                                                                                                                                     Mappet 19.12.2019

Etterlevelse av MiFID II -  kompetansekrav for ansatte 

Rettslig grunnlag: − Vphl. § 10-14 − ESMA Guidelines for the assessment of knowledge and competence (ESMA71-1154262120-153 EN (rev))

Brev fra Finanstilsynet datert 17.12.2019

Hvem kompetansekravene omfatter: Kompetansekravene omfatter både personer som yter investeringsrådgivning og personer som gir informasjon om finansielle instrumenter, investeringstjenester eller tilknyttede tjenester, jf. vphl. § 10-14 (1).

Minimumskrav til relevant erfaring: Det stilles krav både til kunnskap (hensiktsmessige kvalifikasjoner) og kompetanse (hensiktsmessig erfaring), jf. ESMA Guidelines pkt. II bokstav f. Med hensiktsmessige kvalifikasjoner menes utdannelse, test eller kurs som tilfredsstiller de krav som fremkommer av retningslinjene, jf. ESMA Guidelines pkt. II bokstav g. Med hensiktsmessig erfaring menes erfaring opparbeidet ved fulltidsarbeid knyttet til ytelse av de relevante tjenestene i minimum 6 måneder, jf. ESMA Guidelines pkt. II bokstav h.

 Ansatte som ikke tilfredsstiller kravene til kunnskap og kompetanse kan kun yte investeringsrådgivning eller gi informasjon om produkter og tjenester under tilsyn av en medarbeider som tilfredsstiller kravene. Som ledd i dette skal det være tilsyn med den ansatte i kundemøter og ved annen kommunikasjon med kunder, jf. ESMA Guidelines pkt. V.IV bokstav d og e. 

Instrukser for kompetansekrav: Flere foretak har manglende eller mangelfulle instrukser. Finanstilsynet forventer at foretak har instrukser som minimum beskriver: Minimumskrav til kunnskap og kompetanse, Opplegg for intern opplæring for å sikre oppfyllelse av minimumskravene, Opplegg for at ansatte som ikke tilfredsstiller kravene kun gir investeringsråd eller informasjon under tilsyn av kvalifisert medarbeider, Opplegg for regelmessige (minst årlig) interne eller eksterne revurderinger av ansattes kunnskap og kompetanse, Compliancefunksjonens ansvar for kontroll av etterlevelse av kompetansekravene            Mappet 19.12.2019

Finanstilsynet gjennomførte høsten 2018 et tematilsyn om etterlevelsen av kravene til gjennomføring av egnethetstester ved markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer.

Undersøkelsen omfattet kundedokumentasjon fra tre forvaltere av alternative investeringsfond (AIF-forvaltere). En oppsummering av undersøkelsen og presisering av kravene ble publisert på Finanstilsynets nettsider 14.10.19. Her ble også de enkelte merknadsbrev publisert.

Finansrett 81, 2019 

Undersøkelsen avdekket bl.a. manglende eller ufullstendig dokumentasjon av egnethetsvurderinger. Der det forelå dokumentasjon, ga denne inntrykk av at det ikke var foretatt noen konkret vurdering av plasseringens egnethet. Finanstilsynet mente videre at egnethetsvurderingene la for stor vekt på kundens finansielle stilling, mens momenter som kunnskap og investeringserfaring ikke fikk tilstrekkelig betydning. Der AIF-forvalterne benyttet seg av eksterne distributører, var oppfølgingen av disse til dels svak. 

Finanstilsynet skriver i sin oppsummering at foretakenes dokumentasjon av egnethetstestingen er av varierende kvalitet, og må forbedres. Det presiseres at det må foretas en reell egnethetsvurdering, som må være basert på en riktig kartlegging av kundene og god kunnskap om det aktuelle fondet og markedsforholdene.

I oppsummeringen presiserer Finanstilsynet at alternative investeringsfond kan være kompliserte produkter med høy risiko og at de ofte har en komplisert kostnadsstruktur som kan være vanskelig å forstå. Etter Finanstilsynets oppfatning vil investeringer i alternative investeringsfond for mange ikke-profesjonelle investorer ikke oppfylle egnethetsvilkårene, og de skal da heller ikke ledes til å kjøpe disse.                                                                                                                                                                    Mappet 20.12.2019

Finansdepartementet sendte 27.06.2019 på høring et forslag om nye krav til lydopptak for forvaltere av alternative investeringsfond (AIF-forvaltere) og forvaltningsselskap for verdipapirfond ved ytelse av investeringstjenester. Høringsfristen var 01.10.19.

Finans Norge avga 30.09.19 høringsuttalelse.

Finansrett 80, 2019

Mens verdipapirhandelloven (vphl) § 9-17 pålegger verdipapirforetak og kredittinstitusjoner som yter investeringstjenester å foreta lydopptak og lagre annen elektronisk kommunikasjon som innebærer eller er ment å lede til ytelse av investeringstjenester eller investeringsvirksomhet, gjelder det ikke tilsvarende dokumentasjonskrav for fondsforvaltningsselskap eller AIF-foretak med tillatelse til å yte investeringstjenester. I praksis vil det si aktiv forvaltning og investeringsrådgivning. Finanstilsynet foreslår derfor at det i AIF-forskriften og verdipapirfondforskriften tas inn bestemmelse om at vphl. § 9-17 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelser skal gjelde så langt de passer. Dette begrunnes med at en utvidet plikt til lydopptak og dokumentasjon vil bidra til å øke både foretakets og Finanstilsynets effektivitet i kontroll av selskapet, og derved bidra til økt investorbeskyttelse og styrking av aktørenes tillit til verdipapirmarkedet. Forslaget begrunnes også i hensynet til at lik regulering av lydopptaksregler for verdipapirforetak og fondsforvaltningsselskap kan forhindre regelverksarbitrasje og uheldig konkurransevridning mellom de ulike foretakstypene.

Finans Norge støtter ikke forslaget på høring.  Forslaget kan medføre store praktiske, kostnads- og personvernmessige konsekvenser, noe som kan begrense tilbudet av finansielle tjenester slik at kundene ikke blir tilbudt de nødvendige råd og anbefalinger. Finans Norge tar derfor i høringsuttalelsen til orde for at det bør gjøres en særskilt vurdering av om det er reelt behov for en strengere norsk regulering utover det som allerede følger av EU-reglene. Samtidig bør lovgiver foreta en helhetlig gjennomgang av problemstillingene relatert til lydopptak og kravet om sletting av overskuddsinformasjon.                                                                   Mappet 17012020                                                                                                

Høringsfristen var 01.10.19.

Høyesterett 

HR-2020-475-A, (sak nr. 19-103417SIV-HRET) Anke over Borgarting lagmannsretts dom 8. mai 2019

Gruppesøksmål med krav om prisavslag for mangelfull forvaltning av aksjefond

Høyesterett forkastet anken fra DNB Asset Management AS i sak mot Forbrukerrådet på vegne av 180 000 andelseiere i tre aksjefond.

Andelseierne krevde prisavslag i forvaltningshonoraret fordi DNBs forvaltning av fondene ikke hadde vært tilstrekkelig aktiv og dermed mangelfull.

Høyesterett kom etter en konkret tolkning av fondsvedtektene og øvrig investorinformasjon til at forvaltningen av fondene ikke hadde vært i samsvar med den inngåtte avtalen med andelseierne. Fondene var ikke forvaltet slik at andelseierne hadde fått den finansielle risikoeksponeringen – og dermed muligheten for meravkastning ut over fondenes referanseindeks – som de hadde betalt for.

Høyesterett fant videre at vilkårene for prisavslag var oppfylt, selv om det ikke var mulig å påvise en markedspris for den mangelfulle ytelsen. Prisavslaget ble skjønnsmessig satt til 0,8 prosent av det enkelte gruppemedlems fondsandel.

Dommen har betydning for tolkningen av avtaler om fondsforvaltning mellom finansforetak og ikke-profesjonelle investorer.

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) ber om synspunkter på utfyllende regler om grensekryssende distribusjon og markedsføring av fond.

Kilde: Finanstilsynet

De utfyllende reglene er fastsatt med hjemmel i forordning (EU) 2019/1156. Forordningen er ikke inntatt i norsk rett. Forordningen anses å være EØS-relevant, og forventes å bli innlemmet i EØS-avtalen. Forordningen bør leses i sammenheng med direktiv (EU) 2019/1160.

De utfyllende reglene angår nye forpliktelser til nasjonale tilsynsmyndigheter, men antas også å være av interesse for forvaltere av verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond, distributører av fondsprodukter og investorer. Det vil i utgangspunktet ikke gjennomføres ny høring når regelverket skal tas inn i norsk rett.

Høringsfrist 30. juni 2020                                                                                                                                 Mappet 17.04.2020

Endringer i verdipapirforskriften - tilknyttede agenter - forskrift av 29. juni 2007 nr 876 til verdipapirhandelloven 

Kilde: Finanstilsynet 

Endringene innebærer opphevelse av begrensningen i verdipapirforetaks adgang til å benytte tilknyttede agenter basert på antallet ansatte, og en utvidelse av personkretsen for egnethetskravene for tilknyttede agenter.

Forskriftsendringene trer i kraft straks. For allerede registrerte agenter gjelder utvidelsen av personkretsen for gjeldende egnethetskrav fra 1. juli 2020.                                                                                                                                                       Mappet 17.04.2020

Finanstilsynet gjennomførte nylig en undersøkelse om verdipapirforetakenes etterlevelse av kravene som stilles for å motta og beholde vederlag fra andre enn kunden (returprovisjon). Undersøkelsen viste at verdipapirforetakene i liten grad hadde innrettet seg etter de regler om returprovisjon som trådte i kraft 1. januar 2018.

Kilde: Finanstilsynet

En betydelig del av verdipapirforetakenes returprovisjoner har kommet fra forvaltningsselskaper som betaling for distribusjon av verdipapirfond. I den utstrekning returprovisjonen ikke overføres til verdipapirforetakets kunder (andelseierne), forventer Finanstilsynet en reduksjon av forvaltningsselskapenes betalinger for distribusjon. Forvaltningsselskapene må påse at reduserte kostnader til distribusjon kommer andelseierne til gode.

Finanstilsynet har derfor i likelydende brev understreket foretakenes plikt til å ivareta andelseiernes interesser ved å sørge for at verdipapirfond ikke påføres unødige kostnader. Ved en reduksjon eller et bortfall av kostnader knyttet til distribusjon, vil kravet til å ivareta andelseiernes beste interesser i utgangspunktet innebære at de aktuelle fondene belastes med lavere forvaltningsgodtgjørelse.

                                                                                                                                                                                  Mappet 17.04.2020

Høyesterett avsa 27.02.20 dom i sak mellom DNB og Forbrukerrådet. Saken gjaldt gruppesøksmål anlagt av Forbrukerrådet med krav om prisavslag på vegne av rundt 180 000 andelseiere i tre aksjefond i perioden 2010-2014. 

Finansrett nr. 82  

Høyesterett kom til at forvaltningen av fondene hadde vært i strid med avtalen med andelseierne, og at dette var en mangel som ga andelseierne rett til prisavslag i forvaltningshonoraret. I dommen opprettholdes lagmannsrettens dom der DNB ble dømt til å betale hvert gruppemedlem 0,8 prosent av vedkommendes andel per år i den aktuelle søksmålsperioden samt dekning av tapt faktisk avkastning ved urettmessig belastning av dette beløpet.

Høyesterett har i dommen lagt til grunn at avtalen mellom DNB og andelseierne innebar at DNB hadde påtatt seg en forpliktelse til å levere en forvaltning der «fondets sammensetning over tid avvek i ikke ubetydelig grad fra referanseindeksen». Ifølge Høyesterett var forvaltningen lagt tett på referanseverdiindeksen og fondene skilte seg ut ved sin svært lave aktivitetsgrad i forhold til andre aktivt forvaltede fond. Samtidig mente de at det årlige forvaltningshonoraret oversteg tilsvarende honorar for indeksfond. Etter Høyesteretts vurdering var den forvaltningen DNB leverte i søksmåls-perioden ikke i samsvar med de forpliktelsene som fulgte av avtalen med andelseierne, og graden av aktiv forvaltning var markant lavere enn andelseierne hadde grunn til å forvente ut fra den investorinformasjonen som var gitt. Dette utgjorde en mangel og vilkårene for prisavslag var oppfylt.

Finanstilsynet publiserte 10.03.20 en oppdatert veiledning til søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester og drive investeringstjenestevirksomhet. 

Finansrett nr. 82 

Finanstilsynet publiserte 10.03.20 en oppdatert veiledning til søknad om tillatelse til å yte investeringstjenester og drive investeringstjenestevirksomhet. I veiledningen gis informasjon om hvilke krav som stilles for å få konsesjon, og hva slags dokumentasjon som skal følge søknaden.

Veiledningen inneholder en oppdatert henvisning til regelverk, veiledninger og rundskriv. Videre er det en oversikt over hvilke interne rutiner som foretaket må utarbeide og som skal vedlegges søknaden.                                              Mappet 17.04.2020

Finanstilsynets underøkelse om returprovisjon 

Kilde: Finansrett nr. 83 

Finanstilsynet har som en del av gjennomføringen av MiFID II, undersøkt etterlevelsen av de nye reglene om returprovisjoner i verdipapirhandelloven og -forskriften. I et brev 21.01.19  konkluderte tilsynet med at foretakene som mottar og beholder returprovisjon i liten grad følger de nye reglene, se Finansrett nr. 82 pkt. 25. Finanstilsynet understreket at de ser svært alvorlig på den manglende etterlevelsen og varsler oppfølging av saken. Alle banker og verdipapirforetak som mottar returprovisjon skal derfor innen midten av juni besvare et spørreskjema med detaljerte spørsmål knyttet til hvordan bankene nå har innrettet seg. Tilsynet vil deretter følge opp implementeringen bilateralt gjennom tilsynsvirksomheten.

Etter verdipapirhandelloven § 10-12 første ledd kan ikke et verdipapirforetak motta vederlag fra andre enn kunden (typisk returprovisjoner) - med mindre vederlaget er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden. I tillegg må ikke vederlaget svekke foretakets evne til å opptre ærlig, redelig og profesjonelt i samsvar med kundens beste interesser. I praksis innebærer dette at kunden gis tilgang på såkalte kvalitetsforbedrende tjenester som tilbys av verdipapirforetaket eller banken. I verdipapirforskriften §§ 10-1 flg. er det tatt inn noen eksempler på typer av tjenester som kan anses som kvalitetsforberedende. Finanstilsynet understreker i ovennevnte brev at innholdet i den kvalitetsforbedrende tjenesten skal være tilpasset den enkelte kundes behov og gi kunden en merverdi som står i forhold til vederlaget (forholdsmessig) som foretaket har mottatt i returprovisjon. Foretaket skal dokumentere dette ift. det enkelte kundeforhold. Dette innebærer ikke at man må foreta en konkret vurdering ift. den enkelte kunde, men at kundene deles inn i relevante kategorier og tilbys tjenester som er tilpasset kunden. Finans Norge er i dialog med Finanstilsynet om forståelsen av kravene.  Mappet 05.08.2020

Finansdepartementet fastsatte 06.04.20 enkelte endringer i verdipapirforskriften om krav til verdipapirforetaks tilknyttede agenter. 

Kilde: Finansrett nr. 83 

Endringene bygger på et høringsforslag utarbeidet av Finanstilsynet om ytterligere begrensninger i verdipapirforetaks bruk av tilknyttede agenter. Forskriftsendringen innebærer at egnethetskravet i verdipapirforskriften § 10-9 utvides fra kun å omfatte daglig leder eller den faktisk leder hos en tilknyttet agent til et verdipapirforetak, til også å omfatte styremedlemmer og personer med betydelig eierandel i agentforetaket.

Forskriftsendringene trådte i kraft 06.04.20. For allerede registrerte agenter gjelder utvidelsen av personkretsen for gjeldende egnethetskrav fra 01.07.20.

Det europeiske verdipapirtilsynet, ESMA, iverksatte 31.03.20 en høring om utfyllende regler for grensekryssende distribusjon og markedsføring av fond.

Kilde: Finansrett nr. 83 

De utfyllende reglene er fastsatt med hjemmel i forordning (EU) 2019/1156 om lettere distribusjon av kollektive investeringsfond på tvers av grensene. EU-forordningen, som inngår i arbeidet med en europeisk kapitalmarkedsunion, har til formål å fremme en mer helhetlig praktisering av grensekryssende distribusjon og markedsføring av fond. Denne forordningen er ikke inntatt i norsk rett. Den anses imidlertid å være EØS-relevant, og forventes å bli innlemmet i EØS-avtalen.

ESMAs forslag til teknisk standard (kommisjonsforordning) gir utfyllende regler som pålegger nasjonale tilsynsmyndigheter nye krav om offentliggjøring av nasjonale bestemmelser om markedsføring og om avgifter og gebyrer for bestemte typer fond. Forpliktelsene er rettet mot de nasjonale tilsynsmyndigheter, men antas også å være av interesse for forvaltere av verdipapirfond, forvaltere av alternative investeringsfond, distributører av fondsprodukter og investorer. Ifølge Finanstilsynet vil det i utgangspunktet ikke gjennomføres ny høring når regelverket skal tas inn i norsk rett.                                                                                                          Mappet 05.08.2020

Høringsfristen er 30. juni 2020.

Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 596/2014 av 16. april 2014 om markedsmisbruk (markedsmisbruksforordningen) og om oppheving av europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/6/EF og kommisjonsdirektiv 2003/124/EF, 2003/125/EF og 2004/72/EF

Kilde: Europalov

EUs reviderte markedsmisbruksforordning fra 2014 erstatter tidligere regler om markedsmisbruk i tilknytning til finansielle instrumenter tatt opp til handel på regulerte markeder, og utvider virkeområdet for regelverket til å omfatte flere handelsplasser og instrumenter. Regelverket omfatter blant annet bestemmelser om innsidehandel, markedsmanipulasjon, ulovlig spredning av innsideinformasjon, føring av innsidelister og primærinnsideres meldeplikt. EØS-komiteen vedtok i oktober 2019 å innlemme EU-forordningen i EØS-avtalen. Beslutningen krevde parlamentsbehandling i Liechtenstein og Island, som nå er fullført. Den trer derfor i kraft 1. januar 2021, sammen med EØS-komitbeslutning nr. 306/2019, som omfatter 16 tilknyttede rettsakter.                                                 mappet 07.12.2020

Finansdepartementet kunngjorde 27.11.20 at markedsmisbruksforordningen - forordning (EU)  nr. 596/2014 om markedsmisbruk (MAR) med tilhørende regelverk - trer i kraft i norsk rett 01.03.21.

Kilde: Finansrett nr 85 2020

MAR erstatter tidligere regler om markedsmisbruk i tilknytning til finansielle instrumenter tatt opp til handel på regulerte markeder, og utvider virkeområdet for regelverket til å omfatte flere handelsplasser og instrumenter. Regelverket omfatter blant annet bestemmelser om innsidehandel, markedsmanipulasjon, ulovlig spredning av innsideinformasjon, føring av innsidelister og primærinnsideres meldeplikt.

                                                                                                                                                             Mappet 29.01.2021

Trer i kraft 01.03.2021

Finanstilsynet har i en pressemelding 29.10.20 kommentert tilbakemeldingene fra den bilaterale oppfølgingen av verdipapirforetakene og bankenes gjennomføring av de nye MiFID II-reglene om returprovisjoner. 

Kilde: Finansrett 85 2020

Tilsynets undersøkelse viser at de fleste verdipapirforetak og banker nå har lagt om distribusjonsmodellene slik at de ikke lenger mottar returprovisjon, herunder de fleste banker. I tillegg kommenterer tilsynet overgangsperioden ved overgang til nye systemer, samt enkelte aktørers planer om en ny modell med såkalt plattformavgift. 

Arbeidet har bakgrunn i verdipapirhandelloven § 10-12 første ledd mv. Reglene forbyr verdipapirforetak å motta vederlag fra andre enn kunden (typisk returprovisjoner) - med mindre vederlaget er egnet til å forbedre kvaliteten på tjenesten til kunden. I praksis innebærer dette at kunden som en kompensasjon for returprovisjonen gis tilgang på såkalte kvalitetsforbedrende tjenester som tilbys av verdipapirforetaket eller banken. I verdipapirforskriften §§ 10-1 flg. er det tatt inn noen eksempler på typer av tjenester som kan anses som kvalitetsforberedende. Finanstilsynet understreket i ovennevnte brev at innholdet i den kvalitetsforbedrende tjenesten skal være tilpasset den enkelte kundes behov og gi kunden en merverdi som står i forhold til vederlaget (forholdsmessig) som foretaket har mottatt i returprovisjon.                                                                                                                                                  Mappet 29.01.2021

ESMA  Guidelines on certain aspects of the MiFID II appropriateness and execution-only requirements publisert 12. april 2022.

Kilde: Finanstilsynet 

Den europeiske verdipapir- og marknadstilsynsmyndigheita (ESMA) publiserte 12. april 2022 retningslinjer om visse aspekt ved MiFID II-krava til formålstenlegheit og "execution-only" ("Guidelines on certain aspects of the MiFID II appropriateness and execution-only requirements").

Retningslinjene knyter seg til verdipapirmarknadsdirektivet sitt (MiFID II) krav om formålstenlegheitstesting ved yting av investeringstenester, og om bruken av unntaket for tenesteyting som gjeld ikkje-komplekse produkt ("execution-only"). Retningslinjene trer i kraft 12. oktober 2022.

Finanstilsynet vil legge retningslinjene til grunn i sin tilsynspraksis.

Prp. 40 L (2018-2019)

Regjeringen fremmet 14.12.18 Prop. 40 L (2018-2019) om endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto), se Finansrett nr. 77 pkt. 31-32. Saken er til behandling i Stortinget og ble tildelt Finanskomiteen 15.12.18 og lovforslaget var gjenstand for en muntlig høring i komiteen 14.02.19. 

Lovproposisjonen ble vedtatt 09.04.19 og det ventes at loven sanksjoneres etter påsken 2019.

(Finansrett 78 april 2019.)

Mappet 16.05.2019

Utkast til regelendringer

En interdepartemental gruppe utarbeidet i 2018 en rapport om garanterte pensjonsprodukter (fripoliser), se Finansrett nr. 76 pkt. 27. Finansdepartementet varslet i forbindelse med overleveringen at dersom disse tiltakene skal gjennomføres, ville dette kreve videre utredninger. Utvalgets arbeid følger opp et ønske fra næringen om å sikre en mer bærekraftig forvaltning av fripoliser, se Finansrett nr. 67 pkt. 2 og nr. 64 pkt. 22.

Finansdepartementet har i brev 10.01.19 bedt Finanstilsynet utarbeide utkast til nødvendige regelendringer for alle de tiltak som drøftes i rapporten, og ikke kun de tiltak som arbeidsgruppen anbefalte. Finanstilsynet er også bedt om å gi sin vurdering av hvilke regelendringer som bør gjennomføres. Departementet har presisert at eventuelle effekter av overgangen til IFRS 9 bør omtales. Utkast til høringsnotat med lov- og forskriftsendringer bes ferdigstilt innen 30.06.19.

(Finansrett nr. 78, april 2019)

Mappet 16.05.2019

Utkast til høringsnotat med lov- og forskriftsendringer bes ferdigstilt innen 30.06.19.

Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven) (2005, sist endret 2014)

Regler om eierskap, styring, kapital, konsesjon og organisering

§ 1-6.Taushetsplikt

Ansatte og tillitsvalgte i et forsikringsselskap eller pensjonsforetak har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold.

En rekke forskrifter.

Nasjonalt: Ikraft-tredelse 1.7.06

Deler oppheves 01.01.2016,

Lov av 16.juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (FAL) (forsikringsavtaleloven), sist endret 1.7.13

5 forskrifter, bl.a.:

-forsikringsgivers forpliktelse

- rettshjelpsforsikring

- forsikringsselskaps opplysningsplikt

Del A: Avtaler om skadeforsikring (skadeforsikringsdelen)

Del A perseptorisk (ufravikelig) i forbrukerforhold. Ikke for bedrifter som (minst to av følgende vilkår): har mer enn 250 ansatte, har en salgsinntekt på minst 100 mkr,, har eiendeler på minst 50 mkr.

§ 2-1. Informasjon ved tegningen, Informasjonsplikt før avtaleinngåelse, legge forholdene til rette for at forsikringstakeren kan vurdere forsikringstilbudet.

Del B: Avtaler om personforsikring (personforsikringsdelen)Preseptorisk.

Kapittel 11. Selskapets informasjonsplikt.

§ 11-1. (informasjon i forbindelse med tegningen): Gi forsikringstakeren opplysninger om viktige sider ved de forskjellige typer forsikring som kan dekke forsikringsbehovet. «I forbindelse med tegningen.. skal selskapet så vidt mulig sørge for at forsikringstageren får råd om dekningen av foreliggende forsikringsbehov».

Informasjons- og opplysningsplikt: Ulikt beskrevet for skade og person.

Skade: En relativ plikt («i nødvendig utstrekning»).

Person: Direkte rådgivningsplikt (§11-1). Aktiv og omfattende informasjons-plikt, kundesentrert behovsvurdering, vilkårssentrert vurdering basert på kundens behov.

Vedr livsforsikring med investeringsvalg, se Finanstilsynets brev til Wiersholm (2013).

Ref implementering IDD

EU: Vedtatt 2002

Nasjonalt: IMD I impl. i norsk lov Forsikrings-formidlings-loven av 10. juni 2005 nr. 41.

Forskrift om endring i forskrift om forsikringsselskapers opplysningsplikt for avtaler om annen forsikring enn livsforsikring (02.10.2015)

Hjemmel: Forsikringsavtaleloven.

§ 5-1. Opplysningsplikt om forsikringsskjønn

Er adgang til å kreve forsikringsskjønn ved forsikringsoppgjør inntatt i forsikringsavtalen, skal selskapet særskilt informere sikrede om adgangen til å velge forsikringsskjønn og gi nærmere informasjon om forsikringsskjønn.

Selskapets opplysningsplikt inntrer når det er inntruffet en skade og anslått skadekostnad overstiger 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden, eller i alle tilfeller, på forespørsel fra sikrede.

(Mappet 21.2.16)

Ikraft-tredelse 1.1.16

IDD Insurance distribution directive - forsikringsdistribusjonsdirektivet 2016/97/EU

Finans Norge har på sine medlemsnettsider 05.09.18 publisert en faktaside med informasjonsnotater om direktiv 2016/97/EU om forsikringsdistribusjon (IDD).

Mappet 08.02.2019

Insurance Distribution Directive (IDD) (20.1.16)

IDD består av et hoveddirektiv og to rettsakter på nivå 2 (forskrifter). Regulerer både forsikringssalg og distribusjon. 

Hensikten med direktivet er å øke forbrukerbeskyttelsen, styrke kundenes tillit, styrke det indre marked og få lik konkurranse mellom distribusjonskanaler. Det er rett til grensekryssende virksomhet og til etablering av filialer som før.

Utvidelse av virkeområde: Vil omfatte alt salg av forsikringsprodukter, herunder salg direkte fra forsikringsselskapet selv. Visse sammenligningsportaler på Internett vil også omfattes.

Nærmere om innhold: Se Finanstilsynets temaside og Finans Norges faktaside

Ikraft-tredelse EU 23.2.18. Utsatt til 1.10.2018

Norge: Under behandling

Høring - Norsk gjennomføring av forsikrings-distribusjonsdirektivet (IDD) (forslag til endringer i forsikringsavtaleloven (FAL) og tilknyttede forskrifter. 6.3.18)

Forsikringsdistribusjonsdirektivet berører både Justis- og beredskapsdepartementets og Finansdepartementets ansvarsområder. Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet et eget høringsnotat med forslag til endringer i forsikringsavtaleloven og tilhørende forskrifter.

I Justisdepartementets forslag til endringer i forsikringsavtaleloven (FAL) for gjennomføring av IDD, foreslås en betydelig revisjon av loven. Det foreslås å endre lovens struktur slik at del C med alminnelige bestemmelser blir flyttet frem til lovens første kapittel. Det foreslås videre å utvide denne delen av loven, slik at regler som er felles for skadeforsikring og personforsikring samles her. Dette innebærer at enkelte regler i gjeldende del A og B slås sammen og flyttes til lovforslagets første del. Videre foreslås det enkelte nye generelle bestemmelser. Formålet med disse endringene er at det skal bli enklere å finne frem til sentrale felles regler som er uavhengige av forsikringstypen.

Finans Norges kommentarer (bl.a.) (6.6.18):

-Finans Norge er positive til at man på europeisk nivå innfører harmoniserte regler som vil sikre at de samme reglene skal gjelde ved distribusjon av forsikringer uavhengig av man i forsikrings-regelverket kategoriseres som formidling eller direktesalg. 

-  må ikke innføre nasjonale avvik og tilleggskrav, med mindre dette kan begrunnes i særtrekk ved det norske markedet.

- det foreslås å videreføre rådgivningspåbudet for salg av personforsikring og forsikrings-spareprodukter. For å sikre like konkurransevilkår bør man som i Sverige og Danmark, legge seg på direktivets nivå uten ytterligere nasjonale særkrav.

- Forslaget til en forskriftshjemmel for innføring av provisjonsforbud må utformes strengt og avgrenses til særlige tilfeller etter mønster av forslaget på verdipapirområdet. 

-Vedr forsterket kontroll med agentregistrene: Det legges imidlertid opp til ulikheter for norske og utenlandske filialer mht agentregistre som kan medføre konkurransevridning.

(Mappet 7.8.18)

Status: Under behandling

Finanstilsynet: Veiledning om livsforsikringsselskapenes plikt til rådgivning og informasjon

(Brev til Advokatfirmaet Wiersholm AS) (Referanse 14/1297, 28.04.2014)

Veiledningen dreier seg om individuelle livsforsikringsprodukter med investeringsvalg der kunden tar investeringsbeslutningene

- Rådgivning ved salg av livsforsikringsprodukter med investeringsvalg: Uten personlig rådgivning vil neppe selskapene oppfylle sin informasjonsplikt og plikt til å gi råd, samt advare mot uegnede produkter. Kravene til opplysninger og råd øker når selskapet tilbyr komplekse produkter som investeringsvalg, Tilsynet utelukker ikke at det kan lages nettløsninger som tilfredsstiller kravene til informasjon og rådgivning, men det stilles ikke mindre krav. For komplekse produkter vil nettløsninger forutsette stor grad av aktpågivenhet når det gjelder oppfyllelse av kravene.

For forsikringsselskaper omfatter rådgivning med dokumentasjonskrav for alle produkter et forsikringsselskap selger. Reglene om rådgivning knyttet til verdipapirforetaks/ bankers salg av alternative spareprodukter skal gjelde både forsikrings- og sparebehov.

-Kundens behov for forsikring og sparing må avdekkes for å kunne rådgi (inntekt, formue, øvrige forsikringer/investeringer, antall år til pensjonsalder etc.)

-Forsikringsselskapet er ikke rettslig forhindret fra å inngå avtale om produkt som er uegnet for kunden.

- Krav til dokumentasjonsplikten ved rådgivning er ulik for forsikringsselskaper (ikke plikt) og meglere/agenter (plikt).

-Regler ved bytte av underliggende investering, inkl bruk av nett.

2014

Lov om forsikringsformidling (2005, sist endret 2014) (Forsikringsformidlingsloven)

Erstattes av norsk gjennomføring av forsikrings-distribusjonsdirektivet (IDD)

§ 1-1.Anvendelsesområde: Loven gjelder formidling av direkte forsikring og gjenforsikring.

Loven gjelder ikke virksomhet som utøves av et forsikringsselskap eller av en ansatt i et forsikringsselskap som handler på forsikringsselskapets ansvar.

Nasjonalt: Ikraft-tredelse 1.1.06

Vil bli tilpasset IDD

Forskrift om forsikringsformidling (9.12.05, sist endret 2014)

Gjelder formidling av direkte forsikring og gjenforsikring regulert av forsikringsformidlingsloven.

§ 3-1.Informasjon fra forsikringsformidleren: Før inngåelse av forsikringsavtale skal forsikringsformidleren minst gi kunden informasjon om:

3. om forsikringsformidleren yter rådgivning på basis av en objektiv analyse

4. størrelsen på provisjon og/eller annen godtgjørelse

5. om eierandel i forsikringsselskap

Når forsikringsformidleren informerer kunden om at den gir råd på basis av en objektiv analyse, er den forpliktet til å gi disse rådene på grunnlag av en analyse av et så stort antall forsikringsavtaler som er tilgjengelig på markedet, at den er i stand til å gi en anbefaling, i samsvar med faglige kriterier, av hvilken forsikringsavtale som ville passe kundens behov.

Forsikringsformidleren skal, som et minimum presisere kundens krav og behov, samt begrunne hvert råd den gir kunden om et bestemt forsikringsprodukt.

Nasjonalt: Ikraft-tredelse 01.01.2006

Forskrift om aksessorisk forsikringsagent-virksomhet (2006, sist endret 2009)

§ 4.Kvalifikasjonskrav

En agent skal anses å ha den nødvendige kunnskap og kompetanse når vedkommende har gjennomført tilfredsstillende opplæring godkjent av det forsikringsselskapet agenten formidler forsikringsprodukter for.

Hvis en finansiell rådgiver har hovedområde å selge bankprodukter, men i tillegg selger skade, er denne aksessorisk.

Nasjonalt:

Ikraft-tredelse 15.3.06.

Høring - gjennomføring av PRIIPs-forordningen i norsk rett (18.5.17) (PRIIPs-loven)

Finansdepartementet sender 18.5.17 høringsnotat utarbeidet av Finanstilsynet med utkast til gjennomføringsbestemmelser i norsk lov og forskrift, som skal sikre gjennomføring i norsk rett av forventede EØS-regler om nøkkelinformasjonsdokumenter om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter;

Status:

Under behandling

Rundskriv: Informasjon og rådgivning ved salg av livsforsikring med investeringsvalg

[Rundskriv 14/2016] 13. juli 2016

Rundskrivet gjelder livsforsikringsforetak, samt pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak, inkl Forsikringsagenter. 

Rundskrivet omhandler de generelle informasjons- og rådgivningspliktene forsikringsforetakene har overfor forsikringstakerne og informasjonsplikten arbeidsgivere (forsikringstakerne) har overfor arbeidstakerne/enkeltmedlemmene. Rundskrivet omhandlet også krav til informasjon og rådgivning til fripoliseinnehavere som vurderer å gå over til fripoliser med investeringsvalg.  

Rundskrivet oppsummerer og presiserer Finanstilsynets tidligere uttalelser.

I forbindelse med tegning av en forsikring og i forsikringsperioden skal forsikringsforetakene vurdere forsikringstakerens forsikrings- og sparebehov, informere om forventet avkastning, risiko og totale kostnader, samt fraråde mot produkter som ikke egner seg for forsikringstakeren. Ved bytte av underliggende investeringer gjelder også visse informasjons- og rådgivningsplikter.   

Forsikringsforetakene skal informere forsikringstakerne dersom de mottar returprovisjon mv. Det er forsikringstakerens interesser som skal ivaretas ved valg av verdipapirfond og fondsløsninger. Finanstilsynet har observert at foretak tilbyr lav eller ingen andel indeksfond i investeringsvalgporteføljen. Dersom dette skyldes at indeksfond har lave forvaltningsgebyrer, anser Finanstilsynet dette som kritikkverdig. 

Informasjons- og rådgivningsreglene gjelder også når forsikringsprodukt selges på nett. Dersom forsikringstakeren ønsker å bytte til en mer risikofylt investering, vil informasjonsplikten forsterkes.  

(Mappet 17.11.16)

Ikraft-tredelse 2016

Forberedende retningslinjer om forsikringsforetaks og forsikringsdistributørers styring og kontroll med produkter (POG)

(05.07.16).

EIOPA: “Preparatory Guidelines on product oversight and governance arrangements” (6.4.16)

EIOPA, EUs tilsynsmyndighet for forsikring og tjenestepensjon, har fastsatt "Preparatory Guidelines on product oversight and governance arrangements by insurance undertakings and insurance distributors".

Formålet er kundebeskyttelse; å hindre salg til feil målgruppe. Finanstilsynet forventer at foretakene vil legge retningslinjene til grunn i sine systemer for styring og kontroll med produkter og vil legge retningslinjene til grunn i tilsynsarbeidet.

De forberedende retningslinjene er fastsatt for perioden fram til IDD-direktivet er gjeldende (23. februar 2018).

Hovedinnhold bl.a.:

•         produsenter av forsikringsprodukter for salg til kunder skal ha systemer for godkjennelse av hvert enkelt forsikringsprodukt.

•         det skal fastsettes en kundemålgruppe for hvert produkt og sikres at produktet kun selges til denne målgruppen

Retningslinjene legger ansvaret på foretakets ledelse for at foretakene har de nødvendige systemer på plass.  Tilsvarende retningslinjer er fastsatt av European Banking Authority (EBA) for boliglån, forbrukslån, innskudd, betalingskontoer, betalingstjenester og elektroniske penger.

(Mappet 28.11.16)

Lov av 13.juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning, sist endret 2008 (skades-erstatningsloven)

Loven inneholder bestemmelser om erstatningsansvar og –krav. Herunder krav om lemping og regress.

Nasjonalt:

1969

Bransjeavtale Finans Norge:

Retningslinjer ved fornyelse og oppsigelse av forsikring m.v

Fullmakts-avtalen (23.1.15)

Formålet med retningslinjene er å sørge for at flytting og oppsigelser av forsikringsavtaler skjer på en ryddig og kundevennlig måte samt unngå at kunden kan bli stående uten forsikringsdekning. Retningslinjene gjelder for skadeforsikring som definert etter forsikringsavtalelovens (FAL) del A, for syke- og ulykkesforsikringer, ref. FAL § 12-3 samt   overfor alle forsikringstakere som etter FAL § 1-3 kan påberope seg lovens tvingende karakter.

Siden 1992, revidert i 2006 og 2007

Bransjenorm: Forsikrings-selskapenes felles retningslinjer innen utredning ved mistanke om forsikringssvindel (12.12.2014)

Normen fastsetter rettslige og etiske prinsipper for utredning av saker ved mistanke om forsikringssvindel. Den er et supplement til lov, forskrift og konsesjonsregulering, samt til forsikringsselskapenes egne retningslinjer. 

Forsikringsselskapene skal i dette arbeidet sikre at kundens personverninteresse ivaretas, og utredningen, herunder de tiltak som benyttes for å bekrefte eller avkrefte mistanke om forsikringssvindel, skal stå i rimelig forhold til kundens interesser.

Forsikringsselskapene ønsker med normen å skape åpenhet om utredervirksomheten og om de standardene selskapene henstilles til å arbeide etter ved mistanke om forsikringssvindel. Personopplysningsloven med forskrift og Datatilsynets forsikringskonsesjon setter særskilte rammer for forsikringsselskapers behandling av personopplysninger (jf. personopplysningsloven)     

(Mappet 28.11.16)

Vedtatt 12.12.14

Dom Europeiske Menneskerettighets-domstol (EMD) (22.10.16)

Den 22. oktober behandlet Menneskerettsdomstolen et tilfelle hvor et sveitsisk forsikringsselskap filmet en kvinne i skjul. Ifølge Menneskerettsdomstolen var overvåkningen uten lovhjemmel, og innebar derfor et brudd på kvinnens rett til privatliv etter Den Europeiske Menneskerettskonvensjon artikkel åtte.

Formålet med filmingen var å dokumentere om kvinnens funksjonsevne var så nedsatt som hun selv hevdet, eller om hun i stedet forsøkte å svindle forsikringsselskapet.

I 2013 vurderte Datatilsynet en tilsvarende sak i Norge, hvor en forsikringstager ble filmet av sitt forsikringsselskap gjentatte ganger over en periode på halvannen måned. Tilsynets prinsipale oppfatning var at slik filming krevde hjemmel i lov, og at personopplysningsloven selv ikke ga slik hjemmel.

Finans Norge har utarbeidet en bransjenorm for hvordan selskapene skal gå frem ved mistanke om svik. Bransjenormen bygger på at personopplysningsloven tillater skjult filming (se eget punkt).

(Mappet 28.11.16)

2016

Forsikringsselskapenes rådgivning knyttet til investeringsvalg – tematilsyn

Rundskriv 14/2016

Finansrett 79 2019 

Finanstilsynet publiserte 09.04.19 en kartlegging av informasjon og rådgivning som gis til medlemmer i innskuddspensjonsordninger og eiere av pensjons-kapitalbevis etter innskuddspensjonsloven. Arbeidet følger opp tilsynets rundskriv 14/2016 om informasjon og rådgivning ved salg av livsforsikring med investeringsvalg. De fleste innskuddspensjonsordninger åpner for at medlemmene kan velge et annet investeringsalternativ for sin pensjon enn det arbeidsgiver har valgt, men få benytter denne muligheten. For at medlemmene skal kunne ta de beste investeringsvalgene for egen pensjonssparing, må de få tilstrekkelig og relevant informasjon. Kravene følger bl.a. av forsikrings-avtaleloven § 11-1, kapitalforvaltningsforskriften § 4-1 og forsikringsformidlingsforskriften § 3-1 fjerde ledd.

Kartleggingen som nå er gjennomført, viser at flere leverandører ikke følger disse retningslinjene ved at ikke alle muligheter for investeringsvalg fremgår eller er tilstrekkelig beskrevet (herunder om risiko) på foretakenes nettsider. Dette gjelder også informasjon om kostnader knyttet til pensjonskapitalbevis. Bare ett av ni foretak i undersøkelsen opplyser at foretaket yter individuell rådgivning i samsvar med forsikrings-avtalelovens krav når pensjonskapitalbevis flyttes til foretaket. Finanstilsynet skriver på sine nettsider at de vil følge opp enkelte forhold i dialog med enkeltforetak. Tilsynet vil også vurdere om det er behov for å foreslå ytterligere regler om foretakenes informasjons- og rådgivningsplikt.                                                                                          Mappet 07.10.2019

EIOPA-rapport om atferdsrisiko for forsikringsforetak

Finansrett 79 2019 

Det europeiske forsikringstilsynet (EIOPA) publiserte i februar 2019 et bredt anlagt notat rettet mot nasjonale tilsyn om behovet for «assessing conduct/business risk and consumer protection». Notatet tar for seg alle stadier i salget av forsikringer, fra produktutvikling, via intern organisering av salgsapparat til sluttsalg mot kunden.

Det fremgår av notatet at EIOPA ønsker et større fokus på dette området fremover. I notatet varsles at EIOPA vil arbeide videre med kontroll av sluttsalg bl.a. gjennom «mystery shopping», samt allerede tilgjengelige verktøy som tematilsyn. EIOPA ønsker også å vurdere klagestatistikk mv. for å undersøke om det er enkeltprodukter og markeder som ikke fungerer til beste for kundene. 

I nær fremtid vil EIOPA bl.a. gjennomføre analyser og tilsyn av markedene for reiseforsikring, småforsikringer og kostnader i unit-link forsikring. Arbeidet er inspirert av et tilsvarende arbeid fra Australia hvor en regjeringsnedsatt kommisjon i en utfyllende rapport konkluderte med at forsikringsnæringen etterlevde alle lovfastsatte krav, men feilet i å gi kundene gode produkter. 

                                                                                                                                                        Mappet 11.10.2019

EIOPAs tematilsyn med Big Data

Finansrett 79 2019 

Det europeiske forsikringstilsynet (EIOPA) publiserte 08.05.19 resultatene av et tematilsyn om bruk av «Big Data» i motor- og helseforsikring. Rapporten - som er basert på et tilsyn med 220 forsikringsforetak og formidlere - gir et overblikk over bruken av stordataanalyser i forsikringsnæringen. Tematilsynet omfattet: i) oversikt over typer av stordata som benyttes og hvilke verktøy som brukes for innhenting, ii) bruken i forsikringskjeden fra produktutvikling til salg, iii) betydning for prising og underwriting, og iiii) forsikringsforetakenes internkontroll med bruken av stordata.

EIOPA understreker i rapporten at det er en klar trend i forsikringsnæringen mot datadrevne «business modeller» Rapporten påpeker flere områder som er utfordrende og som vil følges opp av EIOPA fremover, herunder utvikling av retningslinjer om etikk i forsikring, regulering av algoritmer og bruk av tredjeparter. EIOPA har i etterkant av rapporten også ytret ønske om å sette opp arbeidsgrupper sammen med industrien, forbrukerorganisasjonen og akademia for å utvikle noen prinsipper for bruk av stordata. Finans Norge følger dette arbeidet gjennom Insurance Europe som har tett kontakt med EIOPA.                                                                                Mappet 11.10.2019

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/1469 av 11. august 2017 om fastsettelse av et standardiseret presentasjonsformat for dokumentet med opplysninger om forsikringsproduktet

Commission Implementing Regulation (EU) 2017/1469 of 11 August 2017 laying down a standardised presentation format for the insurance product information document

EØS-komitebeslutning 13.12.2019 om innlemmelse i EØS-avtalen

Forordningen inneholder utfyllende regler/nivå 2-regler til forsikringsdistribusjonsdirektivet (direktiv (EU) 2016/97).

Formålet med forordningen er å gjøre det lettere for forsikringskunder å lese, forstå og sammenligne forsikringsprodukter. Dette søkes gjennomført ved å standardisere et felles informasjonsdokument som produsenter av skadeforsikringsprodukter skal utarbeide. Informasjonsdokumentet skal inneholde sentral informasjon om produktet, herunder opplysninger om forsikringsgiver, dekningsområdet, forsikringstakers forpliktelser m.m.                                                                                                                                  Mappet 20.12.2019 

Eventuell parlamentsbehandling 

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2017/2359 av 21. september 2017 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2016/97 med hensyn til opplysningskrav og regler om god forretningsskikk i forbindelse med distribusjon av forsikringsbaserte investeringsprodukter

Commission Delegated Regulation (EU) 2017/2359 of 21 September 2017 supplementing Directive (EU) 2016/97 of the European Parliament and of the Council with regard to information requirements and conduct of business rules applicable to the distribution of insurance-based investment products

EØS-komitebeslutning 13.12.2019 om innlemmelse i EØS-avtalen

Når forsikringsdistribusjonsdirektivet er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett, vil forordningen bli gjennomført i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift (dvs. at det i forskrift med hjemmel i lov tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift med eventuelle tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen). Forordningen vil ikke ha vesentlige rettslige konsekvenser utover det som følger av forsikringsdistribusjonsdirektivet.                                                                                                                Mappet 20.12.2019

Parlamentsprosedyrer ikke avsluttet i alle EFTA/EØS-land

Forsinket norsk gjennomføring av forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD) (direktiv 2016/97/EU)

Det nye forsikringsdistribusjonsdirektivet trådte i kraft i EU i 1. oktober 2018. Direktivet ble senere i oktober 2018 vedtatt tatt inn i EØS-avtalen, men vedtaket trer ikke formelt (folkerettslig) i kraft før parlamentene i Norge og Island gir sin godkjenning. Det er ingen signaler om at dette vil skje med det første.

Et av hovedformålene med det nye forsikringsdistribusjonsdirektivet er å innføre like rammer for formidling og salg av forsikringer uavhengig av om forsikringen selges direkte fra et forsikringsselskap eller gjennom en salgskanal, som f.eks. agent eller megler. Dette skal bidra til at forbrukere får samme beskyttelse uansett hvordan forsikringen er anskaffet. For distribusjon av forsikringsbaserte investeringsprodukter innføres tilsvarende krav som på verdipapirområdet (MiFID). Regelverket består i tillegg til IDD-direktivet av gjennomføringsbestemmelser (kommisjonsdirektiver og tekniske standarder) som regulerer enkelte særlige forhold i direktivet. Disse underliggende rettsaktene ble vedtatt tatt inn i EØS-avtalen av EØS-komiteen i desember 2019, men på samme måte som direktivet vil dette først bli en del av norsk regelverk når Stortinget gir sitt samtykke.

Våren 2018 sendte Justis- og Finansdepartementet på høring to regelverksforslag til gjennomføring av IDD i norsk rett. Departementene arbeider nå med et formelt lovforslag. Tilbakemeldingene så langt fra myndighetshold er at at «saken ligger til behandling» uten at det er gitt noen videre indikasjoner på tidskjema. Sannsynligvis vil det det fremmes en lovproposisjon i løpet av 2020.

På Finans Norges medlemssider er det publisert en rekke faktaark . Disse notatene er nå oppdatert. I tillegg er det publisert et nytt faktaark om virkningen for banker som i dag har begrenset konsesjon som aksessorisk forsikringsformidler, men som når direktivet gjennomføres må oppfylle fulle konsesjons- og kompetansekrav.                               Kilde: Finans Norge mappet 10.03.2020

Sannsynligvis vil det det fremmes en lovproposisjon i løpet av 2020.

Prop. 234 L (2020–2021)

Endringer i forsikringsavtaleloven mv. (forsikringsdistribusjon mv.)

Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 3. september 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Justis- og beredskapsdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag om endringer i forsikringsavtaleloven og enkelte andre lover. Endringene vil gjennomføre deler av direktiv (EU) 2016/97 om forsikringsdistribusjon i norsk rett. I tillegg foreslås det en omstrukturering av forsikringsavtaleloven og regler om blant annet erstatning, bevisbyrde og såkalt digitalt førstevalg.»

Sendt Stortinget 9. september 2021

Prop. 233 LS (2020–2021)

Lov om forsikringsformidling (forsikringsformidlingsloven) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 214/2018 av 26. oktober 2018 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2016/97 og direktiv (EU) 2018/411

Tilråding fra Finansdepartementet 3. september 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak)

Proposisjonen inneholder forslag til lov om forsikringsformidling og endringer i finansforetaksloven for å gjennomføre deler av forsikringsdistribusjonsdirektivet (IDD) i norsk rett. I proposisjonen bes det om Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av direktiv (EU) 2016/97 og direktiv (EU) 2018/411 i EØS-avtalen.

Tilråding fra Finansdepartementet 3. september 2021, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak)

Endringer i forsikringsavtaleloven ble vedtatt 18.02.22 og trer i kraft 01.07.2022

Justisdepartementet fastsatte 04.03.22 overgangsregler til lovendringen i form av forskrift.

Kilde: Finansrett nr. 90

Det fremkommer i forskriften at lovendringen i utgangspunktet gjelder både avtaler som er inngått etter ikrafttredelse og avtaler inngått før ikrafttredelse. Det er imidlertid fastsatt enkelte særregler i forskriften. Reglene om avtaleinngåelse og plikter i forbindelse med avtaleinngåelsen, gjelder bare avtaler som inngås etter ikrafttredelse. Dette omfatter bl.a. regler om opplysningsplikt forut for avtaleinngåelsen, regler om angrerett og betenkningstid. Kravene når kunden gis en personlig anbefaling gjelder når den personlige anbefalingen gis etter lovens ikrafttredelse. I de tilfeller der det allerede er sendt ut informasjon knyttet til fornyelse av en kontrakt på tidspunktet for lovens ikrafttredelse, vil de nye informasjonsbestemmelsene i §§ 3-3 første ledd og 12-7 første ledd gjelde fra neste fornyelse. Dersom fornyelsen krever endringer i avtaleforholdet eller det foreligger opplysninger som tilsier at fornyelse ikke er i samsvar med kundens krav og behov, kan likevel en del av de nye pliktene gjelde allerede fra den første fornyelsen etter loven trer i kraft. Misligholdsreglene i nytt kap. 21 vil gjelde mislighold som inntrer etter lovens ikrafttredelse.

Justisdepartementet arbeider med utfyllende forskrifter til loven på en del punkter. Disse påregnes å bli fastsatt før loven trer i kraft 01.07.22, men Finans Norge har ikke nærmere signaler om når. Forslag til forskrifter vil ikke bli sendt på høring som følge av at høringsnotatet om lovendringene våren 2018 inneholdt forslag til forskriftsendringer.

Loven trer i kraf 01.07.2022 

Ny lov om forsikringsformidling ble vedtatt 22.12.21 etter behandling av lovforslag i Prop. 233 LS (2020-2021)

Kilde: Finansrett nr 90 

Ny lov om forsikringsformidling ble vedtatt 22.12.21 etter behandling av lovforslag i Prop. 233 LS (2020-2021),

Finanskomiteen fremla sin innstilling (Innst. 53 L (2021-2022) 07.12.21. Det ble ikke åpnet for innspill til komiteen i forkant av avgivelsen av innstillingen. Stortinget gjorde, med unntak av en mindre justering, ingen endringer i lovforslaget i proposisjonen. Forskrifter til loven ble fastsatt samme dag som loven etter en meget kort høringsfrist. I forskriften er det gjort noen få endringer sammenlignet med høringsforslaget fra Finanstilsynet bl.a. med bakgrunn i Finans Norges høringssvar av 13.12.21. Både loven og forskriften trådte i kraft 01.01.22. 

Finanstilsynet har lagt ut generell informasjon om forsikringsformidlingsforetak på sine nettsider. Det påregnes at Finanstilsynet vil komme med nærmere informasjon om den nye registreringsordningen og de operative løsningene i denne sammenheng etter hvert som arbeidet med dette ferdigstilles.

I kraft 01.01.2022

Pressemelding 6/2019 - 10.05.2019

"Forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån"

Finanstilsynet har i løpet av det siste året gjennomført stedlige tilsyn i flere banker med forbruks­lån som sentralt virksomhetsområde. Formålet med tilsynene var blant annet å kart­legge bankenes utlånspraksis.  En viktig del av tilsynet besto i å undersøke hvordan bankene kontrollerer at kundene som tilbys lån, har en tilstrekkelig evne til å betjene lånet.

Tilsynsrapporten uttaler seg om hvordan "Forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån" skal forstås.

Mappet 10.05.2019

Finans Norge etablerer en hub for grønne boliglån for å bidra til økt standardisering på bærekraftsområdet.

I 2018 igangsatte den europeiske foreningen for boliglån og obligasjoner med fortrinnsrett (EMF-ECBC) et pilotprosjekt bestående av en rekke europeiske banker kalt Energy efficient Mortgages Action Plan (EeMAP). Arbeidet munnet ut i en felles definisjon av et energieffektivt (EEM)/grønt boliglån:

“EEMs are intended to finance the purchase/construction and/or renovation of both residential (single family & multi-family) and commercial buildings where there is evidence of:

(1) energy performance which meets or exceeds relevant market best practice standards in line with current EU legislative requirements and/or

(2) an improvement in energy performance of at least 30%”

Hensikten med definisjonen er å skape en felles europeisk referanse for hvilke lån som skal kunne anses som energieffektive/grønne, og følger opp EU-kommisjonens arbeid med kapitalmarkedsunionen (CMU) og Paris-avtalen. Ettersom definisjonen skal tilpasses situasjonen i det enkelte land har EMF-ECBC forespurt Finans Norge om å lede dette arbeidet for den norske finansnæringen.

Arbeidets primære oppgave er å tilpasse ovennevnte definisjon til lokale forhold og tekniske løsninger. Dette betyr en kartlegging av aktuelle variabler som kan inngå i en vurdering, hvor grensen for «best practice» skal gå, hvordan man måler en energiforbedring på 30 % m.m. Flere norske banker har allerede lansert grønne boliglån, og dette arbeidet skal ikke anses som begrensende for øvrige initiativ på dette området.

Mappet 16.05.2019

Mortgage Credit Directive (MCD): Credit on residential immovable properties (2014/17/EU)

Direktivets hovedformål er et mest mulig harmonisert regelverk EU-landene imellom, samt en høyere forbrukerbeskyttelse.

Boliglånsdirektivet består av 14 kapitler og tre bilag. I tillegg har den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) laget retningslinjer og konkrete «Good practice»-anbefalinger i tilknytning til enkelte hovedbestemmelser.

EU: vedtatt 4.2.14

Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften) (19.6.18)

Finansdepartementet besluttet 19.6.18 å videreføre boliglånsforskriften ut 2019. Både de generelle kravene, bankenes fleksibilitetskvote og de særskilte kravene for Oslo videreføres i den nye forskriften, som skal gjelde frem til 31. desember 2019.

Ikraft-tredelse 01.07.18

Gjelder til: 31.12.19

Samtykkebasert lånesøknad (3.6.17)

Samtykkebasert lånesøknad (SBL) muliggjør digital innhenting av skattegrunnlag og inntektsdata hos Skatteetaten med samtykkeløsning fra Altinn, og skal gjøre låneprosessen enklere og tryggere, og med bedre datakvalitet. I tillegg bidrar løsningen til økt personvern, ved at lånesøker kun deler den informasjonen som er nødvendig for å behandle lånesøknaden.

Fra 1. oktober 2018 har det blitt besluttet at finansforetak som har konsesjon etter finansforetakslovens kapittel 2, kan ta i bruk SBL utover lån med pant i eiendom. Løsningen kan benyttes til:

-Lån med pant i eiendom, Lån med pant i andre formuesgoder enn fast eiendom, Usikrede lån (kredittkort og forbrukslån)

Utvidelsen skal gi mulighet til å gjøre korrekte beregninger av betjeningsevne og gjeldsgrad, og for å rapportere etter forbrukslånsretningslinjen og vurdere plikten til fraråding.

Lånesøkere trenger ikke lenger levere skattemelding og lønnsslipper til banken, men gir digitalt samtykke via Altinn til at Skatteetaten kan dele informasjon om inntekt, gjeld og formue med banken. Samtykkeløsningen i Altinn gjør det mulig at sluttbruker kan samtykke til at data om dem kan deles mellom en datakilde (tjenesteeier) og en datakonsument (den som trenger data).

Løsningen vant digitaliseringsprisen 2018.

Samtykkebasert lånesøknad (SBL) er utviklet av Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen v/Finans Norge og Bits AS.

(Mappet 23.6.17)

(Oppdatert 12.8.18)

Utvidelse fra 1.10.18

Lov om finansavtaler og finansoppdrag, sist endret 1.7.14

(finansavtaleloven)

Se kap. 1.1. Generelt finans og forbrukervern

• Finansavtaleloven,

Høring ny finansavtalelov

Ikraft-tredelse 1999, Sist endret 2014

Status: Under behandling

Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner) (Gjeldsinformasjons-loven) (16.06.17)

Gjeldsinformasjons-forskriften: Forskrift om virksomhet etter gjeldsinformasjonsloven (gjeldsinformasjonsforskriften) (1.11.17)

Loven skal forebygge gjeldsproblemer i private hushold ved å bidra til bedre kredittvurderinger hos banker og andre kredittytere.

Gjeldsinformasjonsloven åpner for at private aktører kan få konsesjon til å etablere gjeldsinformasjonsforetak. På den måten får banker mulighet til å sjekke hvor mye kreditt og forbruksgjeld en ny lånesøker allerede har. Da kan de gjøre en bedre kredittvurdering av kunden, og unngå at kunden får innvilget et større lån enn det hun eller han kan betjene.

Loven omfatter forbrukskreditter, som kredittkortgjeld og usikrede forbrukslån. På sikt kan ordningen utvides med annen type gjeld, for eksempel boliggjeld.

(Mappet 28.11.16)

(Oppdatert 11.9.18)

Ikraft-tredelse

1.11.17

Løsninger under utvikling, trolig oppstart febr/mars 2019

Direktiv 2008/48/EF av 23. april 2008 om forbrukerkredittavtaler

(Forbrukerkreditt-direktivet)

Formål: harmonisering av medlemsstatenes lover og administrative bestemmelser om forbrukerkreditt.

Kapittel II: Regler om markedsføring av kreditt og om informasjon og praksis forut for inngåelse av kredittavtalen:

- forklaringsplikt

- kredittundersøkelse.

Kapittel IV: bestemmelser om utforming av kredittavtaler, herunder hvilken informasjon som må tas med i kredittavtalen. Forbrukeren gis rett til å gå fra avtalen innen en frist på 14 dager (angrerett).

Direktivet innarbeidet i bl.a. finansavtaleloven med forskrifter.

EU: Implementert 2010

N: Ikraft-redelse 11.6.10

Forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv. (4.4.17)

Fastsatt av Finansdepartementet 4. april 2017 med hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) § 16-1 femte ledd.

Forskriften gjelder utforming av oppfordring til, og krav om, betaling av skyldig beløp (betalingshenvendelse) ved kredittavtale om rammekreditt, herunder kredittkort. Forskriften pålegger finansforetakene å fylle ut samlet utestående kreditt i beløpsfeltet på fakturaen.

Forskriften pålegger finansforetakene å fylle ut kundens samlede utestående gjeld i beløpsfeltet på kredittkortfakturaen. Den er utformet slik at den dekker alle former for betalingshenvendelser fra finansforetaket. Forskriften er ikke begrenset til kredittkort, og vil gjelde også for andre avtaler om usikret rammekreditt. Kunden skal gis informasjon på fakturaen om at beløpet kan endres til et lavere beløp og hvilket beløp som minimum må betales. 

Finansforetaket kan etter avtale med forbrukeren angi et annet beløp som foreslått beløp for betalingstransaksjonen. En slik avtale kan bare inngås på bakgrunn av et aktivt og informert valg fra forbrukeren, der forbrukeren har fått forsvarlig veiledning. Avtalen kan ikke inngås samtidig som tidspunktet for inngåelse av kredittavtalen, og kan tidligst inngås ved første forfall. Finansforetaket skal årlig foreslå for forbrukeren at betalingshenvendelsen utformes som angitt i første ledd.

Finansforetaket skal på en tilstrekkelig og betryggende måte gjøre forbrukeren kjent med de kostnader som påløper ved betaling av et annet beløp enn samlet utestående kreditt.

(Mappet 28.11.16)

(Oppdatert 19.4.17)

Ikrafttredelse april 2017.

Tilpasninger innen 15. juni 2017.

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån (Rundskriv 5/2017) (7.6.17)

Finanstilsynet har utarbeidet retningslinjer om finansforetaks behandling av søknader om usikret kreditt til forbrukere (forbrukslån), inkludert søknader om kredittkort med rammekreditt.

Retningslinjene skal bidra til en forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån. Det skal redusere faren for at lånekunder påtar seg gjeldsforpliktelser som de senere ikke er i stand til å betjene, og bidra til solide finansforetak, samt bidra til finansiell stabilitet og tillit til finansnæringen.

(Mappet 20.6.17)

(Oppdatert 12.8.18)

Ikraft-tredelse 4. kvartal 2017.

Hørings-utkast til forskrift klart innen 1.9.18

Rundskriv 5/2019

Finansdepartementet fastsatte 12. februar 2019 ny forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån. Forskriften trådte i kraft samme dato, og den skal gjelde til og med 31. desember 2020. Finansforetakene skal senest ha tilpasset seg forskriften innen 15. mai 2019. Dette rundskrivet erstatter rundskriv 5/2017 om Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån.

Mappet 13.05.2019

Ikraft fra 12. februar 2019 til og med 31. desember 2020

Vurdering av rentetak for forbrukslån (Finansmarkedsmeldingen 2017-2018)

I Finansmarkedsmeldingen for 2017-2018 (St.m. 14 (2017-2018):

-et rentetak bør først vurderes når en har vunnet noe mer erfaring med gjennomførte og planlagte tiltak, og dersom tiltakene viser seg ikke å ha tilstrekkelig ønsket effekt.

-Tiltak rettet mot å forbedre informasjonen både for låntakere og långivere fremstår som de mest effektive virkemidlene for å motvirke uheldige opptak av forbrukslån.

-Rentetak kan likevel være et aktuelt virkemiddel, særlig dersom små forbrukslån med kort løpetid skulle få et visst omfang i Norge.

-Departementet følger utviklingen nøye, og vil gi Stortinget en oppdatert orientering i neste års finansmarkedsmelding.

(Mappet 12.8.18)

Veiledning til utfylling av SEF-skjema for usikrede kreditter (Standardiserte europeiske opplysninger om Forbrukerkreditt)

Forbrukertilsynet har offentliggjort nye veiledninger for utfylling av såkalt SEF-skjema

Veiledning omhandler lovpålagte opplysninger som skal gis før forbruker blir bundet av en kredittavtale, og vil gjelde for alle aktører som tilbyr kredittavtaler til forbrukere. Veiledningen gjelder utfylling av SEF-skjema for usikrede kreditter (pga størst utfordringer m utfyllingen).

(Mappet 19.4.16)

Februar 2016

Ulovlig SMS-reklame for lån

(24.2.16)

Forbrukertilsynet har sendt brev til Sparebank 1 (Telemark) og Møller Bil (Tønsberg) vedr brudd på markedsføringsloven for hhv forbrukslån og billån. Selskapene har sendt tilbud om lån pr SMS med manglende eller ingen informasjon om pris/effektiv rente og totalbeløpet kunden skal betale.

(Mappet 19.4.16)

2016

Finans Norge Bransjenorm: Markedsføring av kredittkort og forbrukslån (9.2.2017)

Supplerer gjeldende rett, og angir hvilke områder næringen forplikter seg til å gå lenger enn gjeldende rett. Bransjestandarden er forpliktende for alle medlemmer i organisasjonene.

Bransjenormen har som målsetning å bidra til at:

a) forbrukeren skal være godt kjent med vilkår, avtaleforhold og økonomiske forpliktelser før

inngåelse av avtale om kreditt, b) forbrukeren ikke anbefales eller motiveres til å inngå avtaler om kreditt som ikke passer

forbrukerens finansielle situasjon, og at c) markedsføring av forbrukslån og kredittkort ikke er aggressiv og påtrengende.

Bransjenormen gjelder markedsføring av kredittkort og forbrukslån mot forbrukere. Bransjenormen gjelder ikke for markedsføring av pantesikrede kreditter, eksempelvis boliglån.

Normen inneholder regler som begrenser ulike former for markedsføring, hvilke elementer og begrep som ikke skal inngå i markedsføringen, bruken av konkurranser, vervekampanjer og fordeler, markedsføring rettet mot unge voksne under 25 år, og finansforetakets ansvar for å sørge for at agenter og samarbeidspartnere etterlever samme norm som finansforetaket.

Det er presisert prinsipper finansforetak skal følge ved markedsføring av kredittkort/forbrukslån:

• Markedsføring skal tydelig merkes.

• Det skal klart fremgå hva slags produkt som markedsføres.

• Markedsføring skal ikke legge opp til at forbruker må ta raske beslutninger eller at forbrukeren oppnår en fordel ved å ta et raskt valg.

• Tilbud, uansett om det er betinget eller ikke, skal ha en varighet som gjør at forbruker får anledning til å vurdere det faktiske tilbudet, og eventuelt innhente andre tilbud.

• Ved bruk av agenter til markedsføring, skal det tydelig fremgå hvilket finansforetak agenten representerer.

• Avslår forbruker et tilbud, skal avslaget respekteres, og vedkommende skal ikke forsøkes overtalt til å inngå avtale.

Det er et økende antall tilbydere av forbrukslån på markedet som ikke er medlemmer i Finans Norge eller Finansieringsselskapenes Forening. Disse er ikke formelt forpliktet til å følge normen. Finans Norge oppfordrer likevel alle som tilbyr forbrukslån og kreditt til forbrukere til å følge normen.

Bransjenormen går på noen punkter lengre enn forskriften (inneholder regler om at kredittmarkedsføring ikke skal rettes mot ungdom under 25 år, samt at banker og finansieringsselskaper også tar ansvar for agenter som formidler kreditten).

(Mappet 19.4.17)

2017

Forskrift om markedsføring av kreditt (4.4.17)

Formålet med reglene i forskriften er å forhindre aggressiv og pågående markedsføring som leder kundenes oppmerksom bort fra de negative konsekvensene av kredittbruken.

Den nye forskriften innebærer:

- at det ved markedsføringen av kreditt ikke skal fremheves hvor lett tilgjengelig den er (hvor raskt kunden kan få kreditten til sin disposisjon, hvor raskt svar man kan forvente på en forespørsel om kreditt, at det er en lav terskel for å få kreditt, og at det er en enkel søknadsprosess). Man kan i markedsføringen opplyse om søknadsprosess, behandlingstid og andre vilkår, men i så fall kan disse opplysningene ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn opplysninger om for eksempel kredittkostnadene osv.

- det gis regler som begrenser adgangen til i markedsføringen av kreditt å fremheve tilleggsfordeler som gis til kunden. Omtalen av tilleggsfordeler kan ikke gis en mer fremtredende plass eller eksponering enn opplysninger om for eksempel kredittkostnadene osv. (bonuspoeng, rabatter, vervepremier, forsikring, osv.).

- forbud mot å markedsføre kreditt ved dørsalg (ikke mot salg på telefon, stands og brev som opprinnelig foreslått).

Det var i høringsutkastet forslag om et forbud mot avtalevilkår om at man kan oppnå tilleggsfordeler ved å inngå en kredittavtale eller bruke kreditt. Dette forslaget er ikke tatt med i den endelige forskriften. Forskriften regulerer bare hvordan markedsføringen skal foregå.

Det vil fortsatt være adgang til å markedsføre kundelojalitetsprogrammer. Forskriften regulerer markedsføringen av for eksempel et kredittkort som er knyttet til programmet. Hvis man i markedsføringen omtaler at man oppnår bonuspoeng, rabatter, premier osv. ved å bruke et kredittkort, setter forskriften begrensninger for mye dette kan fremheves.

Regjeringen vil se nærmere på om det er grunn til å forby direkte markedsføring i sosiale medier.

(oppdatert 19.4.17)

Ikraft-tredelse 1.7.17

Veiledning til finansavtaleloven § 46 - krav til opplysninger ved markedsføring av lån og kreditt

Revidert og endret veiledning for markedsføring av kredittavtaler.

Veiledningen kom opprinnelig i stand gjennom et samarbeid mellom bransjene (Finans Norge, Finansieringsselskapenes Forening) og

Forbrukerombudet. Veiledningen ble revidert og endret som følge av et vedtak fra

Markedsrådet. Den reviderte veiledningen gir kredittgiver større fleksibilitet ved

utformingen av et representativt eksempel. Finans Norges Dokumentutvalg har tidligere i prosessen kommet med kommentarer til utkast til begge veiledningene.   

(Mappet 19.4.16)

2016

Ulovlig tilbud om avbetaling ved netthandel (28.1.16)

Forbrukertilsynet mener Klarna og Collector Bank AB bryter loven på flere punkter når de tilbyr avbetaling

ved netthandel, bl.a. i Nelly, Miinto, CDon og XXL. Når du kommer til kassen får du tilbud om blant annet å

«delbetale i egen takt». I de senere årene har Forbrukerombudet sett en økning i antallet tilbud om avbetaling når kunder handler på nett. Blant annet markedsfører selskapene en lavere månedspris enn det som følger av den faktiske kredittavtalen. Selskapene skal oppgi totalbeløpet for avbetalingen.

Forbrukertilsynet har også bedt om opplysninger om hvordan de kredittvurderer kundene.

(Mappet 26.4.16)

2016

Finansiell rådgivning – valutalån (dom Frostating lagmannsrett 27.02.18) LF-2017-160194 

Frostating lagmannsrett har behandlet en anke over en dom i et søksmål fra en privatkunde mot Nordea vedrørende avtale om valutalån. Bakgrunnen var at saksøker i forbindelse med et eiendomskjøp i Frankrike i 2008, hadde inngått avtale med banken om et valutalån. Lånet var knyttet opp mot sveitsiske franc. I ettertid økte kursen på sveitserfranc betydelig sammenholdt med både norske kroner og Euro og kunden ble sittende med et betydelig tap.

Kunden vant i tingretten frem med at avtalen om valutalån var i strid med avtaleloven § 36 pga. mangelfulle opplysninger og rådgivning. Banken ble på dette grunnlag ilagt erstatningsplikt. Prinsipalt for lagmannsretten ble det igjen anført at avtalen var ugyldig etter avtaleloven § 36, subsidiært at forpliktelsen måtte lempes etter finansavtaleloven § 47, og atter subsidiært at det var grunnlag erstatning på ulovfestet grunnlag.

Lagmannsretten har i sin avgjørelse lagt til grunn at valutalånet ble inngått på kundens initiativ og at det ble gitt betydelig informasjon om risikoen ved valutalån. Det var heller ikke forhold som tilsa at banken skulle frarådet kunden fra å inngå avtalen iht. finansavtaleloven § 47 og det var således ikke grunnlag for erstatningsplikt.  

Saken er tidligligere behandlet i Finansklagenemnda Bank som kom til samme resultat som lagmannsretten. Høyesterett har 13.06.18 avvist å ta saken inn til ankebehandling.

Sunnmøte tingrett mente Nordea selv burde ha vurdert valutalånet som uegnet for ekteparet gitt deres situasjon, og at banken dermed har brutt frarådingsplikten i finansavtalelovens paragraf 47.

(Mappet 20.6.17)

(Oppdatert 12.8.18)

Rettskraftig dom 

boliglånsdirektivet (direktiv 2014/17/EU) vedrørende krav til tillatelser mv. ved formidling av boliglån

lånebasert folkefinansiering

Brev fra Finanstilsynet datert 04.06.2019 ref 18/12776 publisert 14.06.2019 på Finanstilsynets sin side 

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet forslag til regler som gjennomfører deler av boliglånsdirektivet (direktiv 2014/17/EU) vedrørende krav til tillatelser mv. ved formidling av boliglån. Finanstilsynet foreslår en ny lov om låneformidling som innebærer krav til tillatelse mv. for formidling av alle typer lån fra finansforetak til forbrukere. Boliglånsdirektivet stiller krav om tillatelse, ansvarsforsikring og kompetanse for alle som formidler boliglån. Finanstilsynet foreslår en ny lov om låneformidling som gjelder alle låneformidlere. Reglene forslås å få anvendelse for både finansagenter og finansmeglere. Låneformidlingsforetak er i dag underlagt registreringsplikt i Finanstilsynets register over registrerte låneformidlere.  Agenter skal registreres hos finansforetakene de er agent for.

Finanstilsynet foreslo i desember egne regler for plattformer for lånebasert folkefinansiering av lån til næringsdrivende. Det ble samtidig foreslått et forbud mot formidling av lån til forbrukere fra andre enn finansforetak. Forslaget vedrørende folkefinansiering av lån til næringsdrivende er nå på høring, mens Finansdepartementet har varslet at det skal settes ned en arbeidsgruppe for å vurdere folkefinansiering av lån til forbrukere. Finanstilsynet anbefaler at regelverksforslaget vedrørende lånebasert folkefinansiering samordnes med forslaget til lov om låneformidling.                                                                  Mappet 07.10.2019

Fra 1. juli 2019 vil to gjeldsinformasjonsforetak være i full drift i Norge.

Gjeldsinformasjonsforetakene gir oversikt over usikret gjeld, dvs. forbrukslån og kredittkortgjeld.

• Norskgjeld.no (eid av Finans Norge)
• Gjeldsregisteret.com (eid av Evry)
• Experian har fått konsesjon, men har foreløpig ikke lansert noen tjeneste

Bankene har frist til 1. juli med å levere informasjon til gjeldsregistrene

Forbrukslån - tematilsyn 

Finanstilsynet publiserte10.05.19 en samlerapport fra stedlig tilsyn med seks banker som har forbrukslån som sentralt virksomhetsområde. Formålet med tilsynene var bl.a. å kartlegge bankenes etterlevelse av finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån som ble innført i juni 2017

I sin oppsummering viser tilsynet til at flere av bankene ikke hadde, eller først nylig har, tilpasset seg viktige bestemmelser i retningslinjene. Tilsynene påpeker dessuten at bankene ved vurdering av betjeningsevne ikke tok hensyn til alle relevante utgifter eller undervurderte utgiftene, slik at kunder som i henhold til retningslinjene ikke burde fått forbrukslån, likevel fikk innvilget lån. I tillegg har flere banker underveis i søknadsprosessen tilbudt kundene høyere lån enn de opprinnelig hadde søkt om. Finanstilsynet mener en slik praksis strider mot finansforetaksloven § 13-5 om god forretningsskikk.

Under de stedlige tilsynene ble også bankenes etterlevelse av hvitvaskingsregelverket vurdert. I noen av bankene var denne til dels svært mangelfull. Finanstilsynet opplyser at de gjennom tilsynsvirksomhet fortsatt vil ha stor oppmerksomhet rettet mot banker som opererer innen forbrukslånssegmentet. Finanstilsynet vil også innhente kvartalsvis rapportering av etterlevelsen av den nye forskriften Mappet 07.10.2019

Finanstilsynet publiserte 25.04.19 rundskriv 5/2019 om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån

Finansrett 79 2019 

Finanstilsynet publiserte 25.04.19 rundskriv 5/2019 om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån. Rundskrivet erstatter tidligere rundskriv 5/2017, se Finansrett nr. 71 pkt. 17-18. I rundskrivet gis noen kommentarer til forståelsen av bestemmelsene i ny forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån, som ble fastsatt 12.02.19, se Finansrett nr. 78 pkt. 15. I tillegg fastsettes krav til rapportering til Finanstilsynet av bruken av fleksibilitetsbestemmelsen i forskriftens § 8.

Rundskrivet avklarer forståelsen av begrepene «usikret kreditt», «rente- og kostnadsfri kreditt» og «midlertidig forverring av kundens betjeningsevne». Videre gis det merknader til hvordan kundens betjeningsevne skal beregnes og hvordan rammekreditter skal behandles i henhold til forskriften. Rundskrivet søker også å avklare en rekke problemstillinger knyttet til refinansiering og fleksibilitet.

Finanstilsynet understreker at de vil følge opp etterlevelsen av forskriften gjennom stedlige tilsyn, ved innhenting av styrerapportene på ad hoc-basis og ved å etablere kvartalsvis rapportering fra de største tilbyderne av forbrukslån i det norske markedet    Mappet 07.10.2019

I Finansmarkedsmeldingen 2019, jf. pkt. 16-17 gis i pkt. 4 en bred omtale av ulike myndighetstiltak for å begrense forbrukslån. Et mulig, men inngripende, tiltak er såkalt rentetak.

Finansrett 79 2019 

I Finansmarkedsmeldingen 2019, jf. pkt. 16-17 gis i pkt. 4 en bred omtale av ulike myndighetstiltak for å begrense forbrukslån. Et mulig, men inngripende, tiltak er såkalt rentetak. Det er en form for prisregulering av kreditt, der det settes en grense for hvor høy nominell eller effektiv rente et lån kan ha. I noen land har man i tillegg kombinert dette med et tak på de samlede kostnadene ved lånet (kostnadstak). Rentetak ble også drøftet i Finansmarkedsmeldingen 2018, hvor Stortinget i den etterfølgende debatten, ba om ytterligere utredning av saken.  

Omtalen har bakgrunn i en utredning fra Finanstilsynet som ble sendt departementet ved brev 04.04.19. I utredningen vises det bl.a. til at et tak kan påvirke prisingen av lån som i utgangspunktet har en rente under taket, ved at disse heves slik at de nærmer seg taket. Svakt informerte kunder kan oppfatte lånerenten som rimelig så lenge den ligger under myndighetenes «godkjente» nivå. Dette kan føre til økte renter på samlede forbrukslån. Samtidig vises det til at utbredelsen av smålån – hvor dette kan ha en effekt pga. kort løpetid og høy rente - er beskjedent i det norske markedet. Finansdepartementet konkluderer – i likhet med Finanstilsynet - at det ikke bør innføres et rentetak eller kostnadstak for forbrukslån i Norge nå. Det legges særlig vekt på at tiltakene ikke vil være tilstrekkelig treffsikre til å forsvare faren for uønskede konsekvenser, slik det norske markedet ser ut i dag                      Mappet 07.10.2019

Forskrift av 14.12.16 nr. 1581 (boliglånsforskriften) er tidsbegrenset og utløper 31.12.19.

Finansrett 79 2019 

Forskrift av 14.12.16 nr. 1581 (boliglånsforskriften) er tidsbegrenset og utløper 31.12.19. Forskriften er gitt med rettslig grunnlag i finansforetaksloven § 1-7 og setter krav til lån som finansforetak yter med pant i bolig, Forskriften ble innført da norske myndigheter anser gjeldsbelastningen i husholdningene som den mest alvorlige sårbarheten i det norske finansielle systemet, noe som også er en sentral begrunnelse for flere andre regulatoriske tiltak.

Forskriften ble sist revidert i juni 2018. Finans Norge ga i høringsrunden da uttrykk for forståelse for myndighetenes bekymring, men anførte et prinsipielt syn om at kredittvurderinger og utlånspraksis fullt ut bør være bankenes eget ansvar. Samtidig ble det vektlagt at forskriftens negative virkninger dempes med en tidsavgrenset regulering og en vesentlig fleksibilitetskvote,

Finansdepartementet ba i brev 03.06.19 Finanstilsynet vurdere om boliglånsforskriften bør videreføres/revideres, herunder i lys av nye den nye forskriften om utlånspraksis for forbrukslån, Mappet 07.10.2019

Krav til utlånspraksis for salgspantlån til forbrukere 

Finansrett 79 2019

Finanstilsynet sendte 26.04.19 brev til norske finansforetak og utenlandske finansforetak med virksomhet i Norge med orientering om at Finanstilsynet skjerper kravene til utlånspraksis for salgspantlån til forbrukere. I brevet – som er adressert til foretakenes styrer – pålegges styrene å kontrollere at finansforetaket etterlever lov- og forskriftsbestemmelser for salgspantlån og at praksisen er innenfor hva som anses som god forretningsskikk. Finanstilsynet skjerper kravene til vurdering av betjeningsevne, belåningsgrad og avdragsbetaling. Det fremgår av brevet at finansforetakene ikke bør gi salgspantlån med løpetid lenger enn fem år, med begrunnelsen at salgspant bortfaller etter senest fem år etter overlevering, jf. panteloven § 3-21 første ledd. Finanstilsynet minner om kravet til minste kontantinnsats på 35 %, jf. forskrift om kredittavtaler § 15 som er gitt med rettslig grunnlag i finansavtaleloven § 56 b.

Finans Norge er i dialog med Finanstilsynet om forståelsen av kravet til løpetid etter panteloven § 3-21 og avgrensningen mot forskrift om kredittavtaler § 15. Sistnevnte bestemmelse gjelder kun visse formidlede lån til forbrukere og ikke der forbrukeren skaffer seg inntil 100 prosent finansering på annen måte. Virkeområdet er beskrevet i forarbeidene til finansavtaleloven 56 b som kom inn i loven i 2010 ifb. med gjennomføringen av forbrukerkredittdirektivet (direktiv 2008/48EF), se Finansrett nr. 43 pkt. 22-23. Bestemmelsen videreførte en tilsvarende avgrensning i den nå opphevede kredittkjøpsloven (§ 7) fra 1985, se Prop. 65 L (2009-2010) om endringer i finansavtaleloven, s. 225                                                                                                                                      Mappet 07.10.2019

Finanstilsynet foreslår å stramme inn boliglånsforskriften. 

Finansdepartementet fastsatte 19. juni 2018 ny forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig. Forskriften trådte i kraft 1. juli 2018 og gjelder fram til 31. desember 2019.

I brev datert 3. juni 2019 ber departementet Finanstilsynet om å vurdere utviklingen i husholdningenes gjeld og i boligprisene, og hvordan boliglånsforskriften har påvirket utviklingen. Det bes om en vurdering av hvordan forskriften har påvirket bankenes utlånspraksis og hvilke virkninger de særskilte kravene i Oslo har hatt. Det bes også om en redegjørelse for bankenes bruk av fleksibilitetskvoten, og en vurdering av hvordan ulike grupper av befolkningen, for eksempel ulike alders- og inntektsgrupper, påvirkes av de ulike kravene i forskriften. Departementet ber Finanstilsynet vurdere om boliglånsforskriften bør videreføres, og i så fall om det er grunnlag for å justere enkeltelementer i forskriften. Herunder bes det om en vurdering av behovet for justeringer i forskriftens ordlyd i lys av forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån. Et eventuelt forslag om å videreføre regulering av utlån med pant i bolig bes utformet som et høringsnotat i tråd med utredningsinstruksen. Finanstilsynet har innhentet vurderinger og faktagrunnlag fra Norges Bank i arbeidet. Norges Banks brev av 16. august 2019 er vedlagt høringsnotatet. Høringsfrist 22. oktober 2019.              Mappet 11.10.2019

Høringsfrist 22. oktober 2019.

Finans Norge Rundskriv nr 15/2019 Rundskriv om finansagenter og markedsføring av kreditt – bruk av white labels mv

Rundskriv om finansagenter og markedsføring av kreditt – bruk av white labels mv

Finanstilsynet publiserte 10.05.19 rundskriv som omhandler finansagenters forhold til finansforetaksloven, hvilke oppgaver finansagenter kan utøve, register over finansagenter samt finansagenters bruk av under agenter. Etter dialog med Finanstilsynet sendte Forbrukertilsynet 10.10.19 orienteringsbrev til finansagenter i markedet for forbrukslån. Bakgrunnen for brevet er utviklingen i bruk av white labels og affiliates fra agenter, kredittytere og formidlere. Etter publiseringen av Finanstilsynets rundskriv har Finans Norge mottatt flere spørsmål om forståelsen av skrivet. Forbrukertilsynet har bedt Finans Norge distribuere orienteringsbrevet og det er varslet tilsyn. Rundskrivet og orienteringsbrevet hører tett sammen og bør derfor leses i sammenheng. Det anbefales at foretakene gjennomgår all markedsføring, inkludert markedsføring via tredjeparter. Finans Norge vil minne om at finansforetakenes har ansvar for all markedsføring av selskap og produkter, inkludert finansagentens virksomhet for foretaket.

Skrivet oppklarer problemstillinger om finansagenters bruk av underagenter. I tillegg går det inn på finansforetakets adgang til å bruke white labels i annen markedsføring av kreditt.

                                                                                                                                                                            Mappet 05.12.2019

Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften)

Finansdepartementet har i dag fastsatt en ny boliglånsforskrift som trer i kraft 1. januar 2020. Kravene i dagens boliglånsforskrift videreføres i den nye forskriften som skal gjelde frem til 31. desember 2020.

Fastsatt 15. november 2019 

Forskriften trer i kraft 1. januar 2020, og skal gjelde til og med 31. desember 2020.                                            Mappet 05.12.2019

Finansdepartementet fastsatte 15.11.19 ny boliglånsforskrift som trer i kraft 01.01.20 og som skal gjelde frem til 31.12.20

Finansrett nr 81 2019 

Den nye forskriften erstatter gjeldende boliglånsforskrift (forskrift 19.06.18 nr. 906) Både den nye og den gamle forskriften er hjemlet i finansforetaksloven § 1-7.

Forskriften innebærer videreføring av de generelle kravene til beregning av bl.a. betjeningsevne (§ 3), gjeldsgrad (§ 4), belåningsgrad (§ 5) og bankenes fleksibilitetskvote på hhv. 8 prosent i Oslo og 10 prosent i resten av landet (§ 8).                      Mappet 20.12.2019

trer i kraft 01.01.20 og som skal gjelde frem til 31.12.20

Boliglånsforskriften - medlåntakerbegrepet 

Finansrett nr 81 2019 

Flere av Finans Norges medlemsforetak har den siste tiden erfart at Finanstilsynet stiller som betingelse for å medregne medlåntakers økonomi i beregning av gjeldsgrad og betjeningsevne, at medlåntaker enten må inngå i samme husholdning som låntaker eller være medeier av boligen. Finans Norge mente at dette i realiteten er en kraftig innstramning, og anmodet derfor Finansdepartementet om å avklare hvordan forskriften skal tolkes i situasjoner med flere låntakere. Dette gjelder især vedrørende medlåntakere som ikke bor i boligen og/eller ikke er medeier.

Finansdepartementet har i ettertid avklart dette, både i en pressemelding samt i en publisering på sine nettsider. Departementet mener at bankene kan se låntakerne samlet i vurderingen av gjeldsgrad og betjeningsevne, og deler dermed ikke Finanstilsynets forståelse. Samtidig understreker departementet bankenes ansvar for å gjøre selvstendige vurderinger av låntakerne. Mappet 20.12.2019 

Rundskriv 13/2019 Finanstilsynet datert 20.12.2019

Krav til nye utlån med pant i bolig

Finansdepartementet fastsatte 15. november 2019 en ny forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften). Forskriften vil tre i kraft 1. januar 2020, og den erstatter den forrige boliglånsforskriften fra 19. juni 2018. Dette rundskrivet erstatter Finanstilsynets rundskriv 2/2018. Finansdepartementet har publisert enkelte presiseringer til bestemmelsene i boliglånsforskriften. Finansforetakene må tilpasse de interne kredittrutinene sine til kravene som blir stilt i boliglånsforskriften.

Finanstilsynet gir i rundskrivet noen kommentarer til forskriften.                                                                        Mappet 20.12.2019

Gjennomføring av boliglånsdirektivet 

Finansdepartementet sendte 05.07.19 på høring et forslag til gjennomføring av deler av boliglånsdirektivet (2014/17/EU) i norsk rett ut.

Finansrett 80, 2019

Forslaget omfatter de deler av direktivet som ikke er dekket av Justisdepartementets arbeid med ny finansavtalelov, dvs. de offentligrettslige delene av boliglånsdirektivet knyttet til låneformidling. 

I forslaget går Finanstilsynet lenger enn bare å foreslå en gjennomføring av boliglånsdirektivet som regulerer formidling av boliglån til forbrukere. Det foreslås at en ny lov om låneformidling skal gjelde alle låneformidlere, dvs. både uavhengige låneformidlere (finansmeglere) og finansagenter som representerer ett eller flere finansforetak. Forslaget omfatter all formidling av lån til forbrukere, også formidling av forbrukslån og salgspantelån.

Forslaget innebærer at alle låneformidlere i utgangspunktet skal ha tillatelse for å drive sin virksomhet, men Finanstilsynet skal ha hjemmel til å unnta grupper av formidlere fra en eller flere bestemmelser i loven. Kravet om tillatelse omfatter ikke finansagenter som er agent for bare ett finansforetak. I slike tilfeller skal agentforholdet bare registreres. Forbudet mot at finansagentforetak kan ha underagenter opprettholdes, se Finansrett nr. 79 pkt. 21. Finanstilsynet foreslår at det ikke skal åpnes for inngåelse av låneavtaler på kredittgivers vegne da dette vil være en utkontraktering av kjerneoppgave.                                  Mappet 17012020

Høringsfrist 01.10.2019

salgspantlån til norske og utenlandske finansforetak med virksomhet i Norge

Brev fra Finanstilsynet

Finansrett 80, 2019 

Finanstilsynet sendte 26.04.19 et brev om salgspantlån til norske og utenlandske finansforetak med virksomhet i Norge, se Finansrett nr. 79 pkt. 23. I brevet orienterte Finanstilsynet om at de skjerper kravene til utlånspraksis for salgspantlån til forbrukere. Finans Norge og Finansieringsselskapenes Forening (FinFo) har i ettertid vært i dialog med Finanstilsynet om kravene i brevet, ettersom finansnæringen er uenig i flere av føringene som gis.

De to organisasjonene sendte 28.06.19 Finanstilsynet et oppsummerende brev etter oppfordring fra tilsynet. I brevet vises det til at man bl.a. er uenig i at panteloven § 3-21 gir hjemmel for å stille krav til fem års nedbetalingstid for salgspantlån. Det vises bl.a. til at det følger av forarbeidene og Skoghøys kommentarutgave til loven at § 3-21 første ledd ikke er til hinder for å gi lån med lengre løpetid enn 5 år. Finans Norge og FinFo legger til grunn at finansforetakenes plikt til å etterleve føringen om maksimalt 5 års løpetid på salgspantsikrede lån til forbrukere må tolkes i lys av at føringen mangler hjemmel i lov.

Når det gjelder kravet til 35 % kontantinnsats følger det av forarbeidene til finansavtaleloven § 56 b at denne kun gjelder ved visse typer formidlede lån i forbrukerforhold. Finanstilsynet har i etterkant presisert at man med brevet i april ikke har ment å gjøre noen endring i den rettstilstanden som følger av forarbeidene til finansavtaleloven § 56 b.                              Mappet 17012020

Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/17/ЕU av 4. februar 2014 om forbrukerkredittavtaler relatert til fast eiendom til boligformåll og om endring av direktiv 2008/48/EF og 2013/36/EU og forordning (EU) nr. 1093/2010

EU-direktivet fra 2014 skal gi forbrukerne bedre beskyttelse i forbindelse med boliglån gjennom robuste regler om reklame, pre-kontraktuelle informasjon, råd, vurdering av kredittverdighet og tidlig nedbetaling. Ved innføring av et europeisk standardisert faktaark skal forbrukerne gis bedre mulighet til å sammenligne boliglån fra ulike tilbydere. Direktivet skal også skape et mer effektivt og konkurransedyktig indre marked for boliglån ved å skape like konkurransevilkår for alle aktører og gjøre grensekryssende virksomhet enklere. Medlemslandene hadde frist 21. mars 2016 til å gjennomføre regelverket i nasjonal rett. EØS-komiteen gjorde i 8. mai 2019 vedtak om innlemming av direktivet i EØS-avtalen. Vedtaket krever parlaments­godkjenning i Norge, Island og Liechtenstein før det kan tre i kraft.

Ikke i kraft

Midlertidig økt fleksibilitet i boliglånsforskriften 

Kilde: Finanstilsynet

Finansdepartementet har 23. mars 2020 vedtatt å øke fleksibilitetskvoten i boliglånsforskriften til 20 prosent.

Endringen gjelder for 2. kvartal 2020, men kan bli forlenget. Departementet presiserer at bankene kan innvilge utsettelse for renter og avdrag i inntil seks måneder, uten at dette regnes som et nytt lån etter boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften.

Finanstilsynet understreker at foretakene må påse at kundens interesser ivaretas og at kunden gis utfyllende informasjon om kostnader og betingelser som følger av eventuelle endringer i betalingsplanen.                                                    Mappet 17.04.2020

Finanstilsynet publiserte 20.12.19 rundskriv 13/2019 om krav til nye utlån med pant i bolig.

Bakgrunnen for publiseringen er ny forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig (boliglånsforskriften),

Rundskrivet erstatter Finanstilsynets rundskriv 2/2018.

Finansrett nr. 82 

I rundskrivet avklarer Finanstilsynet enkelte problemstillinger knyttet til boliglånsforskriften. Det presiseres at forskriften ikke er til hinder for å se låntakernes økonomi samlet i vurderingen av betjeningsevne og gjeldsgrad. Når det gjelder betjeningsevne legger Finanstilsynet til grunn at det må innhentes informasjon om alle gjeldsposter og rente- og avdragsvilkår i de enkelte låneavtalene, med mindre gjeldsposten er uvesentlig for en samlet vurdering av betjeningsevne. Det gir også enkelte presiseringer knyttet til intern overvåking, herunder at forskriften også omfatter at betingelsene i etablerte lån blir endret.

Videre må finansforetaket utforme styrerapporteringen slik at styret kan kontrollere at utlånsvirksomheten er i samsvar med kravene i forskriften og foretakets interne rammer og retningslinjer. Finanstilsynet forutsetter at styrerapporten foreligger senest innen utgangen av den påfølgende måneden etter hvert kvartal.                                                                          Mappet 17.04.2020

Forskrift om endring i forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån

Midlertidig unntak fra forbrukslånsforskriften for små, kortsiktige lån med lav rente

Finansdepartementet har 30.04 fastsatt en forskrift som på nærmere angitte vilkår gir unntak fra kravene i forbrukslånsforskriften for lån til personer som venter på utbetaling av dagpenger fra NAV.

Selv om NAV siden slutten av mars har adgang til å forskuttere utbetaling av dagpenger, kan det likevel være enkeltpersoner som vil ha nytte av slike lån som kortsiktig hjelp i en krevende situasjon. Unntaket vil gjelde frem til 30. juni.

For at lånet skal kunne unntas kravene i forskriften, stilles det som vilkår at den årlige renten på lånet er 5 prosent eller lavere, at lånebeløpet utgjør 45 ganger dagpenger eller et lavere beløp, og at lånet skal innfris samtidig med utbetaling av dagpenger fra NAV.

                                                                                                                                                                          Mappet 04.08.2020

I kraft 

Forbrukertilsynet veiledning om markedsføring av kreditt

Forbrukertilsynet har samlet regelverket i forskriften fra 2017 i en ny veiledning for å gjøre det enklere for næringsdrivende å vite hva som kreves av dem. Forskriften regulerer hvilken oppmerksomhetsverdi næringsdrivende kan gi bestemte opplysninger i kredittmarkedsføringen, og krever blant annet at opplysningene om kostnadene skal være like fremtredende som fordelene ved kreditten. Forbrukertilsynet ser at det er mange aktører som fortsatt ikke følger kravene i forskriften, og lanserer derfor denne veiledningen for å tydeliggjøre regelverket og gjøre det enklere for aktørene å holde seg innenfor loven.                                     Mappet 04.08.2020

Finanstilsynet har i brev til Finansdepartementet gitt råd om at de midlertidige høye fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften ikke videreføres i fjerde kvartal.

Kilde: Finanstilsynet

Basert på råd fra Finanstilsynet besluttet Finansdepartementet 23. mars 2020 en midlertidig økning i fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften til 20 prosent i andre kvartal, som ett av flere tiltak for å begrense de negative virkningene på norsk økonomi av koronapandemien. Departementet besluttet 11. juni å videreføre de midlertidige økte fleksibilitetskvotene ut tredje kvartal 2020.

Husholdningenes etterspørsel etter lån er redusert de siste årene, men har holdt seg oppe så langt i år til tross for koronakrisen. Med et svært lavt rentenivå er det fare for at boligprisene og husholdningsgjelden vil kunne øke ytterligere fra et allerede høyt nivå. Det vil øke faren for finansiell ustabilitet i norsk økonomi i årene framover.

Etter Finanstilsynets vurdering er det ikke behov for å videreføre de midlertidig høye fleksibilitetskvotene etter tredje kvartal 2020. Med høy aktivitet i boligmarkedet og betydelige låneopptak, gir de ordinære fleksibilitetskvotene bankene gode muligheter til å innvilge søknader om nye låneavtaler med endrede nedbetalingsplaner.

Boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften utløper 31. desember 2020. Finansdepartementet ber i brev 24. april 2020 Finanstilsynet innen 28. september vurdere om hensynet til finansiell stabilitet tilsier at gjeldende forskriftsregulering av bankenes utlånspraksis bør videreføres, og å utforme et eventuelt forslag om å videreføre reguleringen som et høringsnotat. Finanstilsynet vil komme tilbake til dette i eget brev.

Finanstilsynet foreslår ny utlånsforskrift

Kilde: Finanstilsynet

Finanstilsynet har i 28.09.202.0 sendt Finansdepartementet et høringsnotat med forslag om en ny utlånsforskrift.

Den foreslåtte forskriften skal erstatte boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften og omfatter alle lån fra finansforetak til privatpersoner. Det foreslås at maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt ved yting av nye lån. Fleksibilitetskvoten for boliglån foreslås redusert fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent. Det foreslås ingen fleksibilitetskvote for øvrige lån.                                                                                                                                     Mappet 28.09.2020

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) publiserte 29. mai 2020 retningslinjer for innvilgning og overvåking av lån

EBA/GL/2020/06

Kilde: Finanstilsynet 

Hovedformålet med retningslinjene er å bedre finansforetakenes prosesser, styring og kontroll knyttet til kredittinnvilgelse og overvåking av lån, og på den måten bidra til å redusere kredittrisiko og å øke robustheten til europeiske finansforetak. Retningslinjene skal også bidra til å styrke forbrukervernet samt styrke foretakenes oppmerksomhet om bærekraft og antihvitvasking.

Retningslinjene dekker følgende hovedområder:

• Styring og kontroll av kredittrisiko
• Bevilgning av lån
• Risikoprising
• Verdsettelse av eiendom som sikkerhet for lån
• Overvåking av lån                                                                                                                     Mappet 28.09.2020

Retningslinjene gjelder fra og med 30. juni 2021. Finanstilsynet har bekreftet til EBA at Norge vil følge retningslinjene når de trer i kraft.

Finansdepartementet har 11.09.2020 besluttet at de midlertidige endringene i boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften ikke vil bli videreført etter tredje kvartal. Fleksibilitetskvotene i boliglånsforskriften settes da til de opprinnelige nivåene på 10 prosent generelt og 8 prosent for Oslo.

Kilde: Finans Norge 

Mappet 28.09.2020

Finansdepartementet opplyste i en nyhetsmelding 09.12.20 at regjeringen vil videreføre de fleste kravene til boliglån og forbrukslån. De slår imidlertid sammen boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften til en felles utlånsforskrift. Den nye forskriften vil gjelde i fire år til 31.12.24, men vil bli evaluert høsten 2022.

Kilde: Finansrett nr. 85 2020

Departementet følger dermed ikke opp Finanstilsynets forslag til innstramming av boliglånsforskriften, Se Finansrett nr. 83 okt. 13 og nr. 84 pkt. 9, se også pkt. 12. Departementet har lagt til grunn at dagens forskrifter fungerer godt og at det derfor ikke er grunn til å stramme inn. Spesielt ikke nå som mange opplever økt usikkerhet om sin økonomiske fremtid.

Departementet har også lagt vekt på at fleksibilitetskvoten gir bankene rom til å utøve godt bankhåndverk også når kunder ikke oppfyller alle kravene i forskriften. Dette er spesielt viktig av hensyn til førstegangskjøpere med god betalingsevne, men begrenset egenkapital.

Forskriften inneholder en bestemmelse som gjelder restrukturering av gjeld i form av omstartslån. Endringen gir banken mulighet til å gjøre unntak for forskriftens krav til inntekt og rentestresstesting av betalingsevne ved denne typen lån.  

Departementet har ikke utvidet forskriften til å gjelde lån med annet pant enn bolig (bl.a. salgspantelån). Dette vil imidlertid bli vurdert på nytt ved evalueringen i 2022.                                                                                                                      Mappet 29.01.2021

Gjeldertil 31.12.2024 evalueres høsten 2022.

Utlånspraksis for boliglån og forbrukslån 

Rundskriv 1/2021 - 0.01.2021

Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2020 en ny forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften). Forskriften trådte i kraft 1. januar 2021, og erstatter boliglånsforskriften fra 15. november 2019 og forbrukslånsforskriften fra 12. februar 2019.

Dette rundskrivet erstatter Finanstilsynets rundskriv 5/2019 og rundskriv 13/2019.

Finansforetakene må tilpasse de interne kredittrutinene sine til kravene som blir stilt i utlånsforskriften.

Finanstilsynet publiserte 20.01.21 rundskriv 1/2021 med Finanstilsynets retningslinjer for utlånspraksis for boliglån og forbrukslån.

Kilde: Finansrett nr 86 2021 

Finanstilsynet publiserte 20.01.21 rundskriv 1/2021 med Finanstilsynets retningslinjer for utlånspraksis for boliglån og forbrukslån. Rundskrivet erstatter tidligere rundskriv 5/2019 og 13/2019, se Finansrett nr. 79 pkt. 17. I rundskrivet gis kommentarer til forståelsen av bestemmelsene i ny forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften) som trådte i kraft 01.01.21, se Finansrett nr. 85 pkt. 12.

Rundskrivet avklarer forståelsen av begrepene «innvilgede lån» og «innvilgede forbrukslån» i forskriften §§ 12 og 15. Videre gis det merknader til hvordan kundens betjeningsevne skal beregnes og hvordan avdrag skal behandles i henhold til forskriften. Rundskrivet søker også å avklare en rekke problemstillinger knyttet til refinansiering og restrukturering. Finanstilsynet understreker at de vil følge opp etterlevelsen av forskriften gjennom stedlige tilsyn, ved innhenting av styrerapportene på ad hoc-basis og ved å etablere kvartalsvis rapportering fra de største tilbyderne av boliglån og forbrukslån i det norske markedet.

Mappet 26 03 2021

Høring om gjennomgang av direktivet igangsatt av Kommisjonen 22.11.2021 med frist 28.2.2022.

Kilde: Europalov uke 47/2021

Høring om gjennomgang av direktivet igangsatt av Kommisjonen 22.11.2021 med frist 28.2.2022.
EU-direktivet fra 2014 gir forbrukerne bedre beskyttelse i forbindelse med boliglån gjennom robuste regler om reklame, pre-kontraktuelle informasjon, råd, vurdering av kredittverdighet og tidlig nedbetaling. Ved innføring av et europeisk standardisert faktaark har forbrukerne fått bedre mulighet til å sammenligne boliglån fra ulike tilbydere. Direktivet sikrer også et mer effektivt og konkurransedyktig indre marked for boliglån ved å skape like konkurransevilkår for alle aktører og gjøre grensekryssende virksomhet enklere. EØS-komiteen gjorde i 2019 vedtak om innlemming av direktivet i EØS-avtalen.

Mappet 14.12.2021

Høringsfrist 28.02.2022

Rundskriv Praksis for lån til forbrukere publisert 19. desember dokumentnummer 6/2022

Finansdepartementet fastsatte 9. desember 2022 forskrift om endringer i forskrift 9. desember 2020 nr. 2648 om finansforetakenes utlånspraksis (utlånsforskriften). Forskriften trer i kraft 1. januar 2023.

Nytt rundskriv som erstatter Finanstilsynets rundskriv 1/2021.

Finansforetakene må tilpasse de interne kredittrutinene sine til kravene som blir stilt i utlånsforskriften.

Prop. 40 L (2018 - 2019) Endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto) 

Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen foreslås det endringer i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) om at arbeidstakere i innskuddspensjonsordninger skal samle sine pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold og tidligere individuell sparing på én pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning (egen pensjonskonto). Formålet med en slik regel er å bidra til at pensjonsmidlene i innskuddspensjonsordninger forvaltes mer effektivt, slik at det blir mest mulig pensjon for en gitt innbetaling, og at arbeidstaker skal få bedre oversikt over sin egen pensjonsopptjening.

Det foreslås at arbeidstaker som i dag skal betale for forvaltning av tidligere oppsparte midler, mens arbeidsgiver som i dag skal betale for forvaltning av midler som arbeidstaker har opptjent i nåværende arbeidsforhold. Etter forslaget skal kostnader til administrasjon av ordningen betales av arbeidsgiver. Ved å samle pensjonsmidlene på én konto vil arbeidstaker kunne spare kostnader til forvaltning og administrasjon av flere små pensjonskapitalbevis.

Det foreslås at pensjonskapitalbevis skal samles på egen pensjonskonto i arbeidsgivers pensjonsordning med mindre arbeidstaker reserverer seg mot dette. Arbeidstaker skal kunne velge å flytte både sin tidligere og nåværende pensjonsopptjening til en annen leverandør enn arbeidsgivers leverandør (selvvalgt leverandør). Arbeidstaker skal også kunne velge å beholde sine pensjonskapitalbevis, slik at disse fortsatt forvaltes adskilt fra pensjonskapitalen som opptjenes i nåværende arbeidsforhold.

Det foreslås også å oppheve regelen om at arbeidstaker må ha vært ansatt i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg sin opptjente pensjonskapital. Arbeidstaker vil da få med seg sin opptjente pensjonskapital på tidspunktet for fratredelsen uavhengig av lengden på arbeidsforholdet.

Videre foreslås det en hjemmel i lov 10. april 2015 nr. 17 om finansforetak og finanskonsern til å gjennomføre lovvalgsregler som følger av direktiv 2001/24/EF om restrukturering og avvikling av kredittinstitusjoner i forskrift.

Loven er sanksjonert 03.05.2019 

Finansdepartementet har satt som mål at egen pensjonskonto skal tre i kraft i starten av 2021.  

Egen pensjonskonto 

Egen pensjonskonto – oppdatert ordliste

Arbeidsgruppe språkprosjektet har nå utarbeidet endelige definisjoner av termene: egen pensjonskonto, medlemstid og risikoreduserende tiltak. Disse er lagt inn i ordlisten på Finans Norges sider.                                                                                 Mappet 05.12.2019

Finansdepartementets høringsbrev datert 6. januar 2020

Formålet med de foreslåtte regelendringene er å legge til rette for bedre forvaltning av garanterte produkter, til fordel for kundene.

Kilde: Finans Norge 

Tiltakene som foreslås påvirker samtlige garanterte pensjonsprodukter i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser, herunder

• fripoliser, aktive ytelsesordninger i privat sektor og individuelle garanterte kontrakter
• offentlig/kommunal tjenestepensjon

                                                                                                                                                                    Mappet 17.04.2020

Forskrifter på høring 

Kilde: Finansrett nr. 83 

Finansdepartementet sendte 08.05.20 på høring utfyllende forskrifter til lov 3. mai 2019 nr. 14 om endringer i innskuddspensjonsloven mv. (egen pensjonskonto). Forslaget inneholder i tillegg to lovendringer av de vedtatte lovreglene om egen pensjonskonto.

I de utfyllende bestemmelsene foreslås det bl.a. regler om standardisert kompensasjon for forvaltningskostnader av den pensjonskapital medlemmet har opptjent i arbeidsforholdet for de tilfeller hvor egen pensjonskonto forvaltes hos selvvalgt leverandør. Videre foreslås det nærmere regler om at medlemmets reservasjon mot overføring av pensjonsmidler eller valg av selvvalgt leverandør også skal gjelde for fremtidige arbeidsforhold. Det er foreslått at noen pensjonskapitalbevis ikke skal overføres til egen pensjonskonto etter passivt samtykke. Dette gjelder pensjonskapitalbevis med garanti, pensjonskapitalbevis som er under utbetaling og pensjonskapitalbevis med særaldersgrenser.

Videre er det foreslått nærmere regler om informasjon som skal gis fra institusjon eller arbeidsgiver til medlemmet før pensjonsmidlene evt. overføres til egen pensjonskonto. Det foreslås også fastsatt i forskrift at nåværende (aktiv) og tidligere opptjening skal forvaltes likt og at det ikke skal være adgang til å ha ulike priser for forvaltning av aktiv og tidligere opptjening. I tillegg forslås det at gjeldende flytte- og oppgjørsfrist kortes ned til 10 virkedager, mot en måned i dag.

Før lovreglene om egen pensjonskonto kan settes i kraft må det fastsettes utfyllende forskrifter, og systemtekniske løsninger mv. må være på plass. Høringen gjelder utfyllende forskrifter som foreslås tatt inn i forskrift til innskuddspensjonsloven (forskrift av 22. desember 2000 nr. 1413). Det foreslås at lov- og forskriftsreglene om egen pensjonskonto trer i kraft 01.01.21, men at regler om digitalt førstevalg trer i kraft allerede fra 01.09.20.                                                                                                              Mappet 05.08.2020

Høringsfrist er 03.08.20.

Finansdepartementet vedtok 06.11.20 at lovreglene som innfører egen pensjonskonto skal settes i kraft 01.01.21. Departementet har også fastsatt forskriftsregler om egen pensjonskonto  samt en forskrift om overgangsregler (overgangsforskriften). Lovregler om digitalt førstevalg trådte i kraft 16.10.20.

Kilde: Finansrett 85 2020

Alle ansatte som har innskuddspensjon hos sin nåværende arbeidsgiver, vil automatisk få samlet pensjonskapitalbevis på sin egen pensjonskonto med mindre den ansatte reserverer seg mot dette. Det er etablert en bransjefelles infrastruktur, Pensjonskontoregisteret AS. Denne skal legge til rette for all nødvendig samhandling om egen pensjonskonto. Alle deltakende pensjonsleverandører vil i løpet av januar 2021 laste opp de avtaler som omfattes. I henhold til overgangsforskriftens § 1 første ledd kan de ansatte reservere seg eller gjøre andre valg om egen pensjonskonto fra 01.02.21. Reservasjoner kan gjøres i en reservasjonsløsning som utvikles i Norsk Pensjon. Samme sted kan den ansatte også velge å fremskynde overføring til egen pensjonskonto. Denne reservasjonsløsningen vil være tilgjengelig fra 01.02.21.

Etter innskuddspensjonsloven § 3-6 har den ansatte en frist på tre måneder til å reservere seg mot overføring. Fristen løper fra det tidspunkt den ansatte har mottatt informasjon iht. lovens § 2-7 om bl.a. hvilke pensjonskapitalbevis som vil overføres automatisk til egen pensjonskonto. Overgangsforskriften fastsetter imidlertid at pensjonskapitalbevis utstedt før 01.01.21 har en felles reservasjonsfrist frem til 01.05.21.                                                                                                                                                          Mappet 29.01.2021

I kraft fra 01.01.2021

Forskrifter om egen pensjonskonto 

Finansdepartementet fastsatte 06.11.20 endringsforskrift til forskrift 22. desember 2000 nr. 1413 til lov av 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). De nye forskriftsreglene regulerer egen pensjonskonto. Forskriften trer i kraft 01.01.21, med unntak av § 1-4 om hjemmel for pensjonsleverandør til å innhente kontaktinformasjon, som trer i kraft umiddelbart.

Kilde: Finansrett 85 2020

• En lovhjemmel for pensjonsleverandør til å innhente kontaktinformasjon fra arbeidsgiver til de ansatte i foretaket 
• Utfyllende informasjonskrav,
• Særlige regler om pensjonskapitalbevis med særaldersgrense, årlig nullgaranti eller mer 
• Rett til å fremskynde overføring av pensjonskapitalbevis til egen pensjonskonto før utløpet av reservasjonsfristen 
• At ansatte som har valgt pensjonsleverandør selv får beregnet kostnadskompensasjon ut fra saldo på oppspart pensjonskapital og kostnadssats for standard forvaltning i arbeidsgivers pensjonsordning, og at den ansattes pensjonsleverandør har plikt til å utlevere informasjon til arbeidsgivers pensjonsleverandør som er nødvendig for at denne kan beregne kostnaden 
• Bestemmelse om at tidligere pensjonsopptjening skal forvaltes med samme investeringsvalg som pensjon under opptjening, og at den ansatte har krav på samme pris på forvaltning som bedriften
• Hjemmel for å lagre og tilgjengeliggjøre historiske data 

                                                                                                                                                              Mappet 29.01.2021

Forskriften trer i kraft 01.01.21, med unntak av § 1-4 om hjemmel for pensjonsleverandør til å innhente kontaktinformasjon, som trer i kraft umiddelbart.

Arbeids- og sosialdepartementet la 16.10.20 frem lovproposisjon, Prop. 13 L (2020-2021), med forslag om nye etterlatteytelser i folketrygden.

Kilde: Finansrett nr. 85 2020

Departementet foreslår at folketrygden fortsatt skal ha visse ytelser til etterlatte. Det foreslås imidlertid å forenkle dagens system ved å gå bort fra ytelser som i så stor grad som i dag er avledet av den avdødes tidligere inntekt og opptjening i folketrygden. Ytelsen til voksne skal innrettes slik at den i en avgrenset periode skal gi den etterlatte hjelp til omstilling til inntektsgivende arbeid, samtidig som det innføres aktivitetsplikt og krav til oppfølging, slik at den etterlatte får bistand til å gjennomføre omstillingen. 

Mappet 29.01.2021

Finansdepartementet mottok 15.12.2020 en utredning om sparing fra første krone i innskuddspensjonsordninger. I tillegg er det i utredningen sett på om ansatte under 20 år og ansatte som arbeider i under 20 prosent stilling, skal ha rett på medlemskap i alle typer tjenestepensjonsordninger. 

Kilde: Finansrett 85 2020

Arbeidsgruppen ble satt ned som en oppfølging av Granavolden-plattformen hvor det fremgår at regjeringen ville nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere spørsmålet om pensjonsopptjening fra første krone. I tillegg ba Stortinget i et anmodningsvedtak om at regjeringen satte ned et utvalg for å vurdere dette spørsmålet. Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har vært representert i arbeidsgruppen, og det har vært ulike synspunkter i arbeidsgruppen på de spørsmålene den har behandlet. Arbeidsgruppen har ikke kommet med noen felles tilrådning, men har utredet konsekvensene av ulike mulige endringer. Arbeidsgruppen har utarbeidet utkast til nødvendige lov- og forskriftsendringer for de ulike alternativene den har utredet. Rapporten berører mange aktører, også utover dem som har deltatt i arbeidsgruppen.

Finansdepartementet har sendt rapporten på høring.                                                                     Mappet 29.01.2021

Høringsfristen er satt til 19.03.21.

Bransjenorm for informasjon om egen pensjonskonto 

Kilde: Siste nytt fra Finans Norge 02.02.2021

Gjennom innføringen av egen pensjonskonto pålegges arbeidsgivere en omfattende informasjonsplikt overfor sine ansatte. Pensjonsleverandørene vil kunne bistå arbeidsgiver i å oppfylle denne informasjonsplikten, og Finans Norge har utarbeidet en bransjenorm for den informasjonen som pensjonsleverandørene gir.

– Med denne bransjenormen etablerer vi en felles praksis for informasjonen som pensjonsleverandørene gir

Normen omfatter både den informasjonen som pensjonsleverandørene er pålagt å gi, og informasjonen som pensjonsleverandørene gir på vegne av arbeidsgiver for å bistå arbeidsgiver i å oppfylle sin informasjonsplikt i henhold til lovverket.

– Målsettingen med en slik regulering er å sikre at alle kundene får tilstrekkelig, rettidig og nøytral informasjon om de konsekvenser som innføringen av egen pensjonskonto medfører. Dette vil gjøre det mulig for kundene å foreta informerte valg

Bransjenormen trer i kraft fra 1. februar 2021.

Gjennom innføringen av egen pensjonskonto fra 01.01.21 pålegges arbeidsgivere en omfattende informasjonsplikt overfor sine ansatte. Pensjonsleverandørene vil kunne bistå arbeidsgiver i å oppfylle denne informasjonsplikten, og Finans Norge har utarbeidet en bransjenorm for den informasjonen som pensjonsleverandørene gir.

Kilde: Finansrett 86 2021

Formålet med bransjenormen er å etablere en felles praksis for den informasjonen som pensjonsleverandørene gir. Dette gjelder både informasjonen som pensjonsleverandørene er pålagt å gi, og informasjon som pensjonsleverandørene gir på vegne av arbeidsgiver for å bistå arbeidsgiver i å oppfylle sin informasjonsplikt i henhold til lovverket om egen pensjonskonto. Målsettingen med en slik regulering er å sikre at alle kundene får tilstrekkelig, rettidig og nøytral informasjon om de konsekvenser som innføringen av egen pensjonskonto/samling av pensjonsavtaler på egen pensjonskonto medfører. Dette vil gjøre det mulig for kundene å foreta informerte valg. Pensjonsleverandørenes rådgivningsansvar reguleres ikke av bransjenormen.

Mappet 26.03.2021

Bransjenormen trådte i kraft 01.02.21.

 Prop. 22 L (2020-2021) om endringer i pensjonslovgivningen mv. (pensjon fra første krone og dag, garanterte pensjonsprodukter)

Kilde Finansrett 90  

Endringsloven gjorde endringer i foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven, forsikringsvirksomhetsloven, lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) og tjenestepensjonsloven. Endringene knytter seg til pensjon fra første krone og dag, kortere utbetalingstid for fripoliser og adgang for å kompensere kunder ved overgang til fripoliser med investeringsvalg, 

I kraft 01.01.2022